Sanger til bots- og bededag: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Siri J (diskusjon | bidrag)
+
 
Siri J (diskusjon | bidrag)
sInkje endringssamandrag
Line 1: Line 1:
'''Bots- og bededagssanger''' var et av programpunktene i [[Tysdagssending_i_Valle_Radio_20191029|tirsdagssendingen i Valle Radio 29. oktober 2019]], og [[Siri Johannessen]] stod for musikken som ble knyttet sammen slik:
'''Sanger til bots- og bededag''' var et av programpunktene i [[Tysdagssending_i_Valle_Radio_20191029|tirsdagssendingen i Valle Radio 29. oktober 2019]], og [[Siri Johannessen]] stod for musikken som ble knyttet sammen slik:


Søndag ble bots- og bededag avholdt i kirkene. Det er en dag spesielt viet til bønn og syndsbekjennelse. Kanskje for mange av oss nokså umusikalsk i disse tider, men jeg undres på om det likevel ikke ofte «på privaten» kan være fler som er opptatt av dette, og ettertanke, enn det de viser. Mørke og anger eller tungsinn har nok sin plass i de fleste av oss, og på søndag også tydelig i kirken. Men i slutten av dette mørket møtes vi ikke av tomhet, men av håp og et hjem.
Søndag ble bots- og bededag avholdt i kirkene. Det er en dag spesielt viet til bønn og syndsbekjennelse. Kanskje for mange av oss nokså umusikalsk i disse tider, men jeg undres på om det likevel ikke ofte «på privaten» kan være fler som er opptatt av dette, og ettertanke, enn det de viser. Mørke og anger eller tungsinn har nok sin plass i de fleste av oss, og på søndag også tydelig i kirken. Men i slutten av dette mørket møtes vi ikke av tomhet, men av håp og et hjem.

Versjonen frå 21. november 2019 kl. 21:36

Sanger til bots- og bededag var et av programpunktene i tirsdagssendingen i Valle Radio 29. oktober 2019, og Siri Johannessen stod for musikken som ble knyttet sammen slik:

Søndag ble bots- og bededag avholdt i kirkene. Det er en dag spesielt viet til bønn og syndsbekjennelse. Kanskje for mange av oss nokså umusikalsk i disse tider, men jeg undres på om det likevel ikke ofte «på privaten» kan være fler som er opptatt av dette, og ettertanke, enn det de viser. Mørke og anger eller tungsinn har nok sin plass i de fleste av oss, og på søndag også tydelig i kirken. Men i slutten av dette mørket møtes vi ikke av tomhet, men av håp og et hjem.

Denne dagen er ikke så nymotens som en kanskje tror. Sike dager fantes allerede i middelalderen, og selv om de ble avskaffet ved reformasjonen så kom de i all stillhet etterhvert tilbake de fleste steder. Men, i 1686 så fikk Danmark-Norge en faste-, bots- og bededag fjerde fredag etter påske. Den ble fra 1950 lagt til søndag før helgemesse, altså siste søndag i oktober – i forgårs.

Dagen har blitt sett som en dag for selvransakelse, en intern «opprydning» om du vil. Det er nok lettere å bli kvitt skrotet i garasjen enn å bli kvitt det vi bærer med oss i hjerte og sinn. Kanskje mange av oss trenger å kunne fortelle det som er tungt til noen de stoler på enten det er en prest, diakon eller noen andre. Paulus mente vi trengte å kunne dele det tunge, vi må fremdeles bære det – men tyngden og ensomheten det skaper, den kan bli mindre. Sjekk Galaterbrevet kapittel 6, og spesielt versene 2–5, lest av Torfinn Brokke i Seippels oversettelse fra 1938:

2 Ber byrdene for kvarandre, og uppfyll på den måten Kristi lov!
3 For dersom nokon tykkjest vera noko og er då ingen ting, so dårar han seg sjølv.
4 Men kvar skal prøva si eigi gjerning, og so skal han hava ros berre etter det han sjølv er, og ikkje etter det den andre er;
5 for kvar skal bera si eigi byrd.

De fleste sangene i kveld er nok tunge, tilsynelatende, men om dere hører på tekstene – er de virkelig tunge? Mange av disse er i Norsk salmebok som ble utgitt i 2013 i avsnittet for skriftemål. Flere av dem stod tidligere blant bots- og bededagssalmene, kanskje ikke helt ulogisk.

Den første er skrevet av M.B. Landstad i 1861, «Jeg står for Gud som allting vet» og Kor-Int skal få synge. De kommer fra Efteløt, og dette er hentet fra NRKs Salmeboken minutt for minutt. Salme nummer 597.

  • M.B. Landstad (1861), hos Valentin Schumann: «Jeg står for Gud som allting vet» med Kor-Int fra NRKs Salmeboken minutt for minutt avsnitt 23. NoS13 597.

