Nils Hegland: Skilnad mellom versjonar
s Lagt til kategori "Motstandsfolk fra Evje og Hornnes under andre verdenskrig" |
s Føyd til referanse til en opplysning |
||
| Line 4: | Line 4: | ||
Hegland var utdanna lærar, men hadde arbeidet sitt som kontorist på [[Evje nikkelverk]]. Han var også ansvarleg for biblioteket i bygda, som var i eit bygg ("det raude Kjetsaa-huset") bak der [[Evje Optik]] no held til. Han var son til [[Johan Hegland]], fødd [[10. april 1873]] i Gyland, og [[Tonette Hegland]], fødd [[21. juli 1878]]. | Hegland var utdanna lærar, men hadde arbeidet sitt som kontorist på [[Evje nikkelverk]]. Han var også ansvarleg for biblioteket i bygda, som var i eit bygg ("det raude Kjetsaa-huset") bak der [[Evje Optik]] no held til. Han var son til [[Johan Hegland]], fødd [[10. april 1873]] i Gyland, og [[Tonette Hegland]], fødd [[21. juli 1878]]. | ||
Hegland var leiar i skilaget [[Ørnen]] då 2. verdskrigen braut ut. Under okkupasjonen var han aktivt med som leiar i Milorg i Evje. Han blei arrestert av tyskerane, og var i tysk krigsfangenskap til han døydde. Først kom han til [[:no:Grini fangeleir|Grini fangeleir]]. Så var han i [[:no:Natzweiler-Struthof|Natzweiler - Struthof konsentrasjonsleir]] i Frankrike frå [[15. juni 1943]] til [[5. september 1944]]. [[Frå 6. september 1944]] var han i [[:no:Dachau konsentrasjonsleir|Dachau konsentrasjonsleir]] i Tyskland. Han kom til sist til [[:no:Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen fangeleir]] i noverande Austerrike. I fangeleiren arbeidde han i eit sandtak. Der vart han utsett for ei ulukke, og den eine foten vart øydelagt. Han kom på sjukehus. Den allmenne helsetilstanden etter opphaldet i dei ulike fangeleirane var nok også dårleg. Her døydde han 3. mars 1945. | Hegland var leiar i skilaget [[Ørnen]] då 2. verdskrigen braut ut. Under okkupasjonen var han aktivt med som leiar i Milorg i Evje.<ref>Kristen Taraldsen, ''Frihetens flamme - major Laudal og hans menn'', [[Fædrelandsvennen]], 1994, s. 110</ref> Han blei arrestert av tyskerane, og var i tysk krigsfangenskap til han døydde. Først kom han til [[:no:Grini fangeleir|Grini fangeleir]]. Så var han i [[:no:Natzweiler-Struthof|Natzweiler - Struthof konsentrasjonsleir]] i Frankrike frå [[15. juni 1943]] til [[5. september 1944]]. [[Frå 6. september 1944]] var han i [[:no:Dachau konsentrasjonsleir|Dachau konsentrasjonsleir]] i Tyskland. Han kom til sist til [[:no:Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen fangeleir]] i noverande Austerrike. I fangeleiren arbeidde han i eit sandtak. Der vart han utsett for ei ulukke, og den eine foten vart øydelagt. Han kom på sjukehus. Den allmenne helsetilstanden etter opphaldet i dei ulike fangeleirane var nok også dårleg. Her døydde han 3. mars 1945. | ||
Namnet til Nils Hegland er hoggen inn i [[Minnesteinen ved Evje kyrkje]], som er reist til minne om dei frå Evje som sette livet til for fedrelandet i krigen 1940-1945. Gata gjennom Evje sentrum, frå avkjøyrsla frå RV-9 sør for Info-bygget til ho møter [[Arendalsvegen]] nord for sentrum, heiter [[Nils Heglands veg]]. | Namnet til Nils Hegland er hoggen inn i [[Minnesteinen ved Evje kyrkje]], som er reist til minne om dei frå Evje som sette livet til for fedrelandet i krigen 1940-1945. Gata gjennom Evje sentrum, frå avkjøyrsla frå RV-9 sør for Info-bygget til ho møter [[Arendalsvegen]] nord for sentrum, heiter [[Nils Heglands veg]]. | ||
| Line 11: | Line 11: | ||
'' - Nils Hegland var ei sjeldan kraft for idretten i Evje, og vi saknar han mykje. Når vi i dag er komne så langt at vi har to fine hoppbakkar - ein for øving og ein for tevling - så er det mykje Nils Hegland å takke for dette, for det var nok Nils Hegland som gjorde det fyrste spataket i Trollbakken også. Det gjer oss svært vondt å høyra kva desse tre måtte lida før dei bukka under. Men den ånd som var den drivande krafta i idrettsarbeidet deira, skal ikkje døy. Ho skal leva i oss som skal arbeida vidare for framgang og til signing for folk og land''. | '' - Nils Hegland var ei sjeldan kraft for idretten i Evje, og vi saknar han mykje. Når vi i dag er komne så langt at vi har to fine hoppbakkar - ein for øving og ein for tevling - så er det mykje Nils Hegland å takke for dette, for det var nok Nils Hegland som gjorde det fyrste spataket i Trollbakken også. Det gjer oss svært vondt å høyra kva desse tre måtte lida før dei bukka under. Men den ånd som var den drivande krafta i idrettsarbeidet deira, skal ikkje døy. Ho skal leva i oss som skal arbeida vidare for framgang og til signing for folk og land''. | ||
== Referansar == | |||
<references /> | |||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
Versjonen frå 25. januar 2015 kl. 10:03
| Nils Hegland | ||
|---|---|---|
| Født: | 14. november 1900 | |
| Død: | 3. mars 1945 (44 år) | |
Nils Hegland (fødd 14. november 1900 i Evje, død 3. mars 1945 i tysk krigsfangenskap) var kontorist og motstandsmann under andre verdskrigen.
