Gamle trebygningar i Setesdal: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Formatering
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Bilde av Stoplestogloftet
Line 1: Line 1:
[[Fil:Haugenloftet Åraksbø 011116 (1).jpg|miniatyr|høyre|Haugenloftet 2016. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Haugenloftet Åraksbø 011116 (1).jpg|miniatyr|høyre|Haugenloftet 2016. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Gamlestog Nordigard Rygnestad 041214.JPG|miniatyr|høyre|Gamlestog i Nordigard Rygnestad. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
[[Fil:Gamlestog Nordigard Rygnestad 041214.JPG|miniatyr|høyre|Gamlestog i Nordigard Rygnestad. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
[[Fil:Stoplestogloftet Åraksbø 010517 (2).jpg|miniatyr|høyre|Stoplestogloftet i Åraksbø. {{Byline|Geir Daasvatn}}]]
'''Gamle trebygningar i Setesdal''' er ei liste over dei eldste trebygningane i [[Setesdal]]. Det finst minst 20 bygningar frå 1537 eller tidlegare. Det skal mellom desse vere minst ti laftebygg frå tida før Svartedauden (rundt 1350). Dei kan kjennast att på lafteteknikken. Etter Svartedauden endra lafteteknikken seg, og det blei ikkje bygd mykje nytt på 1400-talet. Folka som overlevde trengte ikkje det. Det var nok av ledige hus.
'''Gamle trebygningar i Setesdal''' er ei liste over dei eldste trebygningane i [[Setesdal]]. Det finst minst 20 bygningar frå 1537 eller tidlegare. Det skal mellom desse vere minst ti laftebygg frå tida før Svartedauden (rundt 1350). Dei kan kjennast att på lafteteknikken. Etter Svartedauden endra lafteteknikken seg, og det blei ikkje bygd mykje nytt på 1400-talet. Folka som overlevde trengte ikkje det. Det var nok av ledige hus.



Versjonen frå 4. mai 2017 kl. 10:27

Haugenloftet 2016.
Fil:Gamlestog Nordigard Rygnestad 041214.JPG
Gamlestog i Nordigard Rygnestad.
Foto: Geir Daasvatn
Fil:Stoplestogloftet Åraksbø 010517 (2).jpg
Stoplestogloftet i Åraksbø.
Foto: Geir Daasvatn

Gamle trebygningar i Setesdal er ei liste over dei eldste trebygningane i Setesdal. Det finst minst 20 bygningar frå 1537 eller tidlegare. Det skal mellom desse vere minst ti laftebygg frå tida før Svartedauden (rundt 1350). Dei kan kjennast att på lafteteknikken. Etter Svartedauden endra lafteteknikken seg, og det blei ikkje bygd mykje nytt på 1400-talet. Folka som overlevde trengte ikkje det. Det var nok av ledige hus.

Kulturvernavdelinga i Aust-Agder fylkeskommune undersøker for tida (2017) 20 andre bygningar i Setesdal som dei trur kan vere bygde før år 1650. Fire av desse reknar dei med kan vere middelalderbygningar frå før 1537.

Setesdal er truleg den staden i Europa som har flest gamle bevarte trebygningar. I Norge er det bare Vest-Telemark som kan samanliknast når det gjeld talet på gamle trebygningar frå før år 1650.

Bygningane

(lista er bare påbegynt)

Kjelder


🌱 Denne artikkelen er ei spire. Hjelp Setesdalswiki med å utvide artikkelen.