Barokt så det holder

Barokt så det holder var temaet i Postludium under tirsdagssendingen 17. april 2018, og det presenterte Siri Johannessen slik:

Da var det på tide med det nest siste programmet for i kveld, Postludium. Jeg lovet tidligere i sendingen at dette skulle bli barokt så det holdt, det er to komponister jeg har med meg musikk av i kveld. Den ene kommer opprinnelig fra sør-Nederland, ble født i Luik og flyttet da han var tre år til Maastricht i Nederland. Hans navn er opprinnelig Henry de Thier, mens han er mer kjent som Henri du Mont, et navn han tok da han bodde i Paris. Han ble født i 1610 og døde 8. mai 1684. Det er tre motetter av ham som er med i kveld. Han var sønn av Henry de Thier og Elisabeth Orban, og både han og broren Lambert ble korgutter ved Onze Lieve Vrouw-katedralen i Maastricht, det er Vår Frue på norsk.

I 1630 ble han ansatt som organist i katedralen, og fikk fri to måneder for å avrunde utdannelsen sin i Luik hos kormesteren Léonard de Hodémont (1575–1639) ved Sint-Lambertuskathedralen som var hovedkatedralen for fyrstbisbedømmet Luik. Henri overlot organiststillingen til broren 1. desember 1632, og reiste noen år senere til Paris der han i april 1643 ble organist i Église Saint-Paul, som da skal ha vært en av de viktigste kirkene i Paris. Det skal også ha vært på denne tiden han skiftet navn til du Mont. Fra 1652 var han cembalist og organist ved hoffet til Filip I av Orléans (1640-1701), og fra 1660 hadde han den samme stillingen ved den unge dronning Maria Theresias hoff. I 1663 ble han utnevnt til dirigent-korleder ved det kongelige kapell i Versailles, og ni år senere hofkapellmester samme sted (compositeur de musique de la Chapelle royale). Dronningens kapellmester ble han i 1673. I 1683 trakk han seg tilbake fra arbeidet i det kongelige kapell i Versailles, men forble organist ved Saint-Paulkirken frem til han døde i 1684.

Det første stykket vi skal få høre er en motett for to stemmer, «Te timeo Judex terribilis» (jeg er redd for den høyeste dommer) skrevet til en tekst av Pierre Perrin (1620-1675) i 1668. Her i et opptak med Ricercar consorts fra 1990.

• Henri du Mont: «Te timeo Judex terribilis», norsk: «jeg er redd for den høyeste dommer», med Ricercar Consort

---

Det var den første av de to motettene, og dersom noen la merke til en theorbe her, hørte de Rolf Lislevand. Fra fransk og sørnederlandsk barokk til den italienske, til en plate som heter «Barokk fra sør til nord» – Barocco da Sud a Nord – og herfra hentes komposisjoner av Girolamo Frescobaldi. Han er kjent som en stor komponist fra denne epoken, men jeg har dessverre ikke fått forberedt meg like godt på ham som du Mont, så jeg vil være forsiktig med hvor mye jeg sier. Det jeg vet er at vi får høre en organist som er kjent for kvalitet i denne sammenhengen, Francesco Cera. Han skal nå spille et stykke som heter Il primo libro d'intavolatura di toccate di cimbalo et organo, «No. 8, Toccata otova», på Catharinozziorgelet i Santa Scolastica-kirken i Rieti i Lazio.

Kirken var viet til Scolastica av Nursia, søster til st. Benedikt. Benediktinerklosteret ble grunnlagt i 1334, og kirken viet St. Scolastica. Det ble reist nye bygg fra 1695, dels på grunn av jordskjelv, dels for at kirken skulle bli tilgjengelig for omverdenen og adskilt fra klosteret. I 1813 ble klosteret ekspropriert og omgjort til fengsel, noe det forble frem til 2009. Senere har det blitt ombygget til konsertsal. Dersom det er unøyaktigheter eller misforståelser i dette er det fordi jeg har brukt google translate for å forstå andre språk, og google translate kan forårsake mye ufrivillig komikk dessverre.

Orgelet er bygget av Cesare Catarinozzi fra Affile som spesielt arbeidet i de sentrale delene av Italia. Noen av hans viktigste orgler befinner seg i Subiako (St. Scolastika), Mont Oliveto i Napole (St. Anna), Montecassino og katedralen i Anagni. Han fikk tilnavnet «Orglenes Stradivarius» og orgler fra hans hånd regnes som de ypperste av italiensk håndverk. Catarinozzi var elev av Boniface Ennio di Careto di Spoleto. Informasjonen er begrenset, med Spotifys sterkt begrensede informasjon kreves ofte mye detektivarbeid.

• Girolamo Frescobaldi: Il primo libro d'intavolatura di toccate di cimbalo et organo, «No. 8, Toccata otova», spela av Francesco Cera på orgelet i Santa scolastica-kirken i Rieti frå albumet Barocco da Sud a Nord.

---

Dette var det første av stykkene vi får høre Franceso Cera spille i kveld, men nå skal vi tilbake til Henri du Mont. Denne gangen er det Musica Favola som fremfører «Laudate Dominum» under ledelse av Stephan Van Dyck:

• Henri du Mont: «Laudate Dominum» med Musica Favola, dirigent Stephan Van Dyck frå albumet Henry du Mont: Loüez par des chansons nouvelles (2011).

---

Dette var altså «Laudate Dominum», noe google translate ønsket å oversette med «Roste dominene» mens jeg mener det skal være «Lov Herren». Så da får vi se hvem som får rett neste gang. Vi skal tilbake til Girolamo Frescobaldi, som jeg har funnet frem litt mer informasjon om. Han ble født i Ferrara i Italia, døde i Roma, levde fra 1583 til 1643. Frescobaldi var organist og komponist i renessansen og den tidlige barokken, og var elev av <!!!!>. Fra 1604 bodde han i Roma, og arbeidet som organist ved St. Peterskirken der fra 1608, etter en reise til de sydlige Nederlandene i 1607-08 da han besøkte Antwerpen og Brüssel. Han er mest kjent for Fiori Musicali som han skrev i 1635, en samling korte, hovedsakelig liturgiske, orgelkomposisjoner i forbindelse med messefeiringen. Han har hatt veldig stor innflytelse på klavermusikken, blant annet takket være de utgavene han selv stod for utgivelse av, og i tillegg studerte flere unge musikere hos ham. Blant disse var Johan Jacob Froberger.

Francesco Cera kommer også fra Italia, nærmere bestemt Bologna. Han er kjent som en veldig god musiker når det gjelder cembalo. Han studerte med Gustav Leonhard i Amsterdam og har senere spesialisert seg i repertoiret fra Gesualdo og Monteverdi til kantater fra det 18. århundre. Han har holdt mesterklasser ved Smarano orgelakademi og det lille akademiet i Montici. Det vi nå får høre er «Canzone ottava detta la Vincenti»:

• Girolamo Frescobaldi: «Canzone ottava detta la Vincenti», spela av Francesco Cera

---

Og nå vil jeg rette en takk til Andrea Maini i Fjære, han fortalte meg at canzone - eller canzona som det egentlig skulle vært skrevet - det er en rask, rytmisk fuge eller en avansert kanon. «Canzona ottava della Vincenti» hørte vi nå, spilt av Francesco Cera på et orgelpositiv bygget i 1772. I følge Indiana public media befinner dette seg nå i et fransiskanerkloster i Lustracilento i Italia.

Det siste stykket i kveldens postludium er skrevet av Henri du Mont og Musica Favola har spilt det inn på albumet Henry du Mont: Loüez par des chansons nouvelles, og det er et halleluja.

• «Alleluya» med Musica Favola frå albumet Du Mont: Loüez par des chansons nouvelles

Spilleliste

• Henri du Mont: «Te timeo Judex terribilis», norsk: «jeg er redd for den høyeste dommer», med Ricercar Consort frå albumet Du Mont: Motets à deux voix (1990).
• Girolamo Frescobaldi: «Il primo libro d'intavolatura di toccate di cimbalo et organo, No. 8, Toccata otova», spela av Francesco Cera på Catarinozzi-orgelet i Santa Scolastica-kyrkja i Rieti frå albumet Barocco da Sud a Nord (2012).
• Henry du Mont: «Laudate Dominum» med Musica Favola frå albumet Du Mont: Loüez par des chansons nouvelles (2011).
• Girolamo Frescobaldi: «Canzone ottava detta la Vincenti», spela av Francesco Cera på orgelpositivet i fransiskanarklosteret i Lustra Cilento frå albumet The organ at european courts (2015).
• Henry du Mont: «Alleluya» med Musica Favola frå albumet Du Mont: Loüez par des chansons nouvelles (2011).