Hegland var utdanna lærar, men hadde arbeidet sitt som kontorist på Evje nikkelverk. Han var også ansvarleg for biblioteket i bygda, som var i eit bygg ("det raude Kjetsaa-huset") bak der Evje Optik no held til. Han var son til Johan Hegland, fødd 10. april 1873 i Gyland, og Tonette Hegland, fødd 21. juli 1878.
Hegland var leiar i skilaget Ørnen då 2. verdskrigen braut ut. Under okkupasjonen var han aktivt med som leiar i Milorg i Evje.[1] Han blei arrestert av tyskerane, og var i tysk krigsfangenskap til han døydde. Først kom han til Grini fangeleir. Så var han i Natzweiler - Struthof konsentrasjonsleir i Frankrike frå 15. juni 1943 til 5. september 1944. Frå 6. september 1944 var han i Dachau konsentrasjonsleir i Tyskland. Han kom til sist til Mauthausen fangeleir i noverande Austerrike. I fangeleiren arbeidde han i eit sandtak. Der vart han utsett for ei ulukke, og den eine foten vart øydelagt. Han kom på sjukehus. Den allmenne helsetilstanden etter opphaldet i dei ulike fangeleirane var nok også dårleg. Her døydde han 3. mars 1945.
Namnet til Nils Hegland er hoggen inn i Minnesteinen ved Evje kyrkje, som er reist til minne om dei frå Evje som sette livet til for fedrelandet i krigen 1940-1945. Gata gjennom Evje sentrum, frå avkjøyrsla frå RV-9 sør for Info-bygget til ho møter Arendalsvegen nord for sentrum, heiter Nils Heglands veg.
Under årsmøtet i det nyskipa Evje idrettslag 8. desember 1945 sa Olav Moe fram nokre vakre minneord om tre av idrettsvenene som ikkje var komen heim att frå Tyskland. Mellom desse var altså Hegland:
- Nils Hegland var ei sjeldan kraft for idretten i Evje, og vi saknar han mykje. Når vi i dag er komne så langt at vi har to fine hoppbakkar - ein for øving og ein for tevling - så er det mykje Nils Hegland å takke for dette, for det var nok Nils Hegland som gjorde det fyrste spataket i Trollbakken også. Det gjer oss svært vondt å høyra kva desse tre måtte lida før dei bukka under. Men den ånd som var den drivande krafta i idrettsarbeidet deira, skal ikkje døy. Ho skal leva i oss som skal arbeida vidare for framgang og til signing for folk og land.
Referansar
- ↑ Kristen Taraldsen, Frihetens flamme - major Laudal og hans menn, Fædrelandsvennen, 1994, s. 110
Kjelder
- Søk på "Nils Hegland" i slektsregisteret Ancestry.com
- Olav Arne Kleveland, Otra IL 50 år - ei reise gjennom 50 års historie, jubileumsbok utgjeven av Otra IL, 2010
- Erik Kjebekk, Minne frå ei svunnen tid - historiske gløtt frå Evje og Hornnes, hefte utgjeven av Evje og Hornnes sogelag, 2007, s. 34
- Avisartikkel i Fædrelandsvennen (?) 12. desember 1945
- Jørg Godtfredsen og Anfinn Lislevand, Ungdomsminne frå Evje, artikkel i Arnstein, årsskrift for Evje og Hornnes Sogelag, 2014, s. 55-61