Neste salme er også M.B. Landstad 1861, med en folkemelodi fra Oppdal: «Gud, når du til regnskap kaller» synger Kristin Reitan, og den befinner seg i salmeboken på nummer 596.

  • M.B. Landstad (1861), trad. fra Oppdal: «Gud, når du til regnskap kaller» med Kristin Reitan fra albumet Salmer (1995). NoS13 596.

I 1740 skrev Charles Wesley «Dyp av nåde er hos Deg». Odd Dubland skal få synge den til Jakob Slettens melodi, norsk salmebok nummer 595.

  • Charles Wesley (1740)/Jens Marius Giverholt (1876), Jakob Sletten (1923): «Dyp av nåde er hos deg» med Odd Dubland fra albumet Dyp av nåde (1992). NoS13 595.

Den neste er ikke i den norske salmeboken, det er en gregoriansk sang. Kyrie Eleison – Herre forbarm deg, St. Hallvardguttene dirigert av Øistein Vogt synger.

  • Trad.: «Kyrie Eleison: IV (Gregoriansk messe)» med St. Hallvardguttene dirigert av Øistein Vogt fra albumet Canto Gregoriano Kyrie Eléison (1999).

Så er det enda en god, gammel kjenning. Einar Skaatan føyde til to vers til en ukjents tekst i 1935, og folketonen kommer fra Innfjorden i Romsdal. Storsalens minikor dirigert av Trond Andersen synger «Jeg råde vil alle i ungdommens dage». Norsk salmebok nummer 400.

  • Ukjent/Einar Skaatan (v. 2 og 3, 1935), folketone fra Innfjorden i Romsdal: «Jeg råde vil alle i ungdommens dage» med Storsalens minikor dirigert av Trond Andersen fra albumet Navnet over alle navn er Jesus (1975). NoS13 400.

Per Fridtjov Bonsaksens melodi til tekst i fra Bibelen, salme 31, finnes ikke i norsk salmebok – enda. Nidaros domkor dirigert av Vivianne Sydnes synger «Herre, til deg tar jeg min tilflukt».

  • Per Fridtjov Bonsaksen, Salme 31: «Herre, til deg tar jeg min tilflukt» med Nidaros domkor dirigert av Vivianne Sydnes, fra albumet Nidaros (2010).

«Jesus, din søte forening å smake» ble til på tysk i 1712 da Allendorf skrev teksten. Peder Hygom oversatte den til dansk i 1740 og hos oss får den følge av en folketone fra Ryfylke. Det er Kirsti Sæter og Jo Ryen som synger, og den er på nummer 158 i salmeboken.

  • J.L.K. Allendorf (1712)/Peder J. Hygom (dansk, 1740), folketone fra Ryfylke: «Jesus, din søte forening å smake» med Kirsti Sæter og Jo Ryen fra albumet Julefred (2007). NoS13 158. 5:17 igjen!

Den siste er ikke i noen salmebok. Flekkerøyguttene skal få synge en sanng som har hentet teksten fra Kolossenserbrevet 2 vers 14: «Mitt skyldbrev er utslettet».

  • «Mitt skyldbrev er utslettet» med Flekkerøyguttene fra albumet Vi er på vei – 56 favoritter (2013).

Spilleliste

  • M.B. Landstad (1861), hos Valentin Schumann: «Jeg står for Gud som allting vet» med Kor-Int fra NRKs Salmeboken minutt for minutt avsnitt 23. NoS13 597.
  • M.B. Landstad (1861), trad. fra Oppdal: «Gud, når du til regnskap kaller» med Kristin Reitan fra albumet Salmer (1995). NoS13 596.
  • Charles Wesley (1740)/Jens Marius Giverholt (1876), Jakob Sletten (1923): «Dyp av nåde er hos deg» med Odd Dubland fra albumet Dyp av nåde (1992). NoS13 595.
  • Trad.: «Kyrie Eleison: IV (Gregoriansk messe)» med St. Hallvardguttene dirigert av Øistein Vogt fra albumet Canto Gregoriano Kyrie Eléison (1999).
  • Ukjent/Einar Skaatan (v. 2 og 3, 1935), folketone fra Innfjorden i Romsdal: «Jeg råde vil alle i ungdommens dage» med Storsalens minikor dirigert av Trond Andersen fra albumet Navnet over alle navn er Jesus (1975). NoS13 400.
  • Per Fridtjov Bonsaksen, Salme 31: «Herre, til deg tar jeg min tilflukt» med Nidaros domkor dirigert av Vivianne Sydnes, fra albumet Nidaros (2010).
  • J.L.K. Allendorf (1712)/Peder J. Hygom (dansk, 1740), folketone fra Ryfylke: «Jesus, din søte forening å smake» med Kirsti Sæter og Jo Ryen fra albumet Julefred (2007). NoS13 158.
  • «Mitt skyldbrev er utslettet» med Flekkerøyguttene fra albumet Vi er på vei – 56 favoritter (2013). Kol 2:14: «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.»