Eivind Torkjelson Lande: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Siri J (diskusjon | bidrag)
Eidsvollsmann: om bautaen
Siri J (diskusjon | bidrag)
utfylt litt
Line 2: Line 2:
'''[[Eivind Torkjelson Lande]]''' (døypt 1. januar 1759 i [[Årdal kyrkje]], [[Bygland]], død 9. mai 1833 same stad)<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9418&idx_id=9418&uid=ny&idx_side=-88 ''Bygland, Ministerialbok nr. A 1 (1725-1766)'', «Fødte og døpte 1759»]: No 1 ? 1 januar: Døbt udi Aardahls Kirke, Torkel Aasens søn. Nom: Eivend fadd. Karen Lan[de?] Christensdatter Gunder Lande.</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9424&idx_id=9424&uid=ny&idx_side=-116 ''Bygland, Ministerialbok nr. A 3 (1816-1841)'', «Døde og begravede 1833, side 227-228»]</ref> var gardbrukar i [[Grendi]], tømmermerkar og eidsvollsmann.
'''[[Eivind Torkjelson Lande]]''' (døypt 1. januar 1759 i [[Årdal kyrkje]], [[Bygland]], død 9. mai 1833 same stad)<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9418&idx_id=9418&uid=ny&idx_side=-88 ''Bygland, Ministerialbok nr. A 1 (1725-1766)'', «Fødte og døpte 1759»]: No 1 ? 1 januar: Døbt udi Aardahls Kirke, Torkel Aasens søn. Nom: Eivend fadd. Karen Lan[de?] Christensdatter Gunder Lande.</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9424&idx_id=9424&uid=ny&idx_side=-116 ''Bygland, Ministerialbok nr. A 3 (1816-1841)'', «Døde og begravede 1833, side 227-228»]</ref> var gardbrukar i [[Grendi]], tømmermerkar og eidsvollsmann.


Han vart fødd på [[Åsen (Grendi)|Åsen]], og døypt, konfirmert og gravlagd i og frå kyrkja i Grendi. Det var små kår på Åsen, og Eivind måtte tidleg jobbe for føda. Han vart gjetar på [[Skreland]] i [[Jordalsbø]], Bygland. Etter konfirmasjonen reiste han ut av bygda, og jobba mellom anna i Telemark. Han var med på slåtten i Heddal og Åmotsdal og på vintrene arbeidde han med skipsbygging i Skien.
Han vart fødd på [[Åsen (Grendi)|Åsen]] og døypt, konfirmert og gravlagd i og frå kyrkja i Grendi. Det var små kår på garden, og Eivind måtte tidleg jobbe for føda. Før han blei vaksen heldt han seg i heradet, han drog litt nordover til [[Skreland]] i [[Jordalsbø]] og vart gjetargut der. Etter konfirmasjonen reiste han ut av bygda, og jobba mellom anna i Telemark. Han var med på slåtten i Heddal og Åmotsdal og på vintrene arbeidde han med skipsbygging i Skien. Eivind var óg den første tømmermerkaren i Setesdal, han kjøpte tømmer for Ola Clausen Mørch, som også var eidsvollsmann.


I 1788 vart han trulova og gift med Gyro Torsdotter Lande<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9419&idx_id=9419&uid=ny&idx_side=-136 ''Bygland, Ministerialbok nr. A 2 (1766-1816)'', «Ekteviede 1788, side 165»]</ref>. Det var ikkje lett for dei å få gifte seg, for Tor, far til Gyro, ville ikkje ha ein frå så små kår til verson. Historia om Eivind si friarferd er bevart i nokre stev, som ender med at Tor måtte la dei gifte seg<ref>Bygland, Eivind N.: «Eidsvollsmann Eivind Torkjelson Lande 1759–1833» i ''Bidrag til Agders historie''. Hefte I. 1914 s. 71.</ref>. Gyro og Eivind busatte seg på [[Neset (Bygland)|Neset]], som Gyro ervde. Der budde dei i 1801 med sonane<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01058331001106 ''Folketeljinga 1801: Bygland, Årdal sokn'']</ref>. Seinare tok dei over [[Øvre Lande (Grendi)|Øvre Lande]] i Grendi. Dei fekk sju born, men to av dei døydde tidleg. Andre stifta sjølv familie, og det er ei stor etterslekt etter Eivind og Gyro. Mange av etterkommarane bur i Bygland.
I bygda var Eivind Lande óg kjend som ein god smed og spelemann. Han skal ha spelt i omkring 70 bryllaup. Både Eivind og sonen Tor var dugelege rosemålarar. Eivind var som rosemålar sterkt påvirka av Fjotland-stilen frå Vest-Agder, medan sonen var mest prega av stilen frå Telemark. Nils Ellingsgard fortel i boka ''Norsk rosemåling'' at sonen vart ein god og fantasifull rosemålar med god fargesans<ref>Ellingsgard, Nils: ''Norsk rosemåling'' («Aust-Agder»), s. 168, Oslo : Samlaget, 1981</ref>. Norsk Folkemuseum har ølboller måla av både far og son, mellom anna ein med ein diameter på rundt ein halv meter.
 
