Sjå kjelda til Bjørnsgard

'''Bjørnsgard''' i Sørkedalen ved Oslo var opprinnelig ment å være et hjem for [[Anton Raabe]]s familie, bygget opp av mange gamle, tradisjonelle tømmerhus fra det sydlige Norge. Raabe samlet disse bygningene på et 11 mål stort område fra Bogstad gård fra slutten av 1920-årene til midten av 1940-årene. Tore Segelcke, hans andre kone, donerte i 1978 eiendommen til Oslo kommune. Den ble da en stiftelse, men i 1988 ble eiendommen solgt til private. Raabe og Segelcke er begravet i viet jord på Bjørnsgard.

Raabe arbeidet på den tiden han begynte å samle bygninger på legevakten på Lillestrøm, og var dessuten en ivrig friluftsmann og jeger. Der fikk han trolig kontakt med en som bodde på gården Egner i Sørum, for derfra kom det første gamle, falleferdige huset til Bjørnsgard. Etter hvert kom flere hus i samme tilstand til Bjørnsgard, Raabe ønsket å ta vare på den norske bondekulturen. Til hjelp leide han inn håndverkere som hadde vært med på å bygge opp Maihaugen på Lillehammer. Totalt ble 19, senere fredede, bygninger med byggeår fra ca 1280 til 1790, hentet til Bjørnsgard. Noen av dem skal han ha kjøpt med innbo. Da de ble gjenreist, ble mange av dem restaurert og slik reddet fra forfall. I tillegg til seks bygninger fra Setesdal, har også bygninger fra Akershus, Telemark, Gudbrandsdalen og Østerdalen funnet et nytt hjem her. 

== Bygningene ==
;Setesdal, basert på Olav M. Holens bok ''Soga om Huldreheimen'' (2022), s. 26 ff:
* Rygnestadloftet fra Oppistog Rygnestad, Valle. Solgt for 8000 kr i 1943, flyttet 1946. Buret fra 1600-tallet, loptet dendrokronologisk datert til 1395. Fredet.
* Brokkeloftet fra gården Holti Brokke, Hylestad. Trolig flyttet hit fra Ose i Bygland. Iflg ''Gards- og ættesoge Valle'' II, s. 346 hadde det årstallet 1587. Solgt for 3000 kr i 1941. Fredet.
* Stall fra Rike, Valle. Solgt for 400 kr. Kildeløs informasjon fra Wikipedia: Antatt bygget i 1773 med tilbygg av eldre gjenbrukstømmer.
* Kvernhus fra Nordigard Rygnestad, Valle. Kildeløs informasjon fra Wikipedia: Bygget av grovt gjenbrukstømmer i 1745.
* Badstoge fra Attistog Jåro, Bykle. Kjøpt under andre verdenskrig.
* Høystøylsbui fra Røysland, Valle, også kalt Fjellstøylbu. Flyttet til Høystøyl fra Gunnhildstog Røysland rundt 1900. Brukt som høybu etter flyttingen, men kan opprinnelig ha vært en årestoge fra 1200-tallet. Det eldste årstallet funnet i bygningen er 1610. Solgt 1947.

; Informasjon om de øvrige bygningene er hentet fra Wikipedia på bokmål/riksmål, feil kan forekomme:
;Telemark
* Sauarloftet, også kalt Storloftet. Fra gården Su-Sauar i Heddal. Antatt bygget ca 1280. Fredet.
* Trollburet fra Vinje. Antatt bygget ca. 1600. Laftet av halvkløyvninger med store dimensjoner. Buret sies å være laget av ett eneste stort tre.
* Rustanburet, mangler datering.

;Gudbrandsdal
* Teigestuen  er et stort midtgangshus fra Kvam, antatt bygget siste halvdel av 1700-tallet.
* Harildstadburet fra Skåbu, antatt bygget siste halvdel av 1700-tallet.
* Selstabburet fra Sel. Usikker datering. Bygget sammen med vinterstua med en drombegang.
* Årestue fra gården Kruke i Heidal, trolig Sel. Antatt bygget sent på 1500-tallet da gården ble tatt i bruk igjen etter svartedauden. Det sies at Pillarguri ble født der. Fredet.
* Setra; en stor seterbygning fra Dovretraktene, antatt bygget en gang på 1700-tallet.

;Østerdal
* Østerdalsstua fra Dalsbygda. Kan opprinelig være fra 1608 men er ombygget og forandret flere ganger.
* Eldhus fra Moan gård i Folldal, antatt bygget siste halvdel av 1700-tallet.

;Ukjent opphav
*Skihytta, senere kalt Vinterstua.
* Sauefjøset, usikker datering, tidligere brukt i forbindelse med sauehold på Bjørnsgard.

==Kilder==
* Holen, Olav M.: ''Soga om Huldreheimen'' (2022).
* [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bj%C3%B8rnsgard&oldid=21553480 Artikkelen om Bjørnsgard på Wikipedia på bokmål/riksmål], revisjon per 23. mai 2021 kl. 22:50.