Hardingfele: Skilnad mellom versjonar
s Lenkefiks Daniel S-W |
s Bilde |
||
| (7 mellomliggjande versjonar av 2 brukarar er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[Fil:Johanne Flottorp 010619-2.jpg|miniatyr|høyre|[[Johanne Flottorp]] med hardingfele på [[Dølen Hotel]] på [[Evje]] [[1. juni 2019]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | |||
'''Hardingfela''' er ein norsk variant av fiolinen. I tillegg til fire overstrengar, har ho 4–5 underliggjande resonansstrengar. Desse gir den spesielle klangen i ei hardingfele. Det er også lett å kjenne igjen ei hardingfele på dekorasjonane, som tildels er stadeigne. Ei hardingfele kan også kjennast igjen på stolen, som er flatare enn på ein vanleg fiolin. Fingerbrettet har mønster. | '''Hardingfela''' er ein norsk variant av fiolinen. I tillegg til fire overstrengar, har ho 4–5 underliggjande resonansstrengar. Desse gir den spesielle klangen i ei hardingfele. Det er også lett å kjenne igjen ei hardingfele på dekorasjonane, som tildels er stadeigne. Ei hardingfele kan også kjennast igjen på stolen, som er flatare enn på ein vanleg fiolin. Fingerbrettet har mønster. | ||
I [[Setesdal]] | == Setesdal == | ||
I 1860-åra kom spelemannen [[Nere Neset]] frå [[Bygland]] med den første hardingfela til [[Setesdal]]. Mot slutten av 1800-talet blei hardingfela meir og meir vanleg. Men lenge levde [[Dusifele|den vanlege fiolinen]] og hardingfela side om side. Dei gamle spelemennene ville ikkje bruke andre instrument enn dusifela. | |||
[[Hallvard T. Bjørgum]] og [[Gunnar Stubseid]] er mellom dei mest kjende nolevande spelemennene i dalen som brukar hardingfele. [[Vidar Lande]] frå [[Lauvdal]] er ein annan kjend folkemusikar med røtene i Setesdal. Mellom yngre, dyktige lokale spelemenn på hardingfele er [[Tor Hoslemo]], [[Jamie Lodberg]] og [[Daniel Sandén-Warg]]. | |||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Hardingfele Artikkelen om Hardingfele på Wikipedia (bokmål), besøkt 10. februar 2019] | *[https://no.wikipedia.org/wiki/Hardingfele Artikkelen om Hardingfele på Wikipedia (bokmål), besøkt 10. februar 2019] | ||
*[[Olav Bø]] (red.), ''[[Setesdal. Folk, kunst og tradisjon]]'', Grøndahl & Søn Forlag, 1980, side 174–191 | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*[https://snl.no/hardingfele Om Hardingfela i Store Norske Leksikon] | *[https://snl.no/hardingfele Om Hardingfela i Store Norske Leksikon] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Feler]] | ||
Siste versjonen frå 28. april 2022 kl. 07:16
Hardingfela er ein norsk variant av fiolinen. I tillegg til fire overstrengar, har ho 4–5 underliggjande resonansstrengar. Desse gir den spesielle klangen i ei hardingfele. Det er også lett å kjenne igjen ei hardingfele på dekorasjonane, som tildels er stadeigne. Ei hardingfele kan også kjennast igjen på stolen, som er flatare enn på ein vanleg fiolin. Fingerbrettet har mønster.
Setesdal
I 1860-åra kom spelemannen Nere Neset frå Bygland med den første hardingfela til Setesdal. Mot slutten av 1800-talet blei hardingfela meir og meir vanleg. Men lenge levde den vanlege fiolinen og hardingfela side om side. Dei gamle spelemennene ville ikkje bruke andre instrument enn dusifela.
Hallvard T. Bjørgum og Gunnar Stubseid er mellom dei mest kjende nolevande spelemennene i dalen som brukar hardingfele. Vidar Lande frå Lauvdal er ein annan kjend folkemusikar med røtene i Setesdal. Mellom yngre, dyktige lokale spelemenn på hardingfele er Tor Hoslemo, Jamie Lodberg og Daniel Sandén-Warg.
Kjelder
- Artikkelen om Hardingfele på Wikipedia (bokmål), besøkt 10. februar 2019
- Olav Bø (red.), Setesdal. Folk, kunst og tradisjon, Grøndahl & Søn Forlag, 1980, side 174–191