Ferdinand Seippel - Endringshistorikk

Geir Daasvatn: Orto

2022-01-06T11:20:50Z

Orto

← Eldre versjon		Versjonen frå 6. januar 2022 kl. 13:20
Line 1:		Line 1:
	{{Person \| bilde = \| bildetekst = \| fdag = \| fmåned = \| får = 1814\| ddag = 5 \| dmåned = 6 \| dår = 1887}}		{{Person \| bilde = \| bildetekst = \| fdag = \| fmåned = \| får = 1814\| ddag = 5 \| dmåned = 6 \| dår = 1887}}
	'''Fedor Ferdinand August Leopold Seippel''' (født 1814 i Tyskland, død 1887), var kjøpmann og visekonsul i [[Kristiansand]], men bodde også en lengre periode av livet på [[Oppigard (Frøysnes)]] i [[Bygland]]. Seippel var gift med [[Camilla Adelaide Knudsen]] fra Kristiansand. Ekteparet hadde flere barn, bl.a. [[Alexander Seippel]] (~~1851 - 1938~~), den kanskje største bibeloversetteren landet har hatt.		'''Fedor Ferdinand August Leopold Seippel''' (født 1814 i Tyskland, død 1887), var kjøpmann og visekonsul i [[Kristiansand]], men bodde også en lengre periode av livet på [[Oppigard (Frøysnes)]] i [[Bygland]]. Seippel var gift med [[Camilla Adelaide Knudsen]] fra Kristiansand. Ekteparet hadde flere barn, bl.a. [[Alexander Seippel]] (1851–1938), den kanskje største bibeloversetteren landet har hatt.

	Ferdinand Seippel var opprinnelig kommet fra Schmalkalden i Thüringen i Tyskland. Han kom til Kristiansand i ung alder, til en annen tysker som var mannen til mosteren hans, kjøpmannen [[Gottlob Ferdinand Reinhardt]]. Familien Reinhardt tok seg av Ferdinand, og han vokste opp og gikk på skole i Kristiansand. Men uhell syntes å følge ham på flere måter. Han fikk et barn utenfor ekteskap. Men det skal ha dødd som spebarn.<ref>[[Torleiv Uppstad]], ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 2005, side 34</ref> Han drev også vinforretning. Denne skal ha gått konkurs i 1858.<ref>Stephen Walton, ''Ei stjerne frå Setesdalen'', [http://www.bt.no/meninger/kronikk/Ei-stjerne-fra-Setesdalen-2391157.html Kronikk om Alexander Seippel i Bergens Tidende], 28. april 2002</ref> Han lånte penger for å satse på skipsfart, men skal ha gått konkurs der også.<ref>Uppstad, ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', side 34</ref>		Ferdinand Seippel var opprinnelig kommet fra Schmalkalden i Thüringen i Tyskland. Han kom til Kristiansand i ung alder, til en annen tysker som var mannen til mosteren hans, kjøpmannen [[Gottlob Ferdinand Reinhardt]]. Familien Reinhardt tok seg av Ferdinand, og han vokste opp og gikk på skole i Kristiansand. Men uhell syntes å følge ham på flere måter. Han fikk et barn utenfor ekteskap. Men det skal ha dødd som spebarn.<ref>[[Torleiv Uppstad]], ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 2005, side 34</ref> Han drev også vinforretning. Denne skal ha gått konkurs i 1858.<ref>Stephen Walton, ''Ei stjerne frå Setesdalen'', [http://www.bt.no/meninger/kronikk/Ei-stjerne-fra-Setesdalen-2391157.html Kronikk om Alexander Seippel i Bergens Tidende], 28. april 2002</ref> Han lånte penger for å satse på skipsfart, men skal ha gått konkurs der også.<ref>Uppstad, ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', side 34</ref>

Hellandsbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Personer fra Bygland kommune +Døde personer fra Bygland kommune)

2017-02-18T17:13:08Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Personer fra Bygland kommune +Døde personer fra Bygland kommune)

← Eldre versjon		Versjonen frå 18. februar 2017 kl. 19:13
Line 20:		Line 20:

