Flaggspett: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Bilde
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Fjerde og forhåpentligvis siste forsøk på å få inn bildet på rett plass
 
Line 1: Line 1:
[[Fil:Flaggspett Farmo 060622 (2).jpg|mini|høgre|Flaggspett på [[Farmo]] i [[Hornnes]] [[6. juni 2022]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Flaggspett Farmo 060622 (2).jpg|mini|høgre|Flaggspett på [[Farmo]] i [[Hornnes]] [[6. juni 2022]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Hakkespett Farmo 050721 (2)-2.jpg|mini|høgre|Flaggspetter på Farmo [[5. juli 2021. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
[[Fil:Hakkespett Farmo 050721 (2)-2.jpg|mini|høgre|Flaggspetter på Farmo [[5. juli 2021]]. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
'''Flaggspett''' (Dendrocopos major) er en mellomstor spette og den mest tallrike av spettene i Europa. Arten er utbredt i skog i Eurasia og deler av Nordvest-Afrika, inkludert i nesten hele Europa, med det meste av Skandinavia, selv om den er mindre tallrik lengst mot nord. Hele 14 underarter anerkjennes, hvorav nominatformen hekker i Skandinavia.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Flaggspett Artikkelen om flaggspett på Wikipedia (bokmål), besøkt 30. april 2023]</ref>
'''Flaggspett''' (Dendrocopos major) er en mellomstor spette og den mest tallrike av spettene i Europa. Arten er utbredt i skog i Eurasia og deler av Nordvest-Afrika, inkludert i nesten hele Europa, med det meste av Skandinavia, selv om den er mindre tallrik lengst mot nord. Hele 14 underarter anerkjennes, hvorav nominatformen hekker i Skandinavia.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Flaggspett Artikkelen om flaggspett på Wikipedia (bokmål), besøkt 30. april 2023]</ref>



Siste versjonen frå 30. april 2023 kl. 17:20

Flaggspett på Farmo i Hornnes 6. juni 2022.
Flaggspetter på Farmo 5. juli 2021.
Foto: Geir Daasvatn

Flaggspett (Dendrocopos major) er en mellomstor spette og den mest tallrike av spettene i Europa. Arten er utbredt i skog i Eurasia og deler av Nordvest-Afrika, inkludert i nesten hele Europa, med det meste av Skandinavia, selv om den er mindre tallrik lengst mot nord. Hele 14 underarter anerkjennes, hvorav nominatformen hekker i Skandinavia.[1]

Referanser