Flåt nikkelgruve: Skilnad mellom versjonar
s Liten språkvask |
Begynt på litt om 1. driftsperiode |
||
| Line 8: | Line 8: | ||
* 3. periode: 1927-1946 | * 3. periode: 1927-1946 | ||
== Første driftsperioden 1872 - 1894 == | |||
Infanterikaptein (seinare oberst) [[Ferdinand Henriksen]] var den drivande krafta då gruvedrifta starta opp hausten 1872. To svenskar, Jar og Wenerstrøm, skal saman med flatebygdingen Ådne N. Østerhus, ha vore dei som starta opp sjølve arbeidet. Men alt ved utgongen av 1872 var det 32 arbeiderar ved gruva.<ref>[[Olav Arne Kleveland]], ''Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk'', hefte utgjeve av [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2000, s. 5-6</ref> Driftsmetodane skal ha vore svært primitive den første tida. | |||
== Andre driftsperioden 1899 - 1920 == | |||
== Tredje driftsperioden 1927 - 1946 == | |||
== Ein hard arbeidsplass == | |||
Nikkelgruva, og det tilhøyrande [[Evje nikkelverk]], var ein hard arbeidsplass. 18 menneskje omkom i arbeidsulukker i gruva eller på smelteverket, og mange vart hardt skadde. Det er reist ein minnestein over dei som omkom framføre den gamle gråsteinstippen i Flåt-gruva. | Nikkelgruva, og det tilhøyrande [[Evje nikkelverk]], var ein hard arbeidsplass. 18 menneskje omkom i arbeidsulukker i gruva eller på smelteverket, og mange vart hardt skadde. Det er reist ein minnestein over dei som omkom framføre den gamle gråsteinstippen i Flåt-gruva. | ||
== Nyare tid - besøksgruve == | |||
Etter at gruva var stengd i mange år, tok [[Reidar Kjetså]] opp arbeidet med å gjere Flåt gruve tilgjengeleg for publikum som ei besøksgruve. Men i 2012 sa han opp leigeavtalen på grunn av sterkt redusert besøkstal og skrantande økonomi i drifta, mellom anna var det eit tilsig av vatn på 3-4000 kbm i året. Gruva treng meir straum, og rust er eit problem å grunn av syrenivået i gruva. Om ho skulle halde fram som besøksgruve, måtte nytt anlegg for ljos og naudljos på plass. Samla kostnader for å få på plass det som mangla var kalkulert til 1,8 millionar, og difor foreslo rådmannen våren 2014 at gruva vart stengd og plombert. | Etter at gruva var stengd i mange år, tok [[Reidar Kjetså]] opp arbeidet med å gjere Flåt gruve tilgjengeleg for publikum som ei besøksgruve. Men i 2012 sa han opp leigeavtalen på grunn av sterkt redusert besøkstal og skrantande økonomi i drifta, mellom anna var det eit tilsig av vatn på 3-4000 kbm i året. Gruva treng meir straum, og rust er eit problem å grunn av syrenivået i gruva. Om ho skulle halde fram som besøksgruve, måtte nytt anlegg for ljos og naudljos på plass. Samla kostnader for å få på plass det som mangla var kalkulert til 1,8 millionar, og difor foreslo rådmannen våren 2014 at gruva vart stengd og plombert. | ||
| Line 15: | Line 25: | ||
[[Fil:Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk - OAK.jpg|miniatyr|høyre|[[Olav Arne Kleveland]] har skrive utfyllande om gruvedrifta i heftet [[Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk]].]] | [[Fil:Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk - OAK.jpg|miniatyr|høyre|[[Olav Arne Kleveland]] har skrive utfyllande om gruvedrifta i heftet [[Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk]].]] | ||
*[[Minnesteinen ved Flåt gruve]] | *[[Minnesteinen ved Flåt gruve]] | ||
== Referanser == | |||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
Versjonen frå 29. mai 2015 kl. 23:37
Flåt gruve er ei nedlagd nikkelgruve i Mykleåsen i Flot mark i Flatebygd i Evje og Hornnes kommune. Ho vart etablert i 1844, då som koppargruve. Holet i fjellet der malmen var teken ut, blei kalla Koparhola. I 1872 blei selskapet Evje Nikkelverk AS formelt skipa, og same hausten kom gruva i drift som nikkelgruve. På slutten av 1800-talet var Flåt gruve den største nikkelgruva i Nord-Europa. I 1873 kom det smelteverk til Evje, Evje nikkelverk, og gruva og smelteverket var i drift til 1946.
Drifta fall i tre periodar:
- 1. periode: 1872-1894
- 2. periode: 1899-1920
- 3. periode: 1927-1946
Første driftsperioden 1872 - 1894
Infanterikaptein (seinare oberst) Ferdinand Henriksen var den drivande krafta då gruvedrifta starta opp hausten 1872. To svenskar, Jar og Wenerstrøm, skal saman med flatebygdingen Ådne N. Østerhus, ha vore dei som starta opp sjølve arbeidet. Men alt ved utgongen av 1872 var det 32 arbeiderar ved gruva.[1] Driftsmetodane skal ha vore svært primitive den første tida.
Andre driftsperioden 1899 - 1920
Tredje driftsperioden 1927 - 1946
Ein hard arbeidsplass
Nikkelgruva, og det tilhøyrande Evje nikkelverk, var ein hard arbeidsplass. 18 menneskje omkom i arbeidsulukker i gruva eller på smelteverket, og mange vart hardt skadde. Det er reist ein minnestein over dei som omkom framføre den gamle gråsteinstippen i Flåt-gruva.
Nyare tid - besøksgruve
Etter at gruva var stengd i mange år, tok Reidar Kjetså opp arbeidet med å gjere Flåt gruve tilgjengeleg for publikum som ei besøksgruve. Men i 2012 sa han opp leigeavtalen på grunn av sterkt redusert besøkstal og skrantande økonomi i drifta, mellom anna var det eit tilsig av vatn på 3-4000 kbm i året. Gruva treng meir straum, og rust er eit problem å grunn av syrenivået i gruva. Om ho skulle halde fram som besøksgruve, måtte nytt anlegg for ljos og naudljos på plass. Samla kostnader for å få på plass det som mangla var kalkulert til 1,8 millionar, og difor foreslo rådmannen våren 2014 at gruva vart stengd og plombert.
Sjå også
Referanser
Kjelder
- Ole Birger Lien: Evje-rådmannen vil stenge og forsegle Flåt gruve. Artikkel i Setesdølen nr. 38, 2014 side 15
- Olav Arne Kleveland: Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk. Hefte utgjeven av Evje og Hornnes Sogelag, 2000
- ↑ Olav Arne Kleveland, Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk, hefte utgjeve av Evje og Hornnes Sogelag, 2000, s. 5-6