	{{DEFAULTSORT:Seippel, Ferdinand}}		{{DEFAULTSORT:Seippel, Ferdinand}}
	[[Kategori:~~Personer~~ fra Bygland kommune]]		[[Kategori:Døde personer fra Bygland kommune]]
	[[Kategori:Bedriftsledere]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1814]]		[[Kategori:Fødsler i 1814]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1887]]		[[Kategori:Dødsfall i 1887]]

Harald Haugland: lenkefiks

2016-12-08T11:55:09Z

lenkefiks

← Eldre versjon		Versjonen frå 8. desember 2016 kl. 13:55
Line 1:		Line 1:
	{{Person \| bilde = \| bildetekst = \| fdag = \| fmåned = \| får = 1814\| ddag = 5 \| dmåned = 6 \| dår = 1887}}		{{Person \| bilde = \| bildetekst = \| fdag = \| fmåned = \| får = 1814\| ddag = 5 \| dmåned = 6 \| dår = 1887}}
	'''Fedor Ferdinand August Leopold Seippel''' (født 1814 i Tyskland, død 1887), var kjøpmann og visekonsul i [[Kristiansand]], men bodde også en lengre periode av livet på [[Frøysnes]] i [[Bygland]]. Seippel var gift med [[Camilla Adelaide Knudsen]] fra Kristiansand. Ekteparet hadde flere barn, bl.a. [[Alexander Seippel]] (1851 - 1938), den kanskje største bibeloversetteren landet har hatt.		'''Fedor Ferdinand August Leopold Seippel''' (født 1814 i Tyskland, død 1887), var kjøpmann og visekonsul i [[Kristiansand]], men bodde også en lengre periode av livet på [[Oppigard (Frøysnes)]] i [[Bygland]]. Seippel var gift med [[Camilla Adelaide Knudsen]] fra Kristiansand. Ekteparet hadde flere barn, bl.a. [[Alexander Seippel]] (1851 - 1938), den kanskje største bibeloversetteren landet har hatt.

	Ferdinand Seippel var opprinnelig kommet fra Schmalkalden i Thüringen i Tyskland. Han kom til Kristiansand i ung alder, til en annen tysker som var mannen til mosteren hans, kjøpmannen [[Gottlob Ferdinand Reinhardt]]. Familien Reinhardt tok seg av Ferdinand, og han vokste opp og gikk på skole i Kristiansand. Men uhell syntes å følge ham på flere måter. Han fikk et barn utenfor ekteskap. Men det skal ha dødd som spebarn.<ref>[[Torleiv Uppstad]], ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 2005, side 34</ref> Han drev også vinforretning. Denne skal ha gått konkurs i 1858.<ref>Stephen Walton, ''Ei stjerne frå Setesdalen'', [http://www.bt.no/meninger/kronikk/Ei-stjerne-fra-Setesdalen-2391157.html Kronikk om Alexander Seippel i Bergens Tidende], 28. april 2002</ref> Han lånte penger for å satse på skipsfart, men skal ha gått konkurs der også.<ref>Uppstad, ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', side 34</ref>		Ferdinand Seippel var opprinnelig kommet fra Schmalkalden i Thüringen i Tyskland. Han kom til Kristiansand i ung alder, til en annen tysker som var mannen til mosteren hans, kjøpmannen [[Gottlob Ferdinand Reinhardt]]. Familien Reinhardt tok seg av Ferdinand, og han vokste opp og gikk på skole i Kristiansand. Men uhell syntes å følge ham på flere måter. Han fikk et barn utenfor ekteskap. Men det skal ha dødd som spebarn.<ref>[[Torleiv Uppstad]], ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 2005, side 34</ref> Han drev også vinforretning. Denne skal ha gått konkurs i 1858.<ref>Stephen Walton, ''Ei stjerne frå Setesdalen'', [http://www.bt.no/meninger/kronikk/Ei-stjerne-fra-Setesdalen-2391157.html Kronikk om Alexander Seippel i Bergens Tidende], 28. april 2002</ref> Han lånte penger for å satse på skipsfart, men skal ha gått konkurs der også.<ref>Uppstad, ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', side 34</ref>

