Sjå kjelda til Redd Agders villmark

'''Redd Agders villmark''' var ein kronikk [[Peder Johan Pedersen]] hadde i [[Fædrelandsvennen]] mandag [[16. februar 2015]]. Det førte til at han vart med i programmet i [[Valle Radio]] onsdag [[18. februar 2015]] og snakka om kronikken. Etter programmet ba eg om å få kronikken tilsendt for å legge den ut på Setesdalswiki.

==Redd Agders villmark==
Det er friluftslivets år i år. Den offisielle åpningen var [[13. januar 2015]] da mange
markerte dette landet over med å overnatte ute.

Gjennom året vil det foregå arrangementer relatert til friluftsliv og natur, og betydningen
som friluftsliv har for folkehelsa, vil bli fremhevet. Denne verdien bidrar i betydelig grad i vårt nasjonalregnskap. 

For folk flest er det nok gleden ved å ferdes i vakker natur med variasjonen av sanseopplevelser og den roen naturen gir oss, som betyr mest. Naturvernforbundet får stadig
henvendelser fra folk som ønsker hjelp og støtte til å beskytte natur. Og på Agder er den under stort press. 

===Dokumentasjon er en utfordring===
Det kan ofte være en utfordring å dokumentere den betydningen områdene har for friluftsliv.
For biologisk mangfold foreligger registreringer, om enn av svært variabel kvalitet, men ikke for friluftsliv. Dette arbeidet er nå satt i gang av Miljødirektoratet. Fram til 2018 vil landets kommuner registrere og verdifastsette sine friluftsområder. Kommunene kan da legge
inn disse registreringene på sine plankart på lik linje med viktige naturtyper og biologisk mangfold, og dermed ha et godt faktagrunnlag for politiske beslutninger

I hvilken grad politikerne vil føle seg forpliktet av en slik faglig kartlegging, er imidlertid usikkert. Det er her folkelig engasjement, frivillige organisasjoner, reiselivsbedrifter, vel-foreninger m.m. har en oppgave, ikke minst også de interkommunale,
politiske friluftsrådene.

===Planer om vindkraftanlegg===
Planene som foreligger for vindkraftanlegg, truer Agders Villmark fra Flekkefjord/ Sirdal i vest og inn i Bygland. En bred naturvernallianse bør føle ansvar og bidra til å stoppe dette naturtapet.

Hva er så et vindkraftanlegg?

Mange får assosiasjoner til et vakkert dansk eller nederlandsk kulturlandskap ved ordet vindmølle. Men de innretningene som er aktuelle å plassere i Agders heilandskap, er ikke pittoreske. Det er konstruksjoner som kan rage 140 meter over bakken, det dreier seg om. Det er vindturbiner, ikke vindmøller. 

Når ett rotorblad i en lengde av opp mot 60 meter skal fraktes inn i heilandskapet, krever det veianlegg og fundamenter av store dimensjoner – veibredder opp mot 10 meter. Da forstår vi kanskje bedre at ett vindkraftanlegg alene, eksempelvis Tonstad med 64 vindturbiner, vil kreve et internt veinett på 49 kilometer der det nå er uberørt villmark. Hvor mange tusen km³ heilandskap og andre naturtyper som til eksempel myrer, som på denne måten blir ødelagt for alle tider, blir hemmeligholdt av vindkraftselskapene. Naturtapet bare for Tonstad alene er på
30 km² – Vest-Agders største øy, Hidra, er ca. 20 til sammenlikning! Og da er ikke naturforringelsen ved lysblink, synlighet og kraftkabler utenfor selve konsesjonsområdet tatt med.

10 slike industriområder for produksjon av strøm kan Agder få der det i dag er villmark. Og nettopp derfor har områdene et biologisk livsmangfold av nasjonal verdi der en rekke utrydningstruede arter, særlig fugl, lever. Alle med litt kunnskap om natur vet at anleggsarbeid med støy og aktivitet som vil pågå opp mot to år, vil fordrive hubro, kongeørn, storlom, jaktfalk, villrein osv. fra sine leveområder. Og hvem kan forstille seg at orrfugl
vil spille på myrene til akkompagnement av turbinrotorer med blinkende varsellys som dekker et
luftareal på over 10 dekar? Det er dette vindmølleparkene innebærer. 

===Heller natur og kultur enn vindkraft vi ikke trenger===
Ja, vi har latt oss forføre, også når det gjelder nødvendigheten av disse anleggene. Norge har de siste tre årene hatt et årlig overskudd på strøm på ca 15 TWh. En TWh er omlag det Drammen bruker i året. Vannkraft gir oss mer enn nok fornybar energi; i tillegg har vi fornybare
ressurser som vi ikke har utnyttet ennå. Selv med konservative anslag mener forskeren, professor Kjell Bendiksen, at enkle grep og øket nedbør vil gi minimum 40 TWh ny fornybar energi innen 2030, fagrapport fra UIO Energi, februar 2014.

Naturvernforbundet mener Norge vil dekke sitt framtidige strømforbruk og oppfylle våre
internasjonale forpliktelser helt uten vindkraftverk på Agder. Et vindkraftverk vil uansett bety minimalt i det nasjonale regnskapet, men derimot omfattende og evigvarende 
naturødeleggelser.

Men Agder har mye å tilby EU av natur- og kulturopplevelser. Det grønne reiselivet griper om seg og gir stadig øket verdiskapning mange steder i Norge. Nationen har hatt store oppslag om formidabel salgsøkning for reiselivsbedrifter i Hedmark og Finnmark. Folk strømmer til for å være i natur som har villmarkspreg med et rikt dyreliv – fugl og store rovdyr.
Vindkraftanlegg vil ødelegge denne muligheten for Agder. 

Sammen med La Naturen Leve har Naturvernforbundet i Vest-Agder nå startet en aksjon for å
redde Agders Villmark fra å bli ødelagt med vindkraftanlegg. Målet er å synliggjøre for regjeringen og stortingsrepresentantene fra Agder alvoret i det som pågår og å stoppe konsesjonstildelingene. I bunnen for vårt engasjement ligger det ansvaret vi mener vi har for våre etterkommere. De har en like stor rett som vi til å ferdes i natur med de kvalitetene
vi priser nå i Friluftslivets År.

[[Kategori:Valle Radio våren 2015]]