Eivind Lande døydde på Lande den 9. mai 1833, og vart gravlagd frå Årdal kyrkje den 17. mai<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9424&idx_id=9424&uid=ny&idx_side=-116 ''Bygland, Ministerialbok nr. A 3 (1816-1841)'', «Døde og begravede 1833», side 227-228]</ref>. I kyrkjeboka er det skrive ned at han var eidsvollsmann. Sonen Tor Eivindson Lande tok over Øvre Lande.


== Eidsvollsmann ==
== Eidsvollsmann ==
Line 12: Line 10:
I 1814 vart Eivind Lande fyrst vald som valmann for Bygland. I amtsvalet i Råbyggjelaget vart han vald som andre representant til riksforsamlinga. Han reknast med til Unionspartiet, men er ikkje heilt liketil å plassere. Eivind Lande var bland dei mest aktive av bonderepresentantane. Han arbeidde saman med Theis Lundegaard for å sikre at bøndene fekk ein så stor part som mogleg av stortingsrepresentantane, og han skreiv saman med andre bonderepresentantar på Riksforsamlinga eit godt innlegg om odels- og åseteretta. Kravet var at rettane skulle førast attende til slik dei var føre lovendringa i 1811.
I 1814 vart Eivind Lande fyrst vald som valmann for Bygland. I amtsvalet i Råbyggjelaget vart han vald som andre representant til riksforsamlinga. Han reknast med til Unionspartiet, men er ikkje heilt liketil å plassere. Eivind Lande var bland dei mest aktive av bonderepresentantane. Han arbeidde saman med Theis Lundegaard for å sikre at bøndene fekk ein så stor part som mogleg av stortingsrepresentantane, og han skreiv saman med andre bonderepresentantar på Riksforsamlinga eit godt innlegg om odels- og åseteretta. Kravet var at rettane skulle førast attende til slik dei var føre lovendringa i 1811.


Eivind Lande vart vald til andre varamann til Stortinget i 1818, og fyrste varamann i 1821. I bygda var han óg kjend som ein god smed og spelemann. Han skal ha spelt i omkring 70 bryllaup. Eivind var óg den første tømmermerkaren i Setesdal, og kjøpte tømmer for Ola Clausen Mørch, som også var eidsvollsmann. Eivind Lande var dessutan ein dugeleg rosemålar, og sonen [[Tor Eivindsson Lande]] vidareførte denne tradisjonen. Norsk Folkemuseum har ølboller måla av både far og son, mellom anna ein med ein diameter på rundt ein halv meter.
Eivind Lande vart vald til andre varamann til Stortinget i 1818, og fyrste varamann i 1821.  


=== Bauta ===
Heradsstyret sette i 1912 til ei nemnd som skulle arbeida for å reise ein bauta på grava til Eivind ved Årdal kyrkje. Dei gjorde eit godt arbeid, og på hundreårsdagen for møtet på Eidsvoll vart den avduka av amtmann Aarrestad<ref>[[Aasulv Lande Sr.]]: «Kommunestyringi. XXII. Aasulv Lande.» s. 98, i ''[[Byglands soge]]'', Kristiansand 1939 (faksimile 1970).</ref>.
Heradsstyret sette i 1912 til ei nemnd som skulle arbeida for å reise ein bauta på grava til Eivind ved Årdal kyrkje. Dei gjorde eit godt arbeid, og på hundreårsdagen for møtet på Eidsvoll vart den avduka av amtmann Aarrestad<ref>[[Aasulv Lande Sr.]]: «Kommunestyringi. XXII. Aasulv Lande.» s. 98, i ''[[Byglands soge]]'', Kristiansand 1939 (faksimile 1970).</ref>.