Harald Haugland: lenkefiks

2016-12-08T11:39:39Z

lenkefiks

← Eldre versjon		Versjonen frå 8. desember 2016 kl. 13:39
Line 2:		Line 2:
	'''Fedor Ferdinand August Leopold Seippel''' (født 1814 i Tyskland, død 1887), var kjøpmann og visekonsul i [[Kristiansand]], men bodde også en lengre periode av livet på [[Frøysnes]] i [[Bygland]]. Seippel var gift med [[Camilla Adelaide Knudsen]] fra Kristiansand. Ekteparet hadde flere barn, bl.a. [[Alexander Seippel]] (1851 - 1938), den kanskje største bibeloversetteren landet har hatt.		'''Fedor Ferdinand August Leopold Seippel''' (født 1814 i Tyskland, død 1887), var kjøpmann og visekonsul i [[Kristiansand]], men bodde også en lengre periode av livet på [[Frøysnes]] i [[Bygland]]. Seippel var gift med [[Camilla Adelaide Knudsen]] fra Kristiansand. Ekteparet hadde flere barn, bl.a. [[Alexander Seippel]] (1851 - 1938), den kanskje største bibeloversetteren landet har hatt.

	Ferdinand Seippel var opprinnelig kommet fra Schmalkalden i Thüringen i Tyskland. Han kom til Kristiansand i ung alder, til en annen tysker som var mannen til mosteren hans, kjøpmannen [[Gottlob Ferdinand Reinhardt]]. Familien Reinhardt tok seg av Ferdinand, og han vokste opp og gikk på skole i Kristiansand. Men uhell syntes å følge ham på flere måter. Han fikk et barn utenfor ekteskap. Men det skal ha dødd som spebarn.<ref>[[~~Torleif~~ Uppstad]], ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 2005, side 34</ref> Han drev også vinforretning. Denne skal ha gått konkurs i 1858.<ref>Stephen Walton, ''Ei stjerne frå Setesdalen'', [http://www.bt.no/meninger/kronikk/Ei-stjerne-fra-Setesdalen-2391157.html Kronikk om Alexander Seippel i Bergens Tidende], 28. april 2002</ref> Han lånte penger for å satse på skipsfart, men skal ha gått konkurs der også.<ref>Uppstad, ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', side 34</ref>		Ferdinand Seippel var opprinnelig kommet fra Schmalkalden i Thüringen i Tyskland. Han kom til Kristiansand i ung alder, til en annen tysker som var mannen til mosteren hans, kjøpmannen [[Gottlob Ferdinand Reinhardt]]. Familien Reinhardt tok seg av Ferdinand, og han vokste opp og gikk på skole i Kristiansand. Men uhell syntes å følge ham på flere måter. Han fikk et barn utenfor ekteskap. Men det skal ha dødd som spebarn.<ref>[[Torleiv Uppstad]], ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 2005, side 34</ref> Han drev også vinforretning. Denne skal ha gått konkurs i 1858.<ref>Stephen Walton, ''Ei stjerne frå Setesdalen'', [http://www.bt.no/meninger/kronikk/Ei-stjerne-fra-Setesdalen-2391157.html Kronikk om Alexander Seippel i Bergens Tidende], 28. april 2002</ref> Han lånte penger for å satse på skipsfart, men skal ha gått konkurs der også.<ref>Uppstad, ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', side 34</ref>

