St. Jørgen og dragen: Skilnad mellom versjonar
Hopp til navigering
Hopp til søk
Orto |
Utvidet litt |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[Fil:Rygnestadloftet St. Jørgen og dragen 040724 (9).jpg|mini|høgre|St. Jørgen og dragen. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | [[Fil:Rygnestadloftet St. Jørgen og dragen 040724 (9).jpg|mini|høgre|St. Jørgen og dragen. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | ||
'''St. Jørgen og dragen''' er det eldste biletet som er bevart i [[Rygnestad-samlinga]] på [[Rygnestadloftet]]. Det er frå siste del av 1400-åra og syner Sankt Jørgen som er i ferd med å drepe dragen og redde prinsessa. | '''St. Jørgen og dragen''' er det eldste biletet som er bevart i [[Rygnestad-samlinga]] på [[Rygnestadloftet]]. Det er frå siste del av 1400-åra og syner Sankt Jørgen som er i ferd med å drepe dragen og redde prinsessa. | ||
Biletet er måla med limfarge på lerret. | Namneforma Jørgen på norsk og dansk svarar til det ålmeneuropeiske namnet Georg. St. Georg var eit av dei mest populære helgenmotiva i dei to siste hundreåra før reformasjonen. Prinsessa er Kleodolinde, dotter av kongen og dronninga av Kampedusa. | ||
Biletet er måla med limfarge på tynt, grovmaska lerret. Det er 142 cm langt og 68 cm høgt. Det har ein del eldre fuktskader. Teikninga er utviska, særleg i nedre bord. | |||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
Versjonen frå 6. januar 2026 kl. 07:05

Foto: Geir Daasvatn
St. Jørgen og dragen er det eldste biletet som er bevart i Rygnestad-samlinga på Rygnestadloftet. Det er frå siste del av 1400-åra og syner Sankt Jørgen som er i ferd med å drepe dragen og redde prinsessa.
Namneforma Jørgen på norsk og dansk svarar til det ålmeneuropeiske namnet Georg. St. Georg var eit av dei mest populære helgenmotiva i dei to siste hundreåra før reformasjonen. Prinsessa er Kleodolinde, dotter av kongen og dronninga av Kampedusa.
Biletet er måla med limfarge på tynt, grovmaska lerret. Det er 142 cm langt og 68 cm høgt. Det har ein del eldre fuktskader. Teikninga er utviska, særleg i nedre bord.
Kjelder
- Ruth Hamran, Billedsamlingen i Rygnestadloftet, utgjeve av Institutt for sammenlignende kulturforskning/Novus Forlag, 2002, side 13–40