==Etterslekta til Eivind Torkjelson Lande==
== Ætta ==
Grunnlova sitt 200-års jubileum i 2014 ga Riksarkivet ideen om å lage eit oversyn av etterslekta til alle eidsvollsmenn. Arbeidet blir gjort av frivillige som er interessera i historie og slektsgranskning.  
I 1788 vart han trulova og gift med Gyro Torsdotter Lande<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9419&idx_id=9419&uid=ny&idx_side=-136 ''Bygland, Ministerialbok nr. A 2 (1766-1816)'', «Ekteviede 1788, side 165»]</ref>. Det var ikkje lett for dei å få gifte seg, for Tor, far til Gyro, ville ikkje ha ein frå så små kår til verson. Historia om Eivind si friarferd er bevart i nokre stev, som ender med at Tor måtte la dei gifte seg<ref>Bygland, Eivind N.: «Eidsvollsmann Eivind Torkjelson Lande 1759–1833» i ''Bidrag til Agders historie''. Hefte I. 1914 s. 71.</ref>. Gyro og Eivind busatte seg på [[Neset (Bygland)|Neset]], som Gyro ervde. Der budde dei i 1801 med sonane<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01058331001106 ''Folketeljinga 1801: Bygland, Årdal sokn'']</ref>. Seinare tok dei over [[Øvre Lande (Grendi)|Øvre Lande]] i Grendi. Dei fekk sju born, men to av dei døydde tidleg. Andre stifta sjølv familie, og det er ei stor etterslekt etter Eivind og Gyro. Mange av etterkommarane bur i Bygland.
 
Eivind Lande døydde på Lande den 9. mai 1833, og vart gravlagd frå Årdal kyrkje den 17. mai<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9424&idx_id=9424&uid=ny&idx_side=-116 ''Bygland, Ministerialbok nr. A 3 (1816-1841)'', «Døde og begravede 1833», side 227-228]</ref>. I kyrkjeboka er det skrive at han var eidsvollsmann. Sonen Tor Eivindson Lande tok over Øvre Lande.
 
===Etterslekta til Eivind Torkjelson Lande===
Grunnlova sitt 200-års jubileum i 2014 ga Riksarkivet ideen om å lage eit oversyn av etterslekta til alle eidsvollsmenn. Arbeidet vart gjort av frivillige som er interessera i historie og slektsgranskning.  
::[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/descend.php?personID=I23371&tree=Eidsvollsmenn&display=compact&generations=12 Eivind Torkjelson Lande sitt etterslektstre på vevsida til eidsvollsmenn.no]
::[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/descend.php?personID=I23371&tree=Eidsvollsmenn&display=compact&generations=12 Eivind Torkjelson Lande sitt etterslektstre på vevsida til eidsvollsmenn.no]


Line 26: Line 28:
==Kjelder==
==Kjelder==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Eivind_Torkjelson_Lande&oldid=426739 lokalhistoriewiki.no: Eivind Torkjelson Lande]
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Eivind_Torkjelson_Lande&oldid=426739 lokalhistoriewiki.no: Eivind Torkjelson Lande]
* [http://digitaltmuseum.no/search?query=Lande,+Even+Thorkildsen ''digitaltmuseum.no'': Eivind Torkjelson Lande (rosemåling)]


[[Kategori:Bønder]]
[[Kategori:Bønder]]

Versjonen frå 19. februar 2014 kl. 18:22

Bautaen over Eivind Torkjelson Lande ved Årdal kyrkje

Eivind Torkjelson Lande (døypt 1. januar 1759 i Årdal kyrkje, Bygland, død 9. mai 1833 same stad)[1][2] var gardbrukar i Grendi, tømmermerkar og eidsvollsmann.

Han vart fødd på Åsen og døypt, konfirmert og gravlagd i og frå kyrkja i Grendi. Det var små kår på garden, og Eivind måtte tidleg jobbe for føda. Før han blei vaksen heldt han seg i heradet, han drog litt nordover til Skreland i Jordalsbø og vart gjetargut der. Etter konfirmasjonen reiste han ut av bygda, og jobba mellom anna i Telemark. Han var med på slåtten i Heddal og Åmotsdal og på vintrene arbeidde han med skipsbygging i Skien. Eivind var óg den første tømmermerkaren i Setesdal, han kjøpte tømmer for Ola Clausen Mørch, som også var eidsvollsmann.