	I 1844 fikk Seippel i oppdrag av Reinhardt å sette i gang gruvedrift i Straumsheia ved [[Straumsfjorden]] i [[Valle]] og et tilhørende smelteverk i [[Åraksbø]], under navnet [[Det Sæthersdalske Kobberværk]].<ref>[[Bjarne Nordgarden]], ''Det Sæthersdalske Kobberværk - et 150-års minne'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 1998, side 7</ref> Det oppstod den reneste klondykestemning i Åraksbø. Men alt etter et par års drift meldte problemene seg, og i 1850 var driften så godt som slutt.<ref>[[Johan Christian Frøstrup]] m.fl., ''[[Vandringer i Setesdal Austhei 2014]], Friluftsforlaget, 2014, side 324-325</ref> I 1860 ble Det Sæthersdalske Kobberverk slått konkurs. Hvor mye Seippel var involvert i selve smelteverket på Åraksbø er usikkert. Bygdebokskriveren for Bygland, [[Reidar Vollen]], mener Seippel bare var styrer for gruvedriften, og ikke for virksomheten ved kobberverket. Senere, etter at prosjektet for lengst hadde strandet, ble han ansatt som disponent og fikk han ansvar for å realisere de verdiene som lå igjen ved verket.<ref>[[Reidar Vollen]], ''[[Bygland gard og ætt]]'', bind IV, utgitt av Bygland kommune, 2006, side 156-158</ref> Seippel fikk uansett ikke mye hederlig omtale i Setesdal etter gruveeventyret. Han skal ha vært en særpreget og spesiell mann på mange måter, og var kanskje ikke den rette mann til å administrere et gruveanlegg.		I 1844 fikk Seippel i oppdrag av Reinhardt å sette i gang gruvedrift i Straumsheia ved [[Straumsfjorden]] i [[Valle]] og et tilhørende smelteverk i [[Åraksbø]], under navnet [[Det Sæthersdalske Kobberværk]].<ref>[[Bjarne Nordgarden]], ''Det Sæthersdalske Kobberværk - et 150-års minne'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 1998, side 7</ref> Det oppstod den reneste klondykestemning i Åraksbø. Men alt etter et par års drift meldte problemene seg, og i 1850 var driften så godt som slutt.<ref>[[Johan Christian Frøstrup]] m.fl., ''[[Vandringer i Setesdal Austhei 2014]], Friluftsforlaget, 2014, side 324-325</ref> I 1860 ble Det Sæthersdalske Kobberverk slått konkurs. Hvor mye Seippel var involvert i selve smelteverket på Åraksbø er usikkert. Bygdebokskriveren for Bygland, [[Reidar Vollen]], mener Seippel bare var styrer for gruvedriften, og ikke for virksomheten ved kobberverket. Senere, etter at prosjektet for lengst hadde strandet, ble han ansatt som disponent og fikk han ansvar for å realisere de verdiene som lå igjen ved verket.<ref>[[Reidar Vollen]], ''[[Bygland gard og ætt]]'', bind IV, utgitt av Bygland kommune, 2006, side 156-158</ref> Seippel fikk uansett ikke mye hederlig omtale i Setesdal etter gruveeventyret. Han skal ha vært en særpreget og spesiell mann på mange måter, og var kanskje ikke den rette mann til å administrere et gruveanlegg.

Geir Daasvatn: Rettet et par skrivefeil

2016-11-12T11:35:25Z

Rettet et par skrivefeil

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. november 2016 kl. 13:35
Line 10:		Line 10:
	Seippel var kjent med at det var nikkel i kobbermalmen fra [[Flåt gruve]] i [[Evje]]. Han sikret seg mutingsbrev på malmforekomsten i Flåt-gruva i 1870. Han prøvde å skaffe kapital til nikkeldrift i Evje-/Ivelands-området. Han klarte ikke det, og solgte alle gruverettene sine til [[Fridtjof A. Henriksen]] i 1872.<ref>[[Sigmund Monen]], ''[[Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje]]'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 96</ref> Det ble således ikke Seippel som kom til å stå for det neste «gruveeventyret» i [[Setesdal]], Flåt nikkelgruve og [[Evje nikkelverk]] (1872-1946).		Seippel var kjent med at det var nikkel i kobbermalmen fra [[Flåt gruve]] i [[Evje]]. Han sikret seg mutingsbrev på malmforekomsten i Flåt-gruva i 1870. Han prøvde å skaffe kapital til nikkeldrift i Evje-/Ivelands-området. Han klarte ikke det, og solgte alle gruverettene sine til [[Fridtjof A. Henriksen]] i 1872.<ref>[[Sigmund Monen]], ''[[Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje]]'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 96</ref> Det ble således ikke Seippel som kom til å stå for det neste «gruveeventyret» i [[Setesdal]], Flåt nikkelgruve og [[Evje nikkelverk]] (1872-1946).

