Longerak: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Siri J (diskusjon | bidrag)
Ny side: '''Longerak''' er ei bygd på austsida av Byglandsfjorden i sør Bygland kommune. Bygda ligg ved fylkesveg 36 og riksveg 9 mellom Grendi og Bygland. Longerak er ...
 
Siri J (diskusjon | bidrag)
mellomlagring
Line 1: Line 1:
[[Fil:Byglandskalenderen 1988-03 - Longerak før 1920.jpg |400px|thumb|Longerak før 1920 (Frå [[Byglandskalenderen]] 1988)]]'''Longerak''' er ei bygd på austsida av [[Byglandsfjorden]] sør i [[Bygland kommune]]. Namnet uttalast /lå2ngera:k/, og bygda ligg ved [[fylkesveg 36]] og [[riksveg 9]] mellom [[Grendi]] og [[Bygland]]. Longerak er ein eigen grunnkrins i kommunen, og i 2012 budde 42 personar her.<ref>[http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=04317 Befolkingstal frå 1999&ndash;2012 på Statisisk sentralbyrå sine vevsider]</ref> Arealet er på 23,61 km² (5,55km² ferskvatn, og 18,06 landareal).<ref>[http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=06198 Tal frå 2010 på Statisisk sentralbyrå sine vevsider]</ref>


'''Longerak''' er ei bygd austsida av [[Byglandsfjorden]] i sør [[Bygland kommune]]. Bygda ligg ved [[fylkesveg 36]] og [[riksveg 9]] mellom [[Grendi]] og [[Bygland]]. Longerak er ein eigen grunnkrins i kommunen, og i 2012 budde 42 personar her.<ref>[http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=04317 Befolkingstal frå 1999&ndash;2012 på Statisisk sentralbyrå sine vevsider]</ref> Arealet er på 23,61 km2 (5,55km2 ferskvatn, og 18,06 landareal)<ref>[http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=06198 Tal frå 2010 på Statisisk sentralbyrå sine vevsider]</ref>
[[Bygdestova på Longerak]] ligg ved fylkesvegen på [[Monen]] sin grunn, og den gamle bygdeskulen ligg litt lenger sør ved [[Innistog (Longerak)|Innistog]]. Sør i bygda, rett før fylkesvegen skiljes frå riksveg 9, ligg [[Longerak Hyttesenter og Camping]], medan [[Longerakhyttene]] ligg nord i bygda. Oppe i lia på austsida av riksveg 9 bygde [[Landeskogen tuberkulosesanatorium|tuberkulosesanatoriet på Landeskogen]] eit [[Langerak kraftverk|kraftverk]] som nyttar ein del av vannet frå Longeraksåni, og kraftproduksjonen starta i 1916.


[[Bygdestova Longerak]] ligg ved fylkesvegen på [[Monen]] sin grunn, og den gamle bygdeskulen ligg litt lenger sør ved [[Innistog (Longerak)|)]]. Sør i bygda, rett før fylkesvegen skiljes frå riksveg 9, ligg [[Longerak Hyttesenter og Camping]], medan [[Longerakhyttene]] ligg nord i bygda. På austsida av riksveg 9 bygde [[Landeskogen tuberkulosesanatorium|tuberkulosesanatoriet Landeskogen]] eit [[Langerak kraftverk|vasskraftverk]] som starta kraftproduksjonen i 1916.
Frå 1. juli 1898 til 31. oktober 1967 hadde bygda eige poståpneri garden Innistog der dampskipet la til, og seinare fekk dei og telefonsentral her. 1. juli 1925 skifta poststaden namn frå Langerak til Longerak. <!--postnummer?--> Bygda har no (2012) postnummer 4741 Byglandsfjord. Den første postopnaren var Torgeir Olavson Langerak, og frå 1. oktober 1921 styrde Ingebjørg Langerak telefonen.<ref>[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=6369 Langerak poståpneri Postmuseet sine vevsider]</ref>


Frå 1. juli 1898 til 31. oktober 1967 hadde Longerak eige poståpneri der damskipet la til i bygda. Fram til 1. juli 1925 var det kalla Langerak, og etter dette Langerak. <!--postnummer?--> Bygda har no (2012) postnummer 4741 Byglandsfjord.
På [[Monen (Longerak)|Monen]] låg [[Setesdals Landbruks- og Husmorskule]].
Den første postopnaren var Torgeir Olavson Langerak, og frå 1. oktober 1921 styrde Ingebjørg Langerak telefonen.<ref>[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=6369 Langerak poståpneri Postmuseet sine vevsider]</ref>  
 
==Historia==
Den fyrste skriftlege kjelda som omhandlar Longerak (då nemnd «Longerack») er eit diplom frå 1563,<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10431&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' Nummer: 712, bind XI side 807]</ref> men sjølve garden er mykje eldre. I diplomen stadfesta Roer Rolleuson og Biørn Aadson, lagrettemenn frå Evje sogn i Råbyggelaget, at Theu (Thof?) Østenssøn selde ein del av garden Longerack i Ordall (Årdal) til Jørund Svenungssøn under eit ting kyrkjegarden ved «[[Årdal kyrkje|Ardals kiercky gar]]». Garden hadde kona til Østenssøn arva etter foreldra sine, og prisen var «1 Mark Guld».
 