I bygda var Eivind Lande óg kjend som ein god smed og spelemann. Han skal ha spelt i omkring 70 bryllaup. Både Eivind og sonen Tor var dugelege rosemålarar. Eivind var som rosemålar sterkt påvirka av Fjotland-stilen frå Vest-Agder, medan sonen var mest prega av stilen frå Telemark. Nils Ellingsgard fortel i boka Norsk rosemåling at sonen vart ein god og fantasifull rosemålar med god fargesans[3]. Norsk Folkemuseum har ølboller måla av både far og son, mellom anna ein med ein diameter på rundt ein halv meter.

Eidsvollsmann

I 1814 vart Eivind Lande fyrst vald som valmann for Bygland. I amtsvalet i Råbyggjelaget vart han vald som andre representant til riksforsamlinga. Han reknast med til Unionspartiet, men er ikkje heilt liketil å plassere. Eivind Lande var bland dei mest aktive av bonderepresentantane. Han arbeidde saman med Theis Lundegaard for å sikre at bøndene fekk ein så stor part som mogleg av stortingsrepresentantane, og han skreiv saman med andre bonderepresentantar på Riksforsamlinga eit godt innlegg om odels- og åseteretta. Kravet var at rettane skulle førast attende til slik dei var føre lovendringa i 1811.

Eivind Lande vart vald til andre varamann til Stortinget i 1818, og fyrste varamann i 1821.

Heradsstyret sette i 1912 til ei nemnd som skulle arbeida for å reise ein bauta på grava til Eivind ved Årdal kyrkje. Dei gjorde eit godt arbeid, og på hundreårsdagen for møtet på Eidsvoll vart den avduka av amtmann Aarrestad[4].

Ætta

I 1788 vart han trulova og gift med Gyro Torsdotter Lande[5]. Det var ikkje lett for dei å få gifte seg, for Tor, far til Gyro, ville ikkje ha ein frå så små kår til verson. Historia om Eivind si friarferd er bevart i nokre stev, som ender med at Tor måtte la dei gifte seg[6]. Gyro og Eivind busatte seg på Neset, som Gyro ervde. Der budde dei i 1801 med sonane[7]. Seinare tok dei over Øvre Lande i Grendi. Dei fekk sju born, men to av dei døydde tidleg. Andre stifta sjølv familie, og det er ei stor etterslekt etter Eivind og Gyro. Mange av etterkommarane bur i Bygland.

Eivind Lande døydde på Lande den 9. mai 1833, og vart gravlagd frå Årdal kyrkje den 17. mai[8]. I kyrkjeboka er det skrive at han var eidsvollsmann. Sonen Tor Eivindson Lande tok over Øvre Lande.

Etterslekta til Eivind Torkjelson Lande

Grunnlova sitt 200-års jubileum i 2014 ga Riksarkivet ideen om å lage eit oversyn av etterslekta til alle eidsvollsmenn. Arbeidet vart gjort av frivillige som er interessera i historie og slektsgranskning.

Eivind Torkjelson Lande sitt etterslektstre på vevsida til eidsvollsmenn.no

Referansar

  1. Bygland, Ministerialbok nr. A 1 (1725-1766), «Fødte og døpte 1759»: No 1 ? 1 januar: Døbt udi Aardahls Kirke, Torkel Aasens søn. Nom: Eivend fadd. Karen Lan[de?] Christensdatter Gunder Lande.
  2. Bygland, Ministerialbok nr. A 3 (1816-1841), «Døde og begravede 1833, side 227-228»
  3. Ellingsgard, Nils: Norsk rosemåling («Aust-Agder»), s. 168, Oslo : Samlaget, 1981
  4. Aasulv Lande Sr.: «Kommunestyringi. XXII. Aasulv Lande.» s. 98, i Byglands soge, Kristiansand 1939 (faksimile 1970).
  5. Bygland, Ministerialbok nr. A 2 (1766-1816), «Ekteviede 1788, side 165»
  6. Bygland, Eivind N.: «Eidsvollsmann Eivind Torkjelson Lande 1759–1833» i Bidrag til Agders historie. Hefte I. 1914 s. 71.
  7. Folketeljinga 1801: Bygland, Årdal sokn
  8. Bygland, Ministerialbok nr. A 3 (1816-1841), «Døde og begravede 1833», side 227-228

Kjelder