	Rundt 1872 reiste Seippel med familien til Vigsnes på Karmøy, der han styrte Vigsnes Kobberverk. Gården på Frøysnes ble forsøkt solgt, uten at det lyktes. Ca. 1878 kom familien tilbake til Frøysnes. Etter noen år der flyttet de videre til gården Lille Roterud i Biri. Det ser ut til at det skjedde våren 1884. Her ~~dødde~~ kona, Camilla, i 1886. Ferdinand ~~dødde~~ samme sted [[5. juni 1887]]<ref>''Bygland gard og ætt'', bind IV, side 161</ref>		Rundt 1872 reiste Seippel med familien til Vigsnes på Karmøy, der han styrte Vigsnes Kobberverk. Gården på Frøysnes ble forsøkt solgt, uten at det lyktes. Ca. 1878 kom familien tilbake til Frøysnes. Etter noen år der flyttet de videre til gården Lille Roterud i Biri. Det ser ut til at det skjedde våren 1884. Her døde kona, Camilla, i 1886. Ferdinand døde samme sted [[5. juni 1887]]<ref>''Bygland gard og ætt'', bind IV, side 161</ref>

	Årene i Setesdal ble alt annet enn lykkelige for Seippel og familien hans. Uhell fulgte familien både med barna og budskapen på gården. To døtre døde som små barn og ligger begravet på kirkegården i Bygland. Sønnen Harry ble konfirmert i Bygland i 1868, reiste til sjøs og omkom i 1869. Den økonomiske situasjonen var elendig. ''«Ferdinand Seippel var ein framand, og han klara aldri heilt å venje seg til tilhøva og folka i dalen. Framleis lever det mykje om han på folkemunne. Ikkje minst lika han dårleg at dottera Wilhelmine gifta seg med granneguten Gunni, og at sonen Alexander ville gifte seg med ei jente frå Åraksbø, Birgit Nedstoga...''», skriv Reidar Vollen i gards- og ættesoga for Bygland.<ref>''Bygland gard og ætt'', bind IV, side 161</ref>		Årene i Setesdal ble alt annet enn lykkelige for Seippel og familien hans. Uhell fulgte familien både med barna og budskapen på gården. To døtre døde som små barn og ligger begravet på kirkegården i Bygland. Sønnen Harry ble konfirmert i Bygland i 1868, reiste til sjøs og omkom i 1869. Den økonomiske situasjonen var elendig. ''«Ferdinand Seippel var ein framand, og han klara aldri heilt å venje seg til tilhøva og folka i dalen. Framleis lever det mykje om han på folkemunne. Ikkje minst lika han dårleg at dottera Wilhelmine gifta seg med granneguten Gunni, og at sonen Alexander ville gifte seg med ei jente frå Åraksbø, Birgit Nedstoga...''», skriv Reidar Vollen i gards- og ættesoga for Bygland.<ref>''Bygland gard og ætt'', bind IV, side 161</ref>

Geir Daasvatn: Litt om Seippel på folkemunne

2016-11-12T11:34:18Z

Litt om Seippel på folkemunne

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. november 2016 kl. 13:34
Line 12:		Line 12:
	Rundt 1872 reiste Seippel med familien til Vigsnes på Karmøy, der han styrte Vigsnes Kobberverk. Gården på Frøysnes ble forsøkt solgt, uten at det lyktes. Ca. 1878 kom familien tilbake til Frøysnes. Etter noen år der flyttet de videre til gården Lille Roterud i Biri. Det ser ut til at det skjedde våren 1884. Her dødde kona, Camilla, i 1886. Ferdinand dødde samme sted [[5. juni 1887]]<ref>''Bygland gard og ætt'', bind IV, side 161</ref>		Rundt 1872 reiste Seippel med familien til Vigsnes på Karmøy, der han styrte Vigsnes Kobberverk. Gården på Frøysnes ble forsøkt solgt, uten at det lyktes. Ca. 1878 kom familien tilbake til Frøysnes. Etter noen år der flyttet de videre til gården Lille Roterud i Biri. Det ser ut til at det skjedde våren 1884. Her dødde kona, Camilla, i 1886. Ferdinand dødde samme sted [[5. juni 1887]]<ref>''Bygland gard og ætt'', bind IV, side 161</ref>

	Årene i Setesdal ble alt annet enn lykkelige for Seippel og familien hans. Uhell fulgte familien både med barna og budskapen på gården. To døtre døde som små barn og ligger begravet på kirkegården i Bygland. Sønnen Harry ble konfirmert i Bygland i 1868, reiste til sjøs og omkom i 1869. Den økonomiske situasjonen var elendig.		Årene i Setesdal ble alt annet enn lykkelige for Seippel og familien hans. Uhell fulgte familien både med barna og budskapen på gården. To døtre døde som små barn og ligger begravet på kirkegården i Bygland. Sønnen Harry ble konfirmert i Bygland i 1868, reiste til sjøs og omkom i 1869. Den økonomiske situasjonen var elendig. ''«Ferdinand Seippel var ein framand, og han klara aldri heilt å venje seg til tilhøva og folka i dalen. Framleis lever det mykje om han på folkemunne. Ikkje minst lika han dårleg at dottera Wilhelmine gifta seg med granneguten Gunni, og at sonen Alexander ville gifte seg med ei jente frå Åraksbø, Birgit Nedstoga...''», skriv Reidar Vollen i gards- og ættesoga for Bygland.<ref>''Bygland gard og ætt'', bind IV, side 161</ref>

	Alt fra ca. 1861 var huset til Seippel doktorbolig. [[Hans E. Kinck]] vokste opp her.<ref>Nordgarden, ''Det Sæthersdalske Kobberværk'', side 8</ref> Doktorene i Bygland bodde på denne gården helt til 1918.<ref>''Bygland gard og ætt'', bind IV, side 159, 2. spalte</ref>		Alt fra ca. 1861 var huset til Seippel doktorbolig. [[Hans E. Kinck]] vokste opp her.<ref>Nordgarden, ''Det Sæthersdalske Kobberværk'', side 8</ref> Doktorene i Bygland bodde på denne gården helt til 1918.<ref>''Bygland gard og ætt'', bind IV, side 159, 2. spalte</ref>

Geir Daasvatn: Kort om sønnen som døde 16 år gammel

2016-11-12T11:20:33Z

Kort om sønnen som døde 16 år gammel

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. november 2016 kl. 13:20
Line 12:		Line 12:
	Rundt 1872 reiste Seippel med familien til Vigsnes på Karmøy, der han styrte Vigsnes Kobberverk. Gården på Frøysnes ble forsøkt solgt, uten at det lyktes. Ca. 1878 kom familien tilbake til Frøysnes. Etter noen år der flyttet de videre til gården Lille Roterud i Biri. Det ser ut til at det skjedde våren 1884. Her dødde kona, Camilla, i 1886. Ferdinand dødde samme sted [[5. juni 1887]]<ref>''Bygland gard og ætt'', bind IV, side 161</ref>		Rundt 1872 reiste Seippel med familien til Vigsnes på Karmøy, der han styrte Vigsnes Kobberverk. Gården på Frøysnes ble forsøkt solgt, uten at det lyktes. Ca. 1878 kom familien tilbake til Frøysnes. Etter noen år der flyttet de videre til gården Lille Roterud i Biri. Det ser ut til at det skjedde våren 1884. Her dødde kona, Camilla, i 1886. Ferdinand dødde samme sted [[5. juni 1887]]<ref>''Bygland gard og ætt'', bind IV, side 161</ref>

	Årene i Setesdal ble alt annet enn lykkelige for Seippel og familien hans. Uhell fulgte familien både med barna og budskapen på gården. To døtre ~~som~~ døde som barn ligger begravet på kirkegården i Bygland. Den økonomiske situasjonen var elendig.		Årene i Setesdal ble alt annet enn lykkelige for Seippel og familien hans. Uhell fulgte familien både med barna og budskapen på gården. To døtre døde som små barn og ligger begravet på kirkegården i Bygland. Sønnen Harry ble konfirmert i Bygland i 1868, reiste til sjøs og omkom i 1869. Den økonomiske situasjonen var elendig.

	Alt fra ca. 1861 var huset til Seippel doktorbolig. [[Hans E. Kinck]] vokste opp her.<ref>Nordgarden, ''Det Sæthersdalske Kobberværk'', side 8</ref> Doktorene i Bygland bodde på denne gården helt til 1918.<ref>''Bygland gard og ætt'', bind IV, side 159, 2. spalte</ref>		Alt fra ca. 1861 var huset til Seippel doktorbolig. [[Hans E. Kinck]] vokste opp her.<ref>Nordgarden, ''Det Sæthersdalske Kobberværk'', side 8</ref> Doktorene i Bygland bodde på denne gården helt til 1918.<ref>''Bygland gard og ætt'', bind IV, side 159, 2. spalte</ref>

Geir Daasvatn: Rettet skivefeil

2016-11-12T11:10:34Z

Rettet skivefeil

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. november 2016 kl. 13:10
Line 1:		Line 1:
	{{Person \| bilde = \| bildetekst = \| fdag = \| fmåned = \| får = 1814\| ddag = 5 \| dmåned = 6 \| dår = 1887}}		{{Person \| bilde = \| bildetekst = \| fdag = \| fmåned = \| får = 1814\| ddag = 5 \| dmåned = 6 \| dår = 1887}}
	'''Fedor Ferdinand August Leopold Seippel''' (~~fødd~~ 1814 i Tyskland, død 1887), var kjøpmann og visekonsul i [[Kristiansand]], men bodde også en lengre periode av livet på [[Frøysnes]] i [[Bygland]]. Seippel var gift med [[Camilla Adelaide Knudsen]] fra Kristiansand. Ekteparet hadde flere barn, bl.a. [[Alexander Seippel]] (1851 - 1938), den kanskje største bibeloversetteren landet har hatt.		'''Fedor Ferdinand August Leopold Seippel''' (født 1814 i Tyskland, død 1887), var kjøpmann og visekonsul i [[Kristiansand]], men bodde også en lengre periode av livet på [[Frøysnes]] i [[Bygland]]. Seippel var gift med [[Camilla Adelaide Knudsen]] fra Kristiansand. Ekteparet hadde flere barn, bl.a. [[Alexander Seippel]] (1851 - 1938), den kanskje største bibeloversetteren landet har hatt.

	Ferdinand Seippel var opprinnelig kommet fra Schmalkalden i Thüringen i Tyskland. Han kom til Kristiansand i ung alder, til en annen tysker som var mannen til mosteren hans, kjøpmannen [[Gottlob Ferdinand Reinhardt]]. Familien Reinhardt tok seg av Ferdinand, og han vokste opp og gikk på skole i Kristiansand. Men uhell syntes å følge ham på flere måter. Han fikk et barn utenfor ekteskap. Men det skal ha dødd som spebarn.<ref>[[Torleif Uppstad]], ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 2005, side 34</ref> Han drev også vinforretning. Denne skal ha gått konkurs i 1858.<ref>Stephen Walton, ''Ei stjerne frå Setesdalen'', [http://www.bt.no/meninger/kronikk/Ei-stjerne-fra-Setesdalen-2391157.html Kronikk om Alexander Seippel i Bergens Tidende], 28. april 2002</ref> Han lånte penger for å satse på skipsfart, men skal ha gått konkurs der også.<ref>Uppstad, ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', side 34</ref>		Ferdinand Seippel var opprinnelig kommet fra Schmalkalden i Thüringen i Tyskland. Han kom til Kristiansand i ung alder, til en annen tysker som var mannen til mosteren hans, kjøpmannen [[Gottlob Ferdinand Reinhardt]]. Familien Reinhardt tok seg av Ferdinand, og han vokste opp og gikk på skole i Kristiansand. Men uhell syntes å følge ham på flere måter. Han fikk et barn utenfor ekteskap. Men det skal ha dødd som spebarn.<ref>[[Torleif Uppstad]], ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 2005, side 34</ref> Han drev også vinforretning. Denne skal ha gått konkurs i 1858.<ref>Stephen Walton, ''Ei stjerne frå Setesdalen'', [http://www.bt.no/meninger/kronikk/Ei-stjerne-fra-Setesdalen-2391157.html Kronikk om Alexander Seippel i Bergens Tidende], 28. april 2002</ref> Han lånte penger for å satse på skipsfart, men skal ha gått konkurs der også.<ref>Uppstad, ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', side 34</ref>

Geir Daasvatn: Forkortet en note

2016-11-12T11:04:06Z

Forkortet en note

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. november 2016 kl. 13:04
Line 6:		Line 6:
	I 1844 fikk Seippel i oppdrag av Reinhardt å sette i gang gruvedrift i Straumsheia ved [[Straumsfjorden]] i [[Valle]] og et tilhørende smelteverk i [[Åraksbø]], under navnet [[Det Sæthersdalske Kobberværk]].<ref>[[Bjarne Nordgarden]], ''Det Sæthersdalske Kobberværk - et 150-års minne'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 1998, side 7</ref> Det oppstod den reneste klondykestemning i Åraksbø. Men alt etter et par års drift meldte problemene seg, og i 1850 var driften så godt som slutt.<ref>[[Johan Christian Frøstrup]] m.fl., ''[[Vandringer i Setesdal Austhei 2014]], Friluftsforlaget, 2014, side 324-325</ref> I 1860 ble Det Sæthersdalske Kobberverk slått konkurs. Hvor mye Seippel var involvert i selve smelteverket på Åraksbø er usikkert. Bygdebokskriveren for Bygland, [[Reidar Vollen]], mener Seippel bare var styrer for gruvedriften, og ikke for virksomheten ved kobberverket. Senere, etter at prosjektet for lengst hadde strandet, ble han ansatt som disponent og fikk han ansvar for å realisere de verdiene som lå igjen ved verket.<ref>[[Reidar Vollen]], ''[[Bygland gard og ætt]]'', bind IV, utgitt av Bygland kommune, 2006, side 156-158</ref> Seippel fikk uansett ikke mye hederlig omtale i Setesdal etter gruveeventyret. Han skal ha vært en særpreget og spesiell mann på mange måter, og var kanskje ikke den rette mann til å administrere et gruveanlegg.		I 1844 fikk Seippel i oppdrag av Reinhardt å sette i gang gruvedrift i Straumsheia ved [[Straumsfjorden]] i [[Valle]] og et tilhørende smelteverk i [[Åraksbø]], under navnet [[Det Sæthersdalske Kobberværk]].<ref>[[Bjarne Nordgarden]], ''Det Sæthersdalske Kobberværk - et 150-års minne'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 1998, side 7</ref> Det oppstod den reneste klondykestemning i Åraksbø. Men alt etter et par års drift meldte problemene seg, og i 1850 var driften så godt som slutt.<ref>[[Johan Christian Frøstrup]] m.fl., ''[[Vandringer i Setesdal Austhei 2014]], Friluftsforlaget, 2014, side 324-325</ref> I 1860 ble Det Sæthersdalske Kobberverk slått konkurs. Hvor mye Seippel var involvert i selve smelteverket på Åraksbø er usikkert. Bygdebokskriveren for Bygland, [[Reidar Vollen]], mener Seippel bare var styrer for gruvedriften, og ikke for virksomheten ved kobberverket. Senere, etter at prosjektet for lengst hadde strandet, ble han ansatt som disponent og fikk han ansvar for å realisere de verdiene som lå igjen ved verket.<ref>[[Reidar Vollen]], ''[[Bygland gard og ætt]]'', bind IV, utgitt av Bygland kommune, 2006, side 156-158</ref> Seippel fikk uansett ikke mye hederlig omtale i Setesdal etter gruveeventyret. Han skal ha vært en særpreget og spesiell mann på mange måter, og var kanskje ikke den rette mann til å administrere et gruveanlegg.

	I 1858 kom Seippel tilbake til [[Setesdal]]. Da flyttet han med familien til [[Åraksbø]]. De bodde i kontoret til det tidligere smelteverket, en kombinert bolig- og kontorbygning like ved [[Bryggevegen (Åraksbø)\|Bryggevegen]]. I 1861 flