Bygdeborga på Urdalsfjell: Skilnad mellom versjonar
Bygdeborga på Urdalsfjell |
s Rettet tegnsetting |
||
| Line 3: | Line 3: | ||
Bygdeborga på Åvesland er den der det meste av borgmuren ennå er å sjå. Muren ligg på nordsida av fjellet, og strekker seg 60-70 meter i aust-vestleg retning. Midt på har det vore ein opning for menneskje og dyr. Borga må ha vore god å forsvare. Fjellet er stupbratt på alle kantar, med unnatak for nordsida der muren ligg. Det må ha vore litt av eit arbeid å transportere all steinen til muren opp på fjellet. Anlegget har sjølvsagt vore kjend av folk i lokalmiljøet. Men det var lokalhistorikaren [[Sigmund Monen]] som fekk det registrert som bygdeborg så seint som i 1984.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', side 50</ref> | Bygdeborga på Åvesland er den der det meste av borgmuren ennå er å sjå. Muren ligg på nordsida av fjellet, og strekker seg 60-70 meter i aust-vestleg retning. Midt på har det vore ein opning for menneskje og dyr. Borga må ha vore god å forsvare. Fjellet er stupbratt på alle kantar, med unnatak for nordsida der muren ligg. Det må ha vore litt av eit arbeid å transportere all steinen til muren opp på fjellet. Anlegget har sjølvsagt vore kjend av folk i lokalmiljøet. Men det var lokalhistorikaren [[Sigmund Monen]] som fekk det registrert som bygdeborg så seint som i 1984.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', side 50</ref> | ||
Bygging, vedlikehald og vakthald må ha krevd stort mannskap og ei form for fast organisasjon. Trulig måtte folk samle seg på lokale bygdeting for å bli einige om slike prosjekt og korleis dei skulle gjennomførast. Det må derfor etter alt å døme ha budd ganske mange folk fast på Åvesland og gardane omkring alt i folkevandringstida.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', side 51 | Bygging, vedlikehald og vakthald må ha krevd stort mannskap og ei form for fast organisasjon. Trulig måtte folk samle seg på lokale bygdeting for å bli einige om slike prosjekt og korleis dei skulle gjennomførast. Det må derfor etter alt å døme ha budd ganske mange folk fast på Åvesland og gardane omkring alt i folkevandringstida.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', side 51</ref> | ||
== Referansar == | == Referansar == | ||
Versjonen frå 5. november 2015 kl. 23:35
Bygdeborga på Urdalsfjell var eit forsvarsverk mot inntrengarar i ufredstider på Urdalsfjell på Åvesland mellom Flatebygd og Gautestad i Evje og Hornnes. Det er minst fire kjende slike bygdeborger i kommunen: På Kleveknuten på Hannås, på Horgeknipa på Senum, på Kallshovet på Kallhovd og altså på Urdalsfjell. Det er vanlig oppfatning blant arkeologene, heiter det i kultursoga for Evje og Hornnes, at borgene er frå folkevandringstid og sein romartid, kanskje rundt år 350 - 550 e.Kr.[1]
Bygdeborga på Åvesland er den der det meste av borgmuren ennå er å sjå. Muren ligg på nordsida av fjellet, og strekker seg 60-70 meter i aust-vestleg retning. Midt på har det vore ein opning for menneskje og dyr. Borga må ha vore god å forsvare. Fjellet er stupbratt på alle kantar, med unnatak for nordsida der muren ligg. Det må ha vore litt av eit arbeid å transportere all steinen til muren opp på fjellet. Anlegget har sjølvsagt vore kjend av folk i lokalmiljøet. Men det var lokalhistorikaren Sigmund Monen som fekk det registrert som bygdeborg så seint som i 1984.[2]
Bygging, vedlikehald og vakthald må ha krevd stort mannskap og ei form for fast organisasjon. Trulig måtte folk samle seg på lokale bygdeting for å bli einige om slike prosjekt og korleis dei skulle gjennomførast. Det må derfor etter alt å døme ha budd ganske mange folk fast på Åvesland og gardane omkring alt i folkevandringstida.[3]
Referansar
<references>
- ↑ Olav O. Uleberg, Kultursoge for Evje og Hornnes, band I, utgjeve av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 1990, side 50-51
- ↑ Kultursoge for Evje og Hornnes, side 50
- ↑ Kultursoge for Evje og Hornnes, side 51