Ragnvald Ugland: Skilnad mellom versjonar
s Lenke til Grini fangeleir på Wikipedia |
sInkje endringssamandrag |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Ragnvald Ugland''' (fødd 3. mars 1916) var anleggsarbeider og kommunist<ref>Kristen Taraldsen, ''Arkivet - torturens høyborg'', utgitt av Stiftelsen Arkivet i samarbeid med Agderposten, 2003, s. 95</ref> i [[Evje]]. Under andre verdenskrig var han motstandsmann. Han ble arrestert av tyskerene, og ble utsatt for en redselsfull behandling på Arkivet i [[Kristiansand]]. Behandlingen av Ugland ble regnet for å være et av de verste tilfellene som forekom der under hele krigen.<ref>''Arkivet - torturens høyborg'', s. 97</ref> | {{Person | bilde = | bildetekst = | fdag = 3| fmåned = 3| får = 1916| ddag = 14| dmåned = 10| dår = 1960| skjulfødselsdag = }}'''Ragnvald Ugland''' (fødd 3. mars 1916) var anleggsarbeider og kommunist<ref>Kristen Taraldsen, ''Arkivet - torturens høyborg'', utgitt av Stiftelsen Arkivet i samarbeid med Agderposten, 2003, s. 95</ref> i [[Evje]]. Under andre verdenskrig var han motstandsmann. Han ble arrestert av tyskerene, og ble utsatt for en redselsfull behandling på Arkivet i [[Kristiansand]]. Behandlingen av Ugland ble regnet for å være et av de verste tilfellene som forekom der under hele krigen.<ref>''Arkivet - torturens høyborg'', s. 97</ref> | ||
Etter den grufulle behandlingen på Arkivet, som pågikk i flere måneder, ble Ugland sendt til [[:no:Grini fangeleir|Grini fangeleir]] [[29. januar 1944]]. [[18. april 1944]] ble han overført til Møllergaten 19 i Oslo. [[6. september 1944]] ble han kjørt ned til Oslo havn, til det tyske fangeskipet "Westfalen" for å sendes til konsentrasjonsleir i Tyskland sammen med 50 andre norske politiske fanger.<ref>''Arkivet - torturens høyborg'', s. 97</ref> | Etter den grufulle behandlingen på Arkivet, som pågikk i flere måneder, ble Ugland sendt til [[:no:Grini fangeleir|Grini fangeleir]] [[29. januar 1944]]. [[18. april 1944]] ble han overført til Møllergaten 19 i Oslo. [[6. september 1944]] ble han kjørt ned til Oslo havn, til det tyske fangeskipet "Westfalen" for å sendes til konsentrasjonsleir i Tyskland sammen med 50 andre norske politiske fanger.<ref>''Arkivet - torturens høyborg'', s. 97</ref> | ||
| Line 16: | Line 16: | ||
{{DEFAULTSORT:Ugland, Ragnvald}} | {{DEFAULTSORT:Ugland, Ragnvald}} | ||
[[Kategori:Personer fra Evje og Hornnes kommune]] | [[Kategori:Personer fra Evje og Hornnes kommune]] | ||
[[Kategori:Motstandsfolk fra Evje og Hornnes under andre verdenskrig]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1916]] | [[Kategori:Fødsler i 1916]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dødsfall i 1960]] | ||
Versjonen frå 14. mai 2015 kl. 21:17
| Ragnvald Ugland | ||
|---|---|---|
| Født: | 3. mars 1916 | |
| Død: | 14. oktober 1960 (44 år) | |
Ragnvald Ugland (fødd 3. mars 1916) var anleggsarbeider og kommunist[1] i Evje. Under andre verdenskrig var han motstandsmann. Han ble arrestert av tyskerene, og ble utsatt for en redselsfull behandling på Arkivet i Kristiansand. Behandlingen av Ugland ble regnet for å være et av de verste tilfellene som forekom der under hele krigen.[2]
Etter den grufulle behandlingen på Arkivet, som pågikk i flere måneder, ble Ugland sendt til Grini fangeleir 29. januar 1944. 18. april 1944 ble han overført til Møllergaten 19 i Oslo. 6. september 1944 ble han kjørt ned til Oslo havn, til det tyske fangeskipet "Westfalen" for å sendes til konsentrasjonsleir i Tyskland sammen med 50 andre norske politiske fanger.[3]
Fangeskipet gikk 8. september 1944 på en mine eller ble truffet av en torpedo, og sank utenfor sør-vestkysten av Sverige. Ragnvald Ugland var èn av bare fem nordmenn som mirakuløst ble reddet i land etter forliset. Ugland fikk varige mèn av torturen under krigen.[4]
Før krigen var Ragnvald Ugland en flink idrettsmann. Han representerte Evje AIL. Ugland satte blant annet Sørlandsrekord i diskos med et kast på 36,92 m under et friidrettsstevne i 1932. Han økte til 36,92 m under et stevne i Evje to år senere.[5]
Referanser
- ↑ Kristen Taraldsen, Arkivet - torturens høyborg, utgitt av Stiftelsen Arkivet i samarbeid med Agderposten, 2003, s. 95
- ↑ Arkivet - torturens høyborg, s. 97
- ↑ Arkivet - torturens høyborg, s. 97
- ↑ Arkivet - torturens høyborg, s. 97
- ↑ Olav Arne Kleveland, Otra IL 50 år - ei reise gjennom 50 års historie, jubileumsbok utgitt av Otra IL, 2010, s. 20