Sjå kjelda til Når hordene marsjerer i byens gater

'''''Når hordene marsjerer i byens gater - en historie om menn og mus?''' er en artikkel av [[Dag Hovden]]. Den stod i [[Fædrelandsvennen]] [[17. oktober 2017]] og vi har fått lov av ham å publisere den på Setesdalswiki. Artikkelen var grunnlag for en samtale mellom Dag Hovden og [[Siri Johannessen]] i [[Tysdagssending i Valle Radio 20171031]] klokka 20.''

Fædrelandsvennen har hatt stort fokus på Nazimarsjen i Kristiansand [[29. juli 2017|29. juli]]. Dette har utvilsomt skapt stort engasjement og stor aktivitet i mediehusets fora, både på nett og papir.

Det er jo direkte imponerende å presentere nye førstesider i en to måneder gammel nyhetssak! Og det er virkelig en sak med mange elementer som skaper sterke følelser, noe som er selve drivkraften i en god mediesak. Vi har grafiske og provoserende bilder og film, vi har slemme skurker, feige purker og skinnende helter. For et drama! Og nå sist Trond Blattmann sitt velformulerte, følelsesladde og tydelige oppgjør med politiet, i en sak der han har all verdens autoritet og troverdighet. Det er faktisk ikke mulig å argumentere med Trond Blattmann i denne saken. I tillegg sier han akkurat det som veldig mange mener. Kommentarfeltene flommer over av positiv respons!

Likevel mener jeg det er grunn til å stille kritiske spørsmål med deler av Fædrelandsvennen sin dekning av saken. Jeg har ikke registrert at Fædrelandsvennen har belyst om det ville vært LURT av politiet å slå ned på nazimarsjen. Hva man ville oppnådd med det? Knust nazismen? (På samme måte som de vil knuse «Homolobbyen»?) Mer om det senere.

I og med at jeg sjøl jobber i politiet, reagerer jeg selvfølgelig på at gode kollegaer henges ut som feige, pinglete, puddingpoliti osv isosiale medier på bakgrunn av en video der nazistene angivelig brøyter seg forbi tjenestemennene. Tjenestemenn som fulgte sine ordre til punkt og prikke: Opprett dialog, ikke bruk makt, unngå konfrontasjoner og gatekamper. Så får tiden vise om noen blir straffet for å ikke ha fulgt politiets pålegg, eller annet i forbindelse med hendelsen. Jeg syns også det er merkelig at en avis på lederplass tar til orde for at det er politiet som skal bestemme hvilke ytringer som er akseptable i det offentlige rom. Jeg tror faktisk ikke de mener det, men det ville ta brodden av saken om de gav uttrykk for noe annet. På samme måte stusser jeg over det ensidige fokuset på at det er politiet og politiet alene som skal demme opp for en utvikling med rekruttering til ekstreme miljøer som ønsker å marsjere i byene våre.

Vi som samfunn vet veldig mye om radikalisering og mekanismene bak en slik utvikling. I Agder har vi Arkivet, som er nasjonalt kompetansesenter på dette. Fædrelandsvennen har ikke hatt noe fokus på dette, jeg har heller ikke registrert at fagmiljøene har gitt seg til kjenne, kanskje på grunn av det sterke følelsesmessige engasjementet i saken. Den eneste vettuge/konstruktive røsten jeg har registrert i debatten er Stormberggründer Steinar J Olsen som tilbød seg å gi noen av nazistene jobb. Han har skjønt hva radikalisering handler om! For meg handler dette nemlig ikke om ytringsfrihet eller om hva politiet burde ha gjort. Det handler om hva som er smart å gjøre for å hindre en oppblomstring av destruktive miljøer!

La oss da tenke oss at politiet hadde gjort som «alle» mener de burde ha gjort, og grepet inn med makt for å stanse nazimarsjen. La oss også si at politiet lyktes med det, uten at det oppstod gateslag, skader på 3. person eller eiendom. Hva ville man da ha oppnådd? Det ville selvfølgelig ha gitt oss en retthaversk tilfredsstillelse, «the moral majority» ville kanskje ha applaudert dannet. Noen nerder ville kanskje ha bragt temaet ytringsfrihet på bane, men de ville nok ha en tung sak å selge. Men hva med nazistene? Ville de ha resignert? Skjønt at samfunnet ikke er modent for deres revolusjonerende og nyvinnende ideer? Funnet seg andre interesser og hobbyer? Funnet seg andre venner med sunnere interesser? Jeg tror ikke det!

Uansett hvordan denne saken hadde forløpt ville resultatet ha blitt at nazistene sin gruppetilhørighet, gruppelojalitet og overbevisning ble styrket. De ville nok også rekruttert flere medlemmer. Det er nemlig en del elementer som ikke har særlig politisk engasjement, men som ikke liker politiet.
Dette er nokså allmenn kunnskap i gruppepsykologi. Dømming/fordømming av en gruppe styrker gruppens samhold og lojalitet. Gi dem en felles fiende (for eksempel politiet) så vil de stå skulder ved skulder! 45 amerikanske presidenter (og mange andre, inklusive 3 nordkoreanske) kan ikke ta feil! I Norge har vi erfaringer fra tidlig 1990-tall, da både Blitz-miljø og nynazister marsjerte og sloss med hverandre og politiet. Det var ikke gateslagene som avgjorde de kampene! Det har blitt sagt at ingen kamper kan vinnes på slagmarken, men alle kamper kan tapes på slagmarken.

Mekanismene bak radikalisering og rekruttering til ekstreme miljøer (spesielt høyreekstreme) handler i liten grad om ideologi. Det handler mer om manglende sosial tilhørighet, isolasjon/utstøting, mobbing osv. Med andre ord de samme mekanismene som forårsaker kriminalitet, psykiske lidelser og annen elendighet. Og det kan ikke politiet løse alene, det er et samfunnsansvar. Så får vi trøste oss med at ved denne korsvegen var det i hovedsak svensker og finner som marsjerte i byens gater. Men det kan forandre seg om slike hendelser håndteres dårlig. Og min mening er altså at konfrontasjon og fordømming vil virke mot hensikten.

For meg handler dette nemlig ikke om ytringsfrihet eller om hva politiet burde ha gjort. Det handler om hva som er smart å gjøre for å hindre en oppblomstring.

[[Kategori:Leserbrev]]