Aurådalsbeitet: Skilnad mellom versjonar
Utsjånad
Aurådalsbeitet Bykle |
s Småpuss |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Aurådalsbeitet''' er eit heieområde i [[Aurådalen]] | '''Aurådalsbeitet''' er eit heieområde i [[Aurådalen]] sør-vest for [[Botsvatn]] i [[Bykle]], som inngår i den store statlege eigedomen [[Njardarheim]] i [[Setesdal Vesthei]]. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Gardane [[Dysje]], [[Brotteli]] og [[Bratteland]] ved vestre enden av Botsvatn eigde ved starten av 1900-talet i saman eit stort heieområde i Aurådalen. Aurådalsbeitet var ein del av dette området. Det skal ha blitt rekna som eitt av dei beste villreinområda i Sør-Norge på denne tida. I fleire eigedomshandlar i tida rundt 1906-1907 sikra Oslo-mannen [[Thorvald Meyer Heiberg]] seg eigedomsretten til heile Aurådalsbeitet. Han kunne dermed innlemme det i det svære eigedomskomplekset han var i | Gardane [[Dysje]], [[Brotteli]] og [[Bratteland]] ved vestre enden av Botsvatn eigde ved starten av 1900-talet i saman eit stort heieområde i Aurådalen. Aurådalsbeitet var ein del av dette området. Det skal ha blitt rekna som eitt av dei beste villreinområda i Sør-Norge på denne tida. I fleire eigedomshandlar i tida rundt 1906-1907 sikra Oslo-mannen [[Thorvald Meyer Heiberg]] seg eigedomsretten til heile Aurådalsbeitet. Han kunne dermed innlemme det i det svære eigedomskomplekset han var i god gang med å bygge opp i fjellheimen mellom Setesdal, Sirdal og Lyse. | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
Siste versjonen frå 27. juli 2017 kl. 00:56
Aurådalsbeitet er eit heieområde i Aurådalen sør-vest for Botsvatn i Bykle, som inngår i den store statlege eigedomen Njardarheim i Setesdal Vesthei.
Historie
Gardane Dysje, Brotteli og Bratteland ved vestre enden av Botsvatn eigde ved starten av 1900-talet i saman eit stort heieområde i Aurådalen. Aurådalsbeitet var ein del av dette området. Det skal ha blitt rekna som eitt av dei beste villreinområda i Sør-Norge på denne tida. I fleire eigedomshandlar i tida rundt 1906-1907 sikra Oslo-mannen Thorvald Meyer Heiberg seg eigedomsretten til heile Aurådalsbeitet. Han kunne dermed innlemme det i det svære eigedomskomplekset han var i god gang med å bygge opp i fjellheimen mellom Setesdal, Sirdal og Lyse.
Kjelder
- Magnus Undheim, Njardarheim, utgjeve av Kvæven Bygdetun, 1999, side 15
- Olav M. Holen, Nordbygdi - slik ho var, 2. utgåve, 2013, side 132-133