Fennefossen: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Bilde
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Lenke til flere bilder av fossen
Line 20: Line 20:
*[[Leonhard Jansen]], ''[[Setesdal, setesdølar, Eidsvoll og 1814]], hefte utgjeve av [[Setesdalsmuseet]], 214, s. 11-13
*[[Leonhard Jansen]], ''[[Setesdal, setesdølar, Eidsvoll og 1814]], hefte utgjeve av [[Setesdalsmuseet]], 214, s. 11-13
*Leonhard Jansen, ''Eit møte med sogemannen Jon Løyland (1887-1975)'', artikkel i Agder Historielag sitt årsskrift nr. 84/2008, s. 15
*Leonhard Jansen, ''Eit møte med sogemannen Jon Løyland (1887-1975)'', artikkel i Agder Historielag sitt årsskrift nr. 84/2008, s. 15
== Eksterne lenker ==
*[https://www.flickr.com/photos/51710523@N08/albums/72157662397025795 Geir Daasvatn sine bilete av Fennefossen på Flickr]


==Kart==
==Kart==

Versjonen frå 14. desember 2015 kl. 09:22

Fennefossen sett frå austsida av Otra mot Fennefossfjellet.
Fil:Fennefossen 290815 (3).jpg
Når det er omslag frå regnvær til klarvær ligg det ofte nokre skybankar att rundt Fennefossfjellet og Fennefossen, før morgonsola varmar skyene vekk.
Foto: Geir Daasvatn

Fennefossen er ein foss i Otra, i Evje og Hornnes kommune, kort veg frå Evje sentrum. Fossen har eit fall på 8 m.

Namnet var kanskje ein gong Fenjarfoss, der første leddet er genitiv fleirtal av fen. Namnet tyder då fossen ved fena. Namneforskaren Olav Ryg meiner namnet kjem av fen, våtlendt mark, som han meiner finst på begge sider av elva. Jørgen Moseid trur namnet kjem av den femte fossen, rekna frå Byglandsfjorden. Endå ei forklaring, som den lokale namnekjennaren Oddmund Mogstad trur kan ha mykje for seg, er at namnet kjem av fånn, snøfonn (fleirtal fennirfors): Fossen ser ut som ei samling snøfenner når ein ser han nedanfrå. Sogemannen Jon Løyland skreiv også ned ei historie han hadde høyrd. Kari Tverfu datt i åna nedunder fossen, men kom opp att oppå fossen. Ho stod bisna på dette. - De va fenn ti` foss, sa ho. Så vart fossen heitande Fennefoss.

I 1803 kom Hans Nielsen Hauge til Setesdal og etter kvart til Fennefoss i Hornnes. Her såg haugianarane mogelegheitar i utnytting av vasskreftene i Fennefossen. Dei skaffa seg fallrettane i fossen i 1804, og fekk løyve til å sette opp papirmølle og vanleg kornmølle, og eventuell anna verksemd. Det blei gjort store investeringar, og papirproduksjonen kom i gang i 1806. Papirmølla blei lagd ned alt i 1813. Men verksemda i fossen elles fortsatte, og bygdefolket fekk kornet sitt malt på mølla her til ut på 1900-talet. Industrireisinga ved Fennefossen vart den første større næringa i Evje og Hornnes og heile Setesdal som ikkje var knytta til utnytting av jord.

I Fossvik på austsida av Fennefossen låg Evje nikkelverk, i drift frå 1873 til 1946. Drifta var basert på nikkel frå Flåt nikkelgruve.

Agder Energi Produksjon AS, seinere gjort om til Agder Energi Vannkraft AS, har søkt om konsesjon til byggjing av Fennefoss kraftverk i fossen. I innstilling av 4. juni 2014 gjev Noregs Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) råd om at slik konsesjon vert gjeven. Saka ligg no til endeleg avgjerd i Olje- og energidepartementet.

Den planlagde utbyggjinga vil, om konsesjon blir gjeven, føre til sterkt redusert vassføring i fossen.

Kjelder

Eksterne lenker

Kart

Laster kart ...