[[Reidar Bolling]] skriv i si [[Gards- og ættesoge for Bygland|gards- og ættesoge for Bygland]]<ref>Bolling, Reidar: ''Gards- og ættesoge Bygland'', utg. 1952, s. 352</ref> at Innistog truleg er det eldste bruket på Longerak, og det er uvisst når det blei kløyvd i mindre delar.
 
==Gardar i Longerak==
Longerak har gardsnummer 54. Tabellen er sett opp etter Reidar Bolling si inndeling.<ref>Bolling, Reidar: ''Gards- og ættesoge Bygland'', utg. 1952, registeret</ref>
{| border=1 cellpadding=3 style="margin: 0 0 1em 1em; border: 4px #E0E8FF solid; border-collapse: collapse;"
!Gardens namn !!g.nr.!!b.nr.!!
|-
|[[Innistog (Longerak)|Innistog ]] || 54 || 1
|-
|[[Monen]] || 54 || 2
|-
|[[Knutstog (Longerak)|Knutstog]] || 54 || 3
|-
|[[Oppistog (Longerak)|Oppistog]] || 54 || 4
|-
|[[Søbø (Longerak)|Søbø]] || 54 || 5 og 7
|-
|[[Huset (Longerak)|Huset]] || 54 || 7
|-
|[[Nedre Søbø (Longerak)|Nedre Søbø]] || 54 || 8
|-
|[[Vittenberg]] || 54 || 10
|-
|[[Strandheim]] || 54 || 13
|-
|[[Solbakken]] || 54 || 20
|-
|[[Einerholtet]] || 54 || 21
|-
|[[Vollen (Longerak)|Vollen]] || 54 || 22
|-
|[[Holtet (Longerak)|Holtet]] || 54 || 23
|-
|[[Solbakken]] || 54 || 20
|-
|[[Høgevoll]] || 54 ||
|-
|[[Holland]] || 54 ||
|-
|}


==Referansar==
==Referansar==

Versjonen frå 1. august 2012 kl. 17:55

Longerak før 1920 (Frå Byglandskalenderen 1988)

Longerak er ei bygd på austsida av Byglandsfjorden sør i Bygland kommune. Namnet uttalast /lå2ngera:k/, og bygda ligg ved fylkesveg 36 og riksveg 9 mellom Grendi og Bygland. Longerak er ein eigen grunnkrins i kommunen, og i 2012 budde 42 personar her.[1] Arealet er på 23,61 km² (5,55km² ferskvatn, og 18,06 landareal).[2]

Bygdestova på Longerak ligg ved fylkesvegen på Monen sin grunn, og den gamle bygdeskulen ligg litt lenger sør ved Innistog. Sør i bygda, rett før fylkesvegen skiljes frå riksveg 9, ligg Longerak Hyttesenter og Camping, medan Longerakhyttene ligg nord i bygda. Oppe i lia på austsida av riksveg 9 bygde tuberkulosesanatoriet på Landeskogen eit kraftverk som nyttar ein del av vannet frå Longeraksåni, og kraftproduksjonen starta i 1916.

Frå 1. juli 1898 til 31. oktober 1967 hadde bygda eige poståpneri på garden Innistog der dampskipet la til, og seinare fekk dei og telefonsentral her. 1. juli 1925 skifta poststaden namn frå Langerak til Longerak. Bygda har no (2012) postnummer 4741 Byglandsfjord. Den første postopnaren var Torgeir Olavson Langerak, og frå 1. oktober 1921 styrde Ingebjørg Langerak telefonen.[3]

Monen låg Setesdals Landbruks- og Husmorskule.

Historia

Den fyrste skriftlege kjelda som omhandlar Longerak (då nemnd «Longerack») er eit diplom frå 1563,[4] men sjølve garden er mykje eldre. I diplomen stadfesta Roer Rolleuson og Biørn Aadson, lagrettemenn frå Evje sogn i Råbyggelaget, at Theu (Thof?) Østenssøn selde ein del av garden Longerack i Ordall (Årdal) til Jørund Svenungssøn under eit ting på kyrkjegarden ved «Ardals kiercky gar». Garden hadde kona til Østenssøn arva etter foreldra sine, og prisen var «1 Mark Guld».

Reidar Bolling skriv i si gards- og ættesoge for Bygland[5] at Innistog truleg er det eldste bruket på Longerak, og det er uvisst når det blei kløyvd i mindre delar.

Gardar i Longerak

Longerak har gardsnummer 54. Tabellen er sett opp etter Reidar Bolling si inndeling.[6]

Gardens namn g.nr. b.nr.
Innistog 54 1
Monen 54 2
Knutstog 54 3
Oppistog 54 4
Søbø 54 5 og 7
Huset 54 7
Nedre Søbø 54 8
Vittenberg 54 10
Strandheim 54 13
Solbakken 54 20
Einerholtet 54 21
Vollen 54 22
Holtet 54 23
Solbakken 54 20
Høgevoll 54
Holland 54

Referansar