Skilnad mellom versjonar av «Høvringen»

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
s (→‎Historie: lenkefiks på Høvringsvatn)
s (Endret en kategori)
 
(13 mellomliggjande versjonar av 2 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
'''Høvringen''' (Hyvringsvassløpet, Høvringsvannløpet, Høvringsvannet Rundt) er eit tradisjonsrikt turløp på ski som blir arrangert av [[Otra IL]] [[skigruppa]] i [[Evje]] hvert år i februar måned. Start og mål er nå ved [[Høgås skianlegg]] mellom [[Flatebygd]] og [[Gautestad]]. Løpet var i sin tid en "arv" fra [[Evje idrettslag]], og før det igjen fra skilaget [[Ørnen]]. Det aller første rennet var i 1937. Høvringsvannsløpet er det klart eldste turløpet på Agder som ennå blir avviklet.
[[Fil:Høvringen logo.png|miniatyr|høyre|Rennet sin logo 2017. {{Byline|[[Ove Kjetså]]/Otra IL}}]]
'''Høvringen''' (Hyvringsvassløpet, Høvringsvannløpet, Høvringsvannet Rundt) er eit tradisjonsrikt turløp på ski som blir arrangert av [[Otra IL]] [[skigruppa]] i [[Evje]] hvert år i februar måned. Start og mål er nå ved [[Høgås skianlegg]] mellom [[Flatebygd]] og [[Gautestad]]. Løpet var i sin tid en «arv» fra [[Evje idrettslag]], og før det igjen fra skilaget [[Ørnen]]. Det aller første rennet var i 1937. Høvringsvannsløpet er det klart eldste [[Turrenn på Agder|turrenn]] på Agder som ennå blir avviklet.


==Historie==
==Historie==
Det aller første Høvringsvannsløpet ble altså arrangert søndag [[11. april 1937]]. Det var regn og utrivelige forhold. Bare 15 deltakere startet. [[Anders Dalane]] vant. Etter dette skal Høvringen ha stått på terminlisten hvert år i fredstid siden. Rennet har bare blitt avlyst på grunn av snømangel 3-4 ganger.
Det aller første Høvringsvannsløpet ble altså arrangert søndag [[11. april 1937]]. Det var regn og utrivelige forhold. Bare 15 deltakere startet. [[Anders Dalane]] vant. Etter dette skal Høvringen ha stått på terminlisten hvert år i fredstid siden. Rennet har bare blitt avlyst på grunn av snømangel 3-4 ganger.


Løypa gikk først fra skolen (Storbrakka) i Flatebygd til Gautestad, rundt [[Høvringsvannet]] og tilbake til Flatebygd. Fra 1970-tallet gikk starten fra Evje skole, opp til [[Odde]], videre oppover i terrenget til [[Flåt nikkelgruve]], over jordene opp til [[Åvesland]], opp bak bakkene på Åvesland, over fylkesvegen og opp til [[Flåtøygard]], over [[Bjørnåsen]] og ned til søndre del av [[Høvringsvatn]], hvor det var matstasjon, langs vannets vestre side til [[Selland]], langs "turistløypa" tilbake til Flatebygd, hvor gruveløypa traff utgående løype og denne ble fulgt til mål ved skolen igjen. Noen år, når det var lite snø, måtte startstedet og/eller målpassering flyttes. Det har vært startsted ved [[Einerkilen]], Odde, Slammen/[[Flatebygd skianlegg]], [[Rassevæte]] og [[Høgås skianlegg]].
Løypa gikk først fra skolen (Storbrakka) i Flatebygd til Gautestad, rundt [[Høvringsvatn]] og tilbake til Flatebygd. Fra 1970-tallet gikk starten fra Evje skole, opp til [[Odde]], videre oppover i terrenget til [[Flåt nikkelgruve]], over jordene opp til [[Åvesland]], opp bak bakkene på Åvesland, over fylkesvegen og opp til [[Flotøygarden|Flåtøygard]], over [[Bjørnåsen]] og ned til søndre del av Høvringsvatn, hvor det var matstasjon, langs vannets vestre side til [[Selland]], langs «turistløypa» tilbake til Flatebygd, hvor gruveløypa traff utgående løype og denne ble fulgt til mål ved skolen igjen. Noen år, når det var lite snø, måtte startstedet og/eller målpassering flyttes. Det har vært startsted ved [[Einerkilen]], Odde, Slammen/[[Flatebygd skianlegg]], [[Rassevæte]] og [[Høgås skianlegg]].
 
Deltakelsen i Høvringen har variert mye. Fra 15 startende i 1937, økte antallet til 400-500 da rennet hadde størst oppslutning på 1980-tallet. Senere har antall løpere gått tilbake, og i 2014 var det bare 64 som startet. I 2016 var det en liten stigning i deltakertallet igjen, til over 80. I tillegg gjennomførte ca 30 løpere rennet uten tidtakning.
Den personen som har gått Høvringen flest ganger er [[Jens Vellene]] fra [[IL Gry]] på [[Engesland]]. Han gikk sitt første renn i 1958, og har deretter deltatt i hvert eneste løp som har vært avviklet. [[Jon Omland]] i Otra IL var rennleder fra 1980 til 2010, og er å se på som Mr. Høvringen fremfor noen.


==Kilder==
==Kilder==
*[[Olav Arne Kleveland]], ''[[Otra IL 50 år - ei reise gjennom 50 års historie]]'', jubileumsbok utgitt av Otra IL, 2010, s. 350-353
*[[Olav Arne Kleveland]], ''[[Otra IL 50 år - ei reise gjennom 50 års historie]]'', jubileumsbok utgitt av Otra IL, 2010, s. 350-353


==Eksterne lenker==
*[http://www.moisund.com/2014/02/16/62-deltok-pa-arets-hovringen/ Om Høvringen 2014 på Moisund.com]
*[http://www.otrail.no/index.php?m=nyhet&m_action=les_mer&id=13682 Resultatene i Høvringen 2016 på hjemmesiden til Otra IL]
[[Kategori:Otra IL]]
[[Kategori:Otra IL]]
[[Kategori:Arrangement i Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Arrangement i Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Sport]]
[[Kategori:Turrenn]]
[[Kategori:Kultur i Evje og Hornnes]]
[[Kategori:Kultur i Evje og Hornnes]]

Siste versjonen frå 25. august 2022 kl. 08:08

Rennet sin logo 2017.
Foto: Ove Kjetså/Otra IL

Høvringen (Hyvringsvassløpet, Høvringsvannløpet, Høvringsvannet Rundt) er eit tradisjonsrikt turløp på ski som blir arrangert av Otra IL skigruppa i Evje hvert år i februar måned. Start og mål er nå ved Høgås skianlegg mellom Flatebygd og Gautestad. Løpet var i sin tid en «arv» fra Evje idrettslag, og før det igjen fra skilaget Ørnen. Det aller første rennet var i 1937. Høvringsvannsløpet er det klart eldste turrenn på Agder som ennå blir avviklet.

Historie

Det aller første Høvringsvannsløpet ble altså arrangert søndag 11. april 1937. Det var regn og utrivelige forhold. Bare 15 deltakere startet. Anders Dalane vant. Etter dette skal Høvringen ha stått på terminlisten hvert år i fredstid siden. Rennet har bare blitt avlyst på grunn av snømangel 3-4 ganger.

Løypa gikk først fra skolen (Storbrakka) i Flatebygd til Gautestad, rundt Høvringsvatn og tilbake til Flatebygd. Fra 1970-tallet gikk starten fra Evje skole, opp til Odde, videre oppover i terrenget til Flåt nikkelgruve, over jordene opp til Åvesland, opp bak bakkene på Åvesland, over fylkesvegen og opp til Flåtøygard, over Bjørnåsen og ned til søndre del av Høvringsvatn, hvor det var matstasjon, langs vannets vestre side til Selland, langs «turistløypa» tilbake til Flatebygd, hvor gruveløypa traff utgående løype og denne ble fulgt til mål ved skolen igjen. Noen år, når det var lite snø, måtte startstedet og/eller målpassering flyttes. Det har vært startsted ved Einerkilen, Odde, Slammen/Flatebygd skianlegg, Rassevæte og Høgås skianlegg.

Deltakelsen i Høvringen har variert mye. Fra 15 startende i 1937, økte antallet til 400-500 da rennet hadde størst oppslutning på 1980-tallet. Senere har antall løpere gått tilbake, og i 2014 var det bare 64 som startet. I 2016 var det en liten stigning i deltakertallet igjen, til over 80. I tillegg gjennomførte ca 30 løpere rennet uten tidtakning.

Den personen som har gått Høvringen flest ganger er Jens Vellene fra IL GryEngesland. Han gikk sitt første renn i 1958, og har deretter deltatt i hvert eneste løp som har vært avviklet. Jon Omland i Otra IL var rennleder fra 1980 til 2010, og er å se på som Mr. Høvringen fremfor noen.

Kilder

Eksterne lenker