Urangruvedrift på Evje 1948: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Reidar T (diskusjon | bidrag)
Ny side: '''Uran var etterspurd''' av stormaktene etter Andre verdskrig, både til bombeproduksjon og til fredelege formål. At ein fann uran i Evje-Iveland området var ikkje uventa, og det vart...
 
Reidar T (diskusjon | bidrag)
Bilete
Line 1: Line 1:
[[Fil:Einerkilen urangruve 1997.jpg|miniatyr|I 1997 var det ennå spor etter utvinninga av uran.{{byline|[[Reidar Tveito]]}}]]
'''Uran var etterspurd''' av stormaktene etter Andre verdskrig, både til bombeproduksjon og til fredelege formål. At ein fann uran i Evje-Iveland området var ikkje uventa, og det vart sett i gong gruvedrift ved [[Einerkilen]]. Nedanfor fylgjer eit utklypp frå [[Agderposten]] i 1948:
'''Uran var etterspurd''' av stormaktene etter Andre verdskrig, både til bombeproduksjon og til fredelege formål. At ein fann uran i Evje-Iveland området var ikkje uventa, og det vart sett i gong gruvedrift ved [[Einerkilen]]. Nedanfor fylgjer eit utklypp frå [[Agderposten]] i 1948:



Versjonen frå 11. oktober 2014 kl. 21:25

I 1997 var det ennå spor etter utvinninga av uran.

Uran var etterspurd av stormaktene etter Andre verdskrig, både til bombeproduksjon og til fredelege formål. At ein fann uran i Evje-Iveland området var ikkje uventa, og det vart sett i gong gruvedrift ved Einerkilen. Nedanfor fylgjer eit utklypp frå Agderposten i 1948:

26 mann arbeider i urangruvene i Evje

Urandrifta i Evje begynte vel sommeren 1947 for 7-8 mann i arbeid. De drev med sorteringsarbeid i de gamle feltspatrøysene i Einerkilen. Senere har arbeidet gått jevnt og sikkert, og for tiden er 26 mann beskjeftiget i urangruvene, men ennå er det hele på et forberedende stadium, forteller Fædrelandsvennen. Til sommeren blir arbeidsstokken sannsynligvis utvidet.
Sist i denne uken får anlegget besøk av Forskningsinstituttets direksjon med direktør Randers i spissen. Det vil da bli tatt forskjellige avgjørelser i forbinnelse med urandrifta

Kjelde