Einar Haugaa: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Martin (diskusjon | bidrag)
Oppretta sida med «Einar ble født på Byglandsfjord 4.mars 1926. Hans foreldre var Gunstein og Gudrun (født Fiskaa). Når Einar ble født bodde familien i et hus på "Flaten". Litt senere flyttet de inn sveitserhuset i Strandgata 29 (Gnr 69, Bnr 27). I 1947-48 deltok Einar i Tysklandsbrigaden som militærpoliti (korporal). Han tjenestegjorde i Northeim, hvor oppgaven var å sørge for ro og orden i disse etterkrigsårene. Etter dette tok Einar psykologistudiet ved universitetet i Oslo…»
 
Martin (diskusjon | bidrag)
Inkje endringssamandrag
Line 1: Line 1:
Einar ble født på Byglandsfjord 4.mars 1926. Hans foreldre var Gunstein og Gudrun (født Fiskaa). Når Einar ble født bodde familien i et hus på "Flaten". Litt senere  flyttet de inn sveitserhuset i Strandgata 29 (Gnr 69, Bnr 27). I 1947-48 deltok Einar i Tysklandsbrigaden som militærpoliti (korporal). Han tjenestegjorde i Northeim, hvor oppgaven var å sørge for ro og orden i disse etterkrigsårene. Etter dette tok Einar psykologistudiet ved universitetet i Oslo. I sommerferier fra studiene kjørte han bussen («Ruta») mellom Byglandsfjord og Hovden. En av Einars venner fra oppveksten på Byglandsfjord var Olav Bø, sønn av motstandsmannen Knut O. Bø som ble henrettet av tyskerne på Trandum i 1944. Via Knut traff han Reidun Tvedt Larsen, som han giftet seg med, og de fikk tre barn; Synne Gudrun, Alf Martin og Hege. De første årene etter studiet bodde og jobbet Einar (og Reidun) i Oslo, men i 1963 ble Einar tilbudt en nyopprettet stilling som skolepsykolog for distrikt Sand (Lillesand, Birkenes og Grimstad kommune). De flyttet da til Grimstad, og det ble Einars oppgave å først etablere, og videre drive den pedagogisk-psykologisk tjenesten (PP-tjenesten) i disse kommunene. Han ledet denne virksomheten til han døde av kreft i 1991.
Einar ble født på Byglandsfjord 4.mars 1926. Hans foreldre var Gunstein og Gudrun (født Fiskaa). Når Einar ble født bodde familien i et hus på "Flaten". Litt senere  flyttet de inn sveitserhuset i Strandgata 29 (Gnr 69, Bnr 27). I 1947-48 deltok Einar i Tysklandsbrigaden som militærpoliti (korporal). Han tjenestegjorde i Northeim, hvor oppgaven var å sørge for ro og orden i disse etterkrigsårene. Etter dette tok Einar psykologistudiet ved universitetet i Oslo. I sommerferier fra studiene kjørte han bussen («Ruta») mellom Byglandsfjord og Hovden. En av Einars venner fra oppveksten på Byglandsfjord var Olav Bø, sønn av motstandsmannen Knut O. Bø som ble henrettet av tyskerne på Trandum i 1944. Via Olav traff han Reidun Tvedt Larsen, som han giftet seg med, og de fikk tre barn; Synne Gudrun, Alf Martin og Hege. De første årene etter studiet bodde og jobbet Einar (og Reidun) i Oslo, men i 1963 ble Einar tilbudt en nyopprettet stilling som skolepsykolog for distrikt Sand (Lillesand, Birkenes og Grimstad kommune). De flyttet da til Grimstad, og det ble Einars oppgave å først etablere, og videre drive den pedagogisk-psykologisk tjenesten (PP-tjenesten) i disse kommunene. Han ledet denne virksomheten til han døde av kreft i 1991.
''Einar fikk kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid med PP-tjenesten i Sand distrikt.''
''Einar fikk kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid med PP-tjenesten i Sand distrikt.''

Versjonen frå 24. mars 2026 kl. 20:30

Einar ble født på Byglandsfjord 4.mars 1926. Hans foreldre var Gunstein og Gudrun (født Fiskaa). Når Einar ble født bodde familien i et hus på "Flaten". Litt senere flyttet de inn sveitserhuset i Strandgata 29 (Gnr 69, Bnr 27). I 1947-48 deltok Einar i Tysklandsbrigaden som militærpoliti (korporal). Han tjenestegjorde i Northeim, hvor oppgaven var å sørge for ro og orden i disse etterkrigsårene. Etter dette tok Einar psykologistudiet ved universitetet i Oslo. I sommerferier fra studiene kjørte han bussen («Ruta») mellom Byglandsfjord og Hovden. En av Einars venner fra oppveksten på Byglandsfjord var Olav Bø, sønn av motstandsmannen Knut O. Bø som ble henrettet av tyskerne på Trandum i 1944. Via Olav traff han Reidun Tvedt Larsen, som han giftet seg med, og de fikk tre barn; Synne Gudrun, Alf Martin og Hege. De første årene etter studiet bodde og jobbet Einar (og Reidun) i Oslo, men i 1963 ble Einar tilbudt en nyopprettet stilling som skolepsykolog for distrikt Sand (Lillesand, Birkenes og Grimstad kommune). De flyttet da til Grimstad, og det ble Einars oppgave å først etablere, og videre drive den pedagogisk-psykologisk tjenesten (PP-tjenesten) i disse kommunene. Han ledet denne virksomheten til han døde av kreft i 1991. Einar fikk kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid med PP-tjenesten i Sand distrikt.