Siri J på 3. juli 2024 kl. 21:46

2024-07-03T21:46:20Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 3. juli 2024 kl. 23:46
Line 1:		Line 1:
	[[Fil:Christopher Herrick.jpg\|thumb\|200px\|Christopher Herrick i Trinity College, Cambridge {{byline\|Yesser\|2011}}]]		[[Fil:Christopher Herrick.jpg\|thumb\|200px\|Christopher Herrick i Trinity College, Cambridge {{byline\|Yesser\|2011}}]]
	'''[[Tysdagssending_i_Valle_Radio_20240702#20.30_Postludium\|På reise med organist Christopher Herrick]]''' var [[Postludium (program)\|Postludium]] i [[Tysdagssending i Valle Radio ~~20240207~~\|tirsdagssendingen 2. juli 2024]]. [[Siri Johannessen]] hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:		'''[[Tysdagssending_i_Valle_Radio_20240702#20.30_Postludium\|På reise med organist Christopher Herrick]]''' var [[Postludium (program)\|Postludium]] i [[Tysdagssending i Valle Radio 20240702\|tirsdagssendingen 2. juli 2024]]. [[Siri Johannessen]] hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

	Velkommen til [[På reise med organist Christopher Herrick\|en reise i det britiske imperiet]] sammen med organisten Christopher Herrick og meg, Siri Johannessen. Reisen begynner i Temple church i London sentrum og tar oss videre til Edmonton i Canada og Melbourne i Australia før vi ender i Hong Kong.		Velkommen til [[På reise med organist Christopher Herrick\|en reise i det britiske imperiet]] sammen med organisten Christopher Herrick og meg, Siri Johannessen. Reisen begynner i Temple church i London sentrum og tar oss videre til Edmonton i Canada og Melbourne i Australia før vi ender i Hong Kong.
Line 35:		Line 35:
	Fugen Herrick straks spiller er fra hans ''Choral Song and Fugue'' som han skrev i Exeter i 1842. Det er det siste delen i hans første av to samlinger kalt ''Three Pieces for Chamber Organ'' skrevet til Lady Aclands kammerorgel i Killerton House i Exeter, og dedikert til henne.		Fugen Herrick straks spiller er fra hans ''Choral Song and Fugue'' som han skrev i Exeter i 1842. Det er det siste delen i hans første av to samlinger kalt ''Three Pieces for Chamber Organ'' skrevet til Lady Aclands kammerorgel i Killerton House i Exeter, og dedikert til henne.

	[[Fil:Console of the melbourne town hall organ in 2019.jpg\|thumb\|232x232px\|~~Orgelets spillebord~~ {{byline\|Oscar Herrick\|2019}}]]		[[Fil:Console of the melbourne town hall organ in 2019.jpg\|thumb\|232x232px\|Spillebordet til orgelet i Melbournes rådhus {{byline\|Oscar Herrick\|2019}}]]
	Hovedorgelet i Melbournes rådhus ble opprinnelig bygget av William Hill & Son i London, og det ankom Melbourne i 1871. Det hadde fire manualer og 66 registre. I 1906 ble det gjenoppbygget som et elektro-pneumatisk orgel med et nytt spillebord av Ingram & Co. I 1925 ble en stor del av den sentrale hallen og orgelet ødelagt av brann, og anbudet fra William Hill & Son og Norman & Beard Ltd i London fikk tilslaget på bygging av det nye orgelet. I 1929 ble dette orgelet tatt i bruk. Dessverre forfalt det i årenes løp, og i 1997 kunne det ikke lengre spilles på.		Hovedorgelet i Melbournes rådhus ble opprinnelig bygget av William Hill & Son i London, og det ankom Melbourne i 1871. Det hadde fire manualer og 66 registre. I 1906 ble det gjenoppbygget som et elektro-pneumatisk orgel med et nytt spillebord av Ingram & Co. I 1925 ble en stor del av den sentrale hallen og orgelet ødelagt av brann, og anbudet fra William Hill & Son og Norman & Beard Ltd i London fikk tilslaget på bygging av det nye orgelet. I 1929 ble dette orgelet tatt i bruk. Dessverre forfalt det i årenes løp, og i 1997 kunne det ikke lengre spilles på.

Siri J: Oppretta sida med «2011}} '''På reise med organist Christopher Herrick''' var Postludium (program)| i tirsdagssendingen 2. juli 2024. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik: Velkommen til På reise med organist Christopher Herrick|en re…»

2024-07-03T21:43:58Z

Oppretta sida med «thumb|200px|Christopher Herrick i Trinity College, Cambridge {{byline|Yesser|2011}} '''På reise med organist Christopher Herrick''' var Postludium (program) i tirsdagssendingen 2. juli 2024. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik: Velkommen til På reise med organist Christopher Herrick|en re…»

Ny side

[[Fil:Christopher Herrick.jpg|thumb|200px|Christopher Herrick i Trinity College, Cambridge {{byline|Yesser|2011}}]]
'''[[Tysdagssending_i_Valle_Radio_20240702#20.30_Postludium|På reise med organist Christopher Herrick]]''' var [[Postludium (program)|Postludium]] i [[Tysdagssending i Valle Radio 20240207|tirsdagssendingen 2. juli 2024]]. [[Siri Johannessen]] hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

Velkommen til [[På reise med organist Christopher Herrick|en reise i det britiske imperiet]] sammen med organisten Christopher Herrick og meg, Siri Johannessen. Reisen begynner i Temple church i London sentrum og tar oss videre til Edmonton i Canada og Melbourne i Australia før vi ender i Hong Kong.

Christopher Herrick er en engelsk konsertorganist, født i Bletchley i Buckinghamshire i 1942. Hans musikalske løpebane begynte som guttekorist ved St Paul's Cathedral der han også gikk på korskole. Da han var 12 år ble han inspirert til å lære å spille orgel da Sir John Dykes Bower, som var organist ved St Paul's, ba ham om å bla for ham under en BBC-innspilling. Selv kaller han det sitt «Damaskus-øyeblikk». Herrick fikk stipendier, først til Cranleigh School hvor han kunne studere orgel og senere fugte Parry/Wood Organ Scholarship til Exeter College i Oxford, og et Boult-stipend til Royal College of Music. Der studerte han direksjon hos Sir Adrian Boult og interessen for cembalo våknet. Herrick studerte også orgel privat med Geraint Jones, som i tillegg til å være en inspirerende lærer, beskrev og overbragte sine erfaringer med å spille på de historiske, tyske orgelene. Etter studiene arbeidet Herrick som korleder og organist ved St Mary's Primrose Hill i Nord-London fra 1964 til '67, så som assisterende organist ved St Paul's Cathedral fra 1967 til '74, før han fra 1974 til '84 var organist ved Westminster Abbey. I 1984 møtte han Ted Perry, eier og direktør for Hyperion Records. Han foreslo at Herrick skulle spille inn et album med det han kalte «virtuost repertoar» på Harrison & Harrison-orgelet i Westminster Abbey. Det var det første av albumene i serien ''Organ Fireworks'', og begynnelsen på hans karriere som internasjonal konsertorganist. I kveld får vi høre stykker fra tre av disse albumene, og i tillegg et fra serien ''Organ Dreams''.

Det første stykket han skal spille er av den tyske komponisten og pianisten Ludwig van Beethoven. Han ble født i Bonn i 1770 og døde i Wien i 1827. Hans verk ble til i overgangen fra klassisismen til romantikken, og to av lærerne hans var faren Johann van Beethoven og Christian Gottlob Neefe. Stykket vi straks får høre ble skrevet i 1799. Det er den første satsen i ''Five pieces for musical clock'', «Adagio assai i F-dur», og det er skrevet for et mekanisk instrument.

[[Fil:Temple Church Organ, London, UK - Diliff.jpg|thumb|200px|Orgelet i Temple Church {{byline|Diliff|2014}}]]
Orgelet Herrick skal spille på befinner seg i Temple Church, mellom Fleet Street og Embankment i hjertet av London. Kirken ble bygget av Tempelridderordenen, og dDet eldste kjente orgelet der ble i 1307 beskrevet slik av Sheriffen i London: «I den store kirken er to orgler, og i koret en bok for orglene og to puter for sangernes stoler»<ref>In the Great Church [are] two pairs of organs and in the quire a book for the organs and two cushions for the chanters chairs.</ref>

Orgelet vi får høre er mye nyere. Det ble bygget av Harrison & Harrison i 1927 for ballsalen i Glen Tanar slott i Aberdeenshire. Etterhvert forfalt orgelet og til slutt ga Lord Glentanar det til George Thalben-Ball, som var organist i Temple fra 1923 til 1982. Orgelet ble sendt med tog i 1953, og da det var på plass i Temple trengte stemmene å justeres slik at de kom til sin rett i det nye rommet. I 1954 ble orgelet tatt i bruk. Harrison & Harrison har fortsatt vedlikeholdet, og i 2012-13 ble store deler av det demontert og gjennomgått. Det har 66 stemmer, fire manualer og pedal, og nå spiller Christopher Herrick

; Ludwig van Beethovens «Adagio assai i F-dur»

Fra Londons historiske sentrum skal vi reise vi vestover, og ikke sørøst som Tempelridderne gjorde. Vi skal til Edmonton, vest i Canada og Létourneau-orgelet i Francis Winspear Centre.

Her får vi høre Herrick spille en ''Trumpet tune''. Denne er komponert av den amerikanske organisten, komponisten og pedagogen David N. Johnson. Han ble født i San Antonio, Texas i 1922 og døde i Tempe, Arizona i 1987. Han studerte orgel og komposisjon ved Curtis Institute of Music fra 1940 til '42, og tjenestegjorde i India, Burma og Kina under andre verdenskrig. Etter krigen fortsatte han musikkstudiene ved Trinity University i Texas og Syracuse University i New York, der han senere foreleste. Johnson avsluttet studiene med en PhD i 1956. Fra 1960 til '67 var han collegeorganist og orgelinstruktør ved St. Olaf College i Northfield, Minnesota. I 1967 gikk han tilbake til Syracuse University og etterfulgte Arthur Poister som professor i musikk og universitetsorganist der. To år senere flyttet han til Tempe i Arizona og underviste ved Arizona State University. Johnson publiserte godt over 300 komposisjoner, de fleste for kirkebruk. Stykket vi får høre, er en av hans ''Trumpet Tunes'', ''Trumpet Tune i G-dur''. Det ble skrevet i 1962, og var i mange år kjenningsmelodien til et ukentlig radioprogram.

[[Fil:WinspearCentre.jpg|thumb|200px|Létourneau-orgelet i konsertsalen {{byline|Edmonton Concert Hall Foundation|ca 2003}}]]
Orgelet i Francis Winspear Centre i Edmonton er Canadas største pipeorgel. Det ble bygget av Orgues Létourneau fra Quebec i 2002, og er deres opus 50. Bedriften ble grunnlagt av Fernand Létourneau. Hans karriere som orgelbygger begynte da han arbeidet for Casavant Frères fra 1965 til 1978. Der ble han opplært i intonasjon av Lawrence Phelps og Gerhard Brunzema. I 1978 reiste han til Europa der han studerte hvilke teknikker som ble brukt da historiske orgler ble intonert, og i 1979 vendte han tilbake til Canada for å starte sin egen bedrift. Létourneau har i årenes løp levert orgler til Europa, Oseania, Canada og USA.

Orgelet vi skal få høre har opus nummer 50 i Létourneaus verksliste. Det ble bygget i 2002, har 6551 piper, 122 stemmer, fire manualer og pedal; og som sagt befinner det seg i Francis Winspear Centre for Music i Edmonton i Canada. På det spiller Christopher Herrick

; David Johnsons «Trumpet tune in G».

Fra Edmonton og David Johnsons «Trumpet tune» skal vi videre vestover og sørover, til Melbourne i Australia. Der får vi høre Samuel Sebastian Wesleys «Fugue» fra ''Choral Song & Fugue'' spilt på Schantz-orgelet, et kraftig ombygget orgel fra William Hill & Son i England. Men først litt om komponisten før det blir mer om orgelet.

[[Fil:Samuel Sebastian Wesley Engraving.jpg|thumb|200px|Samuel Sebastian Wesley, gravering {{byline|ukjent|1850-årene}}]]
Komponisten og organisten Samuel Sebastian Wesley ble født i London i 1810 og døde i 1876. Foreldrene var komponisten Samuel Wesley og Sarah Suter, og navnet Sebastian viser til farens beundring for Johann Sebastian Bach. Hans musikalske løpebane begynte som korsanger i Chapel Royal, og fortsatte som organist i Hereford Cathedral i 1832. I 1836 flyttet han til Exeter Cathedral, og senere arbeidet han i katedralene i Winchester og til sist i Gloucester, der han ble til sin død.

I 1839 mottok han både sin Bachelor of Music-grad og en Doctor of Music-grad fra Oxford. Han ble professor i orgel ved Royal Academy of Music i 1850, og døde i sitt hjem i Gloucester 19. april 1876, 65 år gammel.

Fugen Herrick straks spiller er fra hans ''Choral Song and Fugue'' som han skrev i Exeter i 1842. Det er det siste delen i hans første av to samlinger kalt ''Three Pieces for Chamber Organ'' skrevet til Lady Aclands kammerorgel i Killerton House i Exeter, og dedikert til henne.

[[Fil:Console of the melbourne town hall organ in 2019.jpg|thumb|232x232px|Orgelets spillebord {{byline|Oscar Herrick|2019}}]]
Hovedorgelet i Melbournes rådhus ble opprinnelig bygget av William Hill & Son i London, og det ankom Melbourne i 1871. Det hadde fire manualer og 66 registre. I 1906 ble det gjenoppbygget som et elektro-pneumatisk orgel med et nytt spillebord av Ingram & Co. I 1925 ble en stor del av den sentrale hallen og orgelet ødelagt av brann, og anbudet fra William Hill & Son og Norman & Beard Ltd i London fikk tilslaget på bygging av det nye orgelet. I 1929 ble dette orgelet tatt i bruk. Dessverre forfalt det i årenes løp, og i 1997 kunne det ikke lengre spilles på.

Den neste orgelbyggeren som arbeidet på det var Schantz Organ Company fra Orville i Ohio. De restaurerte og og forbedret orgelet, arbeidet tok fem år og prisen var $4.5 million AUSD. Hele orgelet, med unntak av de største pipene, ble sendt til USA. Antallet stemmer ble utvidet og i tillegg bygget de en innvendig gang slik at omvinsning inne i orgelet ble mulig. Innvielseskonserten fant sted i 2001. Schantz skal være det eldste og største orgelbyggeriet som fremdeles drives av grunnleggerens familie i USA.

Nå får vi høre Christopher Herrick spille
; Samuel Sebastian Wesleys «Fugue» fra ''Choral Song & Fugue''

Kveldens siste reise går nord-vestover til Hong Kong som frem til 1. juli 1997 var en del av det britiske imperiet – nå er det en del av Kina.

Her er det et kjent stykke av Louis-James Alfred Lefébure-Wély som blir spilt på Riegerorgelet i Hong Kong Cultural Centre.

Lefébure-Wély var en fransk organist, improvisatør og komponist som levde fra 1817 til 1869, og han spilte en stor rolle i utviklingen av den stilen som knyttes til orgelbyggeren Aristide Cavaillé-Coll, på engelsk kalles den for ''the French symphonic organ style''. Han ble født i Paris, den første læreren hans var faren, organisten Isaac-François-Antoine Lefebvre som levde fra 1756 til 1831. Han var organist i Saint-Roch-kirken i det første arrondissement i Paris, og der spilte junior en påskemesse, skrevet av faren, da han bare åtte år og fire måneder gammel til stor tilfredshet for de som hørte.

Hans evne som improvisatør og til å utnytte et nytt orgels muligheter plasserte ham i toppen blant organistene som skulle innvie nye orgler. Mange foretrakk hans oppfinnelsesrike og flamboyante spillestil fremfor Franck og Lemmens' tyngre stil. Andre komponister som Guilmant og Saint-Saëns priste hans evner i denne sammenheng, og hans samtidige César Franck dedikerte sin ''Final'', Op 21, til ham. Som komponist fikk han tross dette en mindre fremtredende posisjon enn for eksempel nettopp Franck.

Orgelet i Hong Kongs Cultural Centre ble bygget av Rieger orgelbau i Østerrike og ferdigstilt i 1989. Det har 8000 piper, 93 registre, fire manualer og pedal. Her spiller Herrick kveldens siste stykke, postludiet, eller utgangsstykket,
; «Sortie in B-flat» av Louis-James-Alfred Lefébure-Wély.

Takk for meg, og på gjenhør.

=== Spilleliste ===
* Ludwig van Beethoven: «Adagio assai i F-dur», første sats fra ''Five pieces for musical clock'', WoO 33, på Harrison & Harrison-orgelet fra 1927 i Temple Church, City of London. Fra albumet ''Organ dreams vol 1 – Organ of the Temple church, London'' (1998)
* David Johnson: «Trumpet tune in G». Fra albumet ''Organ fireworks 10 – Létourneau Organ of the Winspear Centre, Edmonton, Canada'' (2004)
* Samuel Sebastian Wesley: «Fugue» fra ''Choral Song & Fugue'' fra albumet ''Organ fireworks 14 – Organ of Melbourne town hall'' (2010)
* Louis-James-Alfred Lefébure-Wély: «Sortie in B-flat», fra albumet ''Organ fireworks 8 – Organ of the Hong Kong cultural centre'' (1997)

[[Kategori:Valle Radio våren 2024|Postludium]]
[[Kategori:Postludium|Herrick]]

På reise med organist Christopher Herrick - Endringshistorikk

Siri J på 3. juli 2024 kl. 21:46

Siri J: Oppretta sida med «2011}} '''På reise med organist Christopher Herrick''' var Postludium (program)| i tirsdagssendingen 2. juli 2024. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik: Velkommen til På reise med organist Christopher Herrick|en re…»