Eivind Torkjelson Lande: Skilnad mellom versjonar
→Eidsvollsmann: om bautaen |
utfylt litt |
||
| Line 2: | Line 2: | ||
'''[[Eivind Torkjelson Lande]]''' (døypt 1. januar 1759 i [[Årdal kyrkje]], [[Bygland]], død 9. mai 1833 same stad)<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9418&idx_id=9418&uid=ny&idx_side=-88 ''Bygland, Ministerialbok nr. A 1 (1725-1766)'', «Fødte og døpte 1759»]: No 1 ? 1 januar: Døbt udi Aardahls Kirke, Torkel Aasens søn. Nom: Eivend fadd. Karen Lan[de?] Christensdatter Gunder Lande.</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9424&idx_id=9424&uid=ny&idx_side=-116 ''Bygland, Ministerialbok nr. A 3 (1816-1841)'', «Døde og begravede 1833, side 227-228»]</ref> var gardbrukar i [[Grendi]], tømmermerkar og eidsvollsmann. | '''[[Eivind Torkjelson Lande]]''' (døypt 1. januar 1759 i [[Årdal kyrkje]], [[Bygland]], død 9. mai 1833 same stad)<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9418&idx_id=9418&uid=ny&idx_side=-88 ''Bygland, Ministerialbok nr. A 1 (1725-1766)'', «Fødte og døpte 1759»]: No 1 ? 1 januar: Døbt udi Aardahls Kirke, Torkel Aasens søn. Nom: Eivend fadd. Karen Lan[de?] Christensdatter Gunder Lande.</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9424&idx_id=9424&uid=ny&idx_side=-116 ''Bygland, Ministerialbok nr. A 3 (1816-1841)'', «Døde og begravede 1833, side 227-228»]</ref> var gardbrukar i [[Grendi]], tømmermerkar og eidsvollsmann. | ||
Han vart fødd på [[Åsen (Grendi)|Åsen]] | Han vart fødd på [[Åsen (Grendi)|Åsen]] og døypt, konfirmert og gravlagd i og frå kyrkja i Grendi. Det var små kår på garden, og Eivind måtte tidleg jobbe for føda. Før han blei vaksen heldt han seg i heradet, han drog litt nordover til [[Skreland]] i [[Jordalsbø]] og vart gjetargut der. Etter konfirmasjonen reiste han ut av bygda, og jobba mellom anna i Telemark. Han var med på slåtten i Heddal og Åmotsdal og på vintrene arbeidde han med skipsbygging i Skien. Eivind var óg den første tømmermerkaren i Setesdal, han kjøpte tømmer for Ola Clausen Mørch, som også var eidsvollsmann. | ||
I | I bygda var Eivind Lande óg kjend som ein god smed og spelemann. Han skal ha spelt i omkring 70 bryllaup. Både Eivind og sonen Tor var dugelege rosemålarar. Eivind var som rosemålar sterkt påvirka av Fjotland-stilen frå Vest-Agder, medan sonen var mest prega av stilen frå Telemark. Nils Ellingsgard fortel i boka ''Norsk rosemåling'' at sonen vart ein god og fantasifull rosemålar med god fargesans<ref>Ellingsgard, Nils: ''Norsk rosemåling'' («Aust-Agder»), s. 168, Oslo : Samlaget, 1981</ref>. Norsk Folkemuseum har ølboller måla av både far og son, mellom anna ein med ein diameter på rundt ein halv meter. | ||
== Eidsvollsmann == | == Eidsvollsmann == | ||
| Line 12: | Line 10: | ||
I 1814 vart Eivind Lande fyrst vald som valmann for Bygland. I amtsvalet i Råbyggjelaget vart han vald som andre representant til riksforsamlinga. Han reknast med til Unionspartiet, men er ikkje heilt liketil å plassere. Eivind Lande var bland dei mest aktive av bonderepresentantane. Han arbeidde saman med Theis Lundegaard for å sikre at bøndene fekk ein så stor part som mogleg av stortingsrepresentantane, og han skreiv saman med andre bonderepresentantar på Riksforsamlinga eit godt innlegg om odels- og åseteretta. Kravet var at rettane skulle førast attende til slik dei var føre lovendringa i 1811. | I 1814 vart Eivind Lande fyrst vald som valmann for Bygland. I amtsvalet i Råbyggjelaget vart han vald som andre representant til riksforsamlinga. Han reknast med til Unionspartiet, men er ikkje heilt liketil å plassere. Eivind Lande var bland dei mest aktive av bonderepresentantane. Han arbeidde saman med Theis Lundegaard for å sikre at bøndene fekk ein så stor part som mogleg av stortingsrepresentantane, og han skreiv saman med andre bonderepresentantar på Riksforsamlinga eit godt innlegg om odels- og åseteretta. Kravet var at rettane skulle førast attende til slik dei var føre lovendringa i 1811. | ||
Eivind Lande vart vald til andre varamann til Stortinget i 1818, og fyrste varamann i 1821 | Eivind Lande vart vald til andre varamann til Stortinget i 1818, og fyrste varamann i 1821. | ||
Heradsstyret sette i 1912 til ei nemnd som skulle arbeida for å reise ein bauta på grava til Eivind ved Årdal kyrkje. Dei gjorde eit godt arbeid, og på hundreårsdagen for møtet på Eidsvoll vart den avduka av amtmann Aarrestad<ref>[[Aasulv Lande Sr.]]: «Kommunestyringi. XXII. Aasulv Lande.» s. 98, i ''[[Byglands soge]]'', Kristiansand 1939 (faksimile 1970).</ref>. | Heradsstyret sette i 1912 til ei nemnd som skulle arbeida for å reise ein bauta på grava til Eivind ved Årdal kyrkje. Dei gjorde eit godt arbeid, og på hundreårsdagen for møtet på Eidsvoll vart den avduka av amtmann Aarrestad<ref>[[Aasulv Lande Sr.]]: «Kommunestyringi. XXII. Aasulv Lande.» s. 98, i ''[[Byglands soge]]'', Kristiansand 1939 (faksimile 1970).</ref>. | ||
==Etterslekta til Eivind Torkjelson Lande== | == Ætta == | ||
Grunnlova sitt 200-års jubileum i 2014 ga Riksarkivet ideen om å lage eit oversyn av etterslekta til alle eidsvollsmenn. Arbeidet | I 1788 vart han trulova og gift med Gyro Torsdotter Lande<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9419&idx_id=9419&uid=ny&idx_side=-136 ''Bygland, Ministerialbok nr. A 2 (1766-1816)'', «Ekteviede 1788, side 165»]</ref>. Det var ikkje lett for dei å få gifte seg, for Tor, far til Gyro, ville ikkje ha ein frå så små kår til verson. Historia om Eivind si friarferd er bevart i nokre stev, som ender med at Tor måtte la dei gifte seg<ref>Bygland, Eivind N.: «Eidsvollsmann Eivind Torkjelson Lande 1759–1833» i ''Bidrag til Agders historie''. Hefte I. 1914 s. 71.</ref>. Gyro og Eivind busatte seg på [[Neset (Bygland)|Neset]], som Gyro ervde. Der budde dei i 1801 med sonane<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01058331001106 ''Folketeljinga 1801: Bygland, Årdal sokn'']</ref>. Seinare tok dei over [[Øvre Lande (Grendi)|Øvre Lande]] i Grendi. Dei fekk sju born, men to av dei døydde tidleg. Andre stifta sjølv familie, og det er ei stor etterslekt etter Eivind og Gyro. Mange av etterkommarane bur i Bygland. | ||
Eivind Lande døydde på Lande den 9. mai 1833, og vart gravlagd frå Årdal kyrkje den 17. mai<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9424&idx_id=9424&uid=ny&idx_side=-116 ''Bygland, Ministerialbok nr. A 3 (1816-1841)'', «Døde og begravede 1833», side 227-228]</ref>. I kyrkjeboka er det skrive at han var eidsvollsmann. Sonen Tor Eivindson Lande tok over Øvre Lande. | |||
===Etterslekta til Eivind Torkjelson Lande=== | |||
Grunnlova sitt 200-års jubileum i 2014 ga Riksarkivet ideen om å lage eit oversyn av etterslekta til alle eidsvollsmenn. Arbeidet vart gjort av frivillige som er interessera i historie og slektsgranskning. | |||
::[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/descend.php?personID=I23371&tree=Eidsvollsmenn&display=compact&generations=12 Eivind Torkjelson Lande sitt etterslektstre på vevsida til eidsvollsmenn.no] | ::[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/descend.php?personID=I23371&tree=Eidsvollsmenn&display=compact&generations=12 Eivind Torkjelson Lande sitt etterslektstre på vevsida til eidsvollsmenn.no] | ||
| Line 26: | Line 28: | ||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Eivind_Torkjelson_Lande&oldid=426739 lokalhistoriewiki.no: Eivind Torkjelson Lande] | * [http://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Eivind_Torkjelson_Lande&oldid=426739 lokalhistoriewiki.no: Eivind Torkjelson Lande] | ||
* [http://digitaltmuseum.no/search?query=Lande,+Even+Thorkildsen ''digitaltmuseum.no'': Eivind Torkjelson Lande (rosemåling)] | |||
[[Kategori:Bønder]] | [[Kategori:Bønder]] | ||
Versjonen frå 19. februar 2014 kl. 18:22
Eivind Torkjelson Lande (døypt 1. januar 1759 i Årdal kyrkje, Bygland, død 9. mai 1833 same stad)[1][2] var gardbrukar i Grendi, tømmermerkar og eidsvollsmann.
Han vart fødd på Åsen og døypt, konfirmert og gravlagd i og frå kyrkja i Grendi. Det var små kår på garden, og Eivind måtte tidleg jobbe for føda. Før han blei vaksen heldt han seg i heradet, han drog litt nordover til Skreland i Jordalsbø og vart gjetargut der. Etter konfirmasjonen reiste han ut av bygda, og jobba mellom anna i Telemark. Han var med på slåtten i Heddal og Åmotsdal og på vintrene arbeidde han med skipsbygging i Skien. Eivind var óg den første tømmermerkaren i Setesdal, han kjøpte tømmer for Ola Clausen Mørch, som også var eidsvollsmann.
I bygda var Eivind Lande óg kjend som ein god smed og spelemann. Han skal ha spelt i omkring 70 bryllaup. Både Eivind og sonen Tor var dugelege rosemålarar. Eivind var som rosemålar sterkt påvirka av Fjotland-stilen frå Vest-Agder, medan sonen var mest prega av stilen frå Telemark. Nils Ellingsgard fortel i boka Norsk rosemåling at sonen vart ein god og fantasifull rosemålar med god fargesans[3]. Norsk Folkemuseum har ølboller måla av både far og son, mellom anna ein med ein diameter på rundt ein halv meter.
Eidsvollsmann
- Sjå også: Eidsvollsmenn frå Setesdal
I 1814 vart Eivind Lande fyrst vald som valmann for Bygland. I amtsvalet i Råbyggjelaget vart han vald som andre representant til riksforsamlinga. Han reknast med til Unionspartiet, men er ikkje heilt liketil å plassere. Eivind Lande var bland dei mest aktive av bonderepresentantane. Han arbeidde saman med Theis Lundegaard for å sikre at bøndene fekk ein så stor part som mogleg av stortingsrepresentantane, og han skreiv saman med andre bonderepresentantar på Riksforsamlinga eit godt innlegg om odels- og åseteretta. Kravet var at rettane skulle førast attende til slik dei var føre lovendringa i 1811.
Eivind Lande vart vald til andre varamann til Stortinget i 1818, og fyrste varamann i 1821.
Heradsstyret sette i 1912 til ei nemnd som skulle arbeida for å reise ein bauta på grava til Eivind ved Årdal kyrkje. Dei gjorde eit godt arbeid, og på hundreårsdagen for møtet på Eidsvoll vart den avduka av amtmann Aarrestad[4].
Ætta
I 1788 vart han trulova og gift med Gyro Torsdotter Lande[5]. Det var ikkje lett for dei å få gifte seg, for Tor, far til Gyro, ville ikkje ha ein frå så små kår til verson. Historia om Eivind si friarferd er bevart i nokre stev, som ender med at Tor måtte la dei gifte seg[6]. Gyro og Eivind busatte seg på Neset, som Gyro ervde. Der budde dei i 1801 med sonane[7]. Seinare tok dei over Øvre Lande i Grendi. Dei fekk sju born, men to av dei døydde tidleg. Andre stifta sjølv familie, og det er ei stor etterslekt etter Eivind og Gyro. Mange av etterkommarane bur i Bygland.
Eivind Lande døydde på Lande den 9. mai 1833, og vart gravlagd frå Årdal kyrkje den 17. mai[8]. I kyrkjeboka er det skrive at han var eidsvollsmann. Sonen Tor Eivindson Lande tok over Øvre Lande.
Etterslekta til Eivind Torkjelson Lande
Grunnlova sitt 200-års jubileum i 2014 ga Riksarkivet ideen om å lage eit oversyn av etterslekta til alle eidsvollsmenn. Arbeidet vart gjort av frivillige som er interessera i historie og slektsgranskning.
Referansar
- ↑ Bygland, Ministerialbok nr. A 1 (1725-1766), «Fødte og døpte 1759»: No 1 ? 1 januar: Døbt udi Aardahls Kirke, Torkel Aasens søn. Nom: Eivend fadd. Karen Lan[de?] Christensdatter Gunder Lande.
- ↑ Bygland, Ministerialbok nr. A 3 (1816-1841), «Døde og begravede 1833, side 227-228»
- ↑ Ellingsgard, Nils: Norsk rosemåling («Aust-Agder»), s. 168, Oslo : Samlaget, 1981
- ↑ Aasulv Lande Sr.: «Kommunestyringi. XXII. Aasulv Lande.» s. 98, i Byglands soge, Kristiansand 1939 (faksimile 1970).
- ↑ Bygland, Ministerialbok nr. A 2 (1766-1816), «Ekteviede 1788, side 165»
- ↑ Bygland, Eivind N.: «Eidsvollsmann Eivind Torkjelson Lande 1759–1833» i Bidrag til Agders historie. Hefte I. 1914 s. 71.
- ↑ Folketeljinga 1801: Bygland, Årdal sokn
- ↑ Bygland, Ministerialbok nr. A 3 (1816-1841), «Døde og begravede 1833», side 227-228