Bygdeborga på Urdalsfjell: Skilnad mellom versjonar
Lagt til Steinsfjell |
s Intern lenke |
||
| (2 mellomversjonar av den same brukaren er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[Fil:Urdalsfjell Åvesland Evje bygdeborg 051115.jpg|miniatyr|høyre|Her ser ein tydeleg den sammenrasa muren som strekker seg mange meter bortover i terrenget rett under toppen av Urdalsfjellet. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | [[Fil:Urdalsfjell Åvesland Evje bygdeborg 051115.jpg|miniatyr|høyre|Her ser ein tydeleg den sammenrasa muren som strekker seg mange meter bortover i terrenget rett under toppen av Urdalsfjellet. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | ||
'''Bygdeborga på Urdalsfjell''' var eit forsvarsverk mot inntrengarar i ufredstider på [[Urdalsfjell]] på [[Åvesland]] mellom [[Flatebygd]] og [[Gautestad]] i [[Evje og Hornnes]]. Det er minst fem kjende slike bygdeborger i kommunen<ref>[[Sigmund Monen]], ''[[Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje]]'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 287</ref>: På [[Kleveknuten]] på [[Hannås]], på [[Horgeknipen]] på [[Senum]], på [[Kallshovet]] på [[Kallhovd]], på [[Steinsfjell] nær Evje sentrum og altså på Urdalsfjell. Det er vanlig oppfatning blant arkeologene, heiter det i kultursoga for Evje og Hornnes, at borgene er frå folkevandringstid og sein romartid, kanskje rundt år 350 - 550 e.Kr.<ref>[[Olav O. Uleberg]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', band I, utgjeve av [[Evje og Hornnes bygdeboknemd]], 1990, side 50-51</ref> | '''Bygdeborga på Urdalsfjell''' var eit forsvarsverk mot inntrengarar i ufredstider på [[Urdalsfjell]] på [[Åvesland]] mellom [[Flatebygd]] og [[Gautestad]] i [[Evje og Hornnes]]. Det er minst fem kjende slike bygdeborger i kommunen<ref>[[Sigmund Monen]], ''[[Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje]]'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 287</ref>: På [[Kleveknuten]] på [[Hannås]], på [[Horgeknipen]] på [[Senum]], på [[Kallshovet]] på [[Kallhovd]], på [[Steinsfjell]] nær Evje sentrum og altså på Urdalsfjell. Det er vanlig oppfatning blant arkeologene, heiter det i kultursoga for Evje og Hornnes, at borgene er frå folkevandringstid og sein romartid, kanskje rundt år 350 - 550 e.Kr.<ref>[[Olav O. Uleberg]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', band I, utgjeve av [[Evje og Hornnes bygdeboknemd]], 1990, side 50-51</ref> | ||
Bygdeborga på Åvesland er den der det meste av borgmuren ennå er å sjå. Muren ligg på nordsida av fjellet, og strekker seg 60-70 meter i aust-vestleg retning. Midt på har det vore ein opning for menneskje og dyr. Borga må ha vore god å forsvare. Fjellet er stupbratt på alle kantar, med unnatak for nordsida der muren ligg. Det må ha vore litt av eit arbeid å transportere all steinen til muren opp på fjellet. Anlegget har sjølvsagt vore kjend av folk i lokalmiljøet. Men det var lokalhistorikaren [[Sigmund Monen]] som fekk det registrert som bygdeborg så seint som i 1984.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', side 50</ref> | Bygdeborga på Åvesland er den der det meste av borgmuren ennå er å sjå. Muren ligg på nordsida av fjellet, og strekker seg 60-70 meter i aust-vestleg retning. Midt på har det vore ein opning for menneskje og dyr. Borga må ha vore god å forsvare. Fjellet er stupbratt på alle kantar, med unnatak for nordsida der muren ligg. Det må ha vore litt av eit arbeid å transportere all steinen til muren opp på fjellet. Anlegget har sjølvsagt vore kjend av folk i lokalmiljøet. Men det var lokalhistorikaren [[Sigmund Monen]] som fekk det registrert som bygdeborg så seint som i 1984.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', side 50</ref> | ||
Bygging, vedlikehald og vakthald må ha krevd stort mannskap og ei form for fast organisasjon. Trulig måtte folk samle seg på lokale bygdeting for å bli einige om slike prosjekt og korleis dei skulle gjennomførast. Det må derfor etter alt å døme ha budd ganske mange folk fast på Åvesland og gardane omkring alt i folkevandringstida.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', side 51</ref> | Bygging, vedlikehald og vakthald må ha krevd stort mannskap og ei form for fast organisasjon. Trulig måtte folk samle seg på lokale bygdeting for å bli einige om slike prosjekt og korleis dei skulle gjennomførast. Det må derfor etter alt å døme ha budd ganske mange folk fast på Åvesland og gardane omkring alt i folkevandringstida.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', side 51</ref> | ||
== Sjå også == | |||
*[[Bygdeborger i Evje og Hornnes]] | |||
== Referansar == | == Referansar == | ||
<references> | <references/> | ||
[[Kategori:Kulturminner i Evje og Hornnes]] | [[Kategori:Kulturminner i Evje og Hornnes]] | ||
Siste versjonen frå 7. november 2016 kl. 07:25
Bygdeborga på Urdalsfjell var eit forsvarsverk mot inntrengarar i ufredstider på Urdalsfjell på Åvesland mellom Flatebygd og Gautestad i Evje og Hornnes. Det er minst fem kjende slike bygdeborger i kommunen[1]: På Kleveknuten på Hannås, på Horgeknipen på Senum, på Kallshovet på Kallhovd, på Steinsfjell nær Evje sentrum og altså på Urdalsfjell. Det er vanlig oppfatning blant arkeologene, heiter det i kultursoga for Evje og Hornnes, at borgene er frå folkevandringstid og sein romartid, kanskje rundt år 350 - 550 e.Kr.[2]
Bygdeborga på Åvesland er den der det meste av borgmuren ennå er å sjå. Muren ligg på nordsida av fjellet, og strekker seg 60-70 meter i aust-vestleg retning. Midt på har det vore ein opning for menneskje og dyr. Borga må ha vore god å forsvare. Fjellet er stupbratt på alle kantar, med unnatak for nordsida der muren ligg. Det må ha vore litt av eit arbeid å transportere all steinen til muren opp på fjellet. Anlegget har sjølvsagt vore kjend av folk i lokalmiljøet. Men det var lokalhistorikaren Sigmund Monen som fekk det registrert som bygdeborg så seint som i 1984.[3]
Bygging, vedlikehald og vakthald må ha krevd stort mannskap og ei form for fast organisasjon. Trulig måtte folk samle seg på lokale bygdeting for å bli einige om slike prosjekt og korleis dei skulle gjennomførast. Det må derfor etter alt å døme ha budd ganske mange folk fast på Åvesland og gardane omkring alt i folkevandringstida.[4]
Sjå også
Referansar
- ↑ Sigmund Monen, Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje, utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 287
- ↑ Olav O. Uleberg, Kultursoge for Evje og Hornnes, band I, utgjeve av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 1990, side 50-51
- ↑ Kultursoge for Evje og Hornnes, side 50
- ↑ Kultursoge for Evje og Hornnes, side 51