Søbø (Longerak): Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Siri J (diskusjon | bidrag)
sInkje endringssamandrag
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Bilde
 
(Éin mellomliggjande versjon av éin annan brukar er ikkje vist)
Line 1: Line 1:
'''Søbø''' (''Sørbø'') var opphaveleg ein gard sør i bygda [[Longerak]] i [[Bygland kommune]], som i 1680 vart dela i to bruk. [[Nedre Søbø (Longerak)|Nedre Søbø]] (gnr. 54/8) ligg på nordvestsida der [[Riksveg 9]] og vegen gjennom bygda møtest, og [[Øvre Søbø (Longerak)|Øvre Søbø]] (gnr. 54/5 og tidlegare og 54/7, som ble frådela og fekk namnet [[Huset (Longerak)|Huset]] etter brukaren) oppe i lia søraust for riksvegen. Garden nemnast ikkje i Oluf Ryghs ''Norske Gaardnavne''.
[[Fil:Søbø Longerak 051023-2.jpg|mini|høgre|Søndre del av Longerak med Øvre Søbø og Nedre Søbø på kvar si side av [[Riksveg 9]] [[5. oktober 2023]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
'''Søbø''' (''Sørbø'') var opphaveleg ein gard sør i bygda [[Longerak]] i [[Bygland kommune]], som i 1680 vart dela i to bruk. [[Nedre Søbø (Longerak)|Nedre Søbø]] (gnr. 54/8) ligg på nordvestsida der [[Riksveg 9]] og vegen gjennom bygda møtest, og [[Øvre Søbø (Longerak)|Øvre Søbø]] (gnr. 54/5 og tidlegare og 54/7, som ble frådela og fekk namnet [[Huset (Longerak)|Huset]] etter brukaren) oppe i lia søraust for riksvegen. Garden nemnast ikkje i Oluf Rygh si bok ''Norske Gaardnavne''.


I [[Reidar Bolling|Bolling]] sin bok om [[Gards- og ættesoge for Bygland|gardane i Bygland]] fortel han at Sørbø truleg vart rydda seinare enn Longerak og at Jørund Langerak åtte han i 1612. I 1624 nemnast gardsnamnet Søbø for fyrste gong då sonen Olav tok over drifta, og 56 år seinare vart garden delt i to. Jørund Olavsson dela i 1680 garden mellom to av sonene sine – Gunnar og Sveinung. Bolling fortel og at mennene på Søbø meinte gardane deira ikkje skulle takast med med då ei innmarksutskifting skulle fremjast i 1871-'72. Dei var ikkje ein del av Longerak. Innmarksutskiftinga fann likevel stad for Longerak og Søbø under eitt. Gardane har kvar sine støylar på Tveitå og i Lia, noko som vart stadfest av utskiftinga i 1905-10.
I [[Reidar Bolling|Bolling]] sin bok om [[Gards- og ættesoge for Bygland|gardane i Bygland]] fortel han at Sørbø truleg vart rydda seinare enn Longerak og at Jørund Langerak åtte han i 1612. I 1624 nemnast gardsnamnet Søbø for fyrste gong då sonen Olav tok over drifta, og 56 år seinare vart garden delt i to. Jørund Olavsson dela i 1680 garden mellom to av sonene sine – Gunnar og Sveinung. Bolling fortel og at mennene på Søbø meinte gardane deira ikkje skulle takast med med då ei innmarksutskifting skulle fremjast i 1871-'72. Dei var ikkje ein del av Longerak. Innmarksutskiftinga fann likevel stad for Longerak og Søbø under eitt. Gardane har kvar sine støylar på Tveitå og i Lia, noko som vart stadfest av utskiftinga i 1905-10.

Siste versjonen frå 7. oktober 2023 kl. 10:35

Søndre del av Longerak med Øvre Søbø og Nedre Søbø på kvar si side av Riksveg 9 5. oktober 2023.

Søbø (Sørbø) var opphaveleg ein gard sør i bygda Longerak i Bygland kommune, som i 1680 vart dela i to bruk. Nedre Søbø (gnr. 54/8) ligg på nordvestsida der Riksveg 9 og vegen gjennom bygda møtest, og Øvre Søbø (gnr. 54/5 og tidlegare og 54/7, som ble frådela og fekk namnet Huset etter brukaren) oppe i lia søraust for riksvegen. Garden nemnast ikkje i Oluf Rygh si bok Norske Gaardnavne.

I Bolling sin bok om gardane i Bygland fortel han at Sørbø truleg vart rydda seinare enn Longerak og at Jørund Langerak åtte han i 1612. I 1624 nemnast gardsnamnet Søbø for fyrste gong då sonen Olav tok over drifta, og 56 år seinare vart garden delt i to. Jørund Olavsson dela i 1680 garden mellom to av sonene sine – Gunnar og Sveinung. Bolling fortel og at mennene på Søbø meinte gardane deira ikkje skulle takast med med då ei innmarksutskifting skulle fremjast i 1871-'72. Dei var ikkje ein del av Longerak. Innmarksutskiftinga fann likevel stad for Longerak og Søbø under eitt. Gardane har kvar sine støylar på Tveitå og i Lia, noko som vart stadfest av utskiftinga i 1905-10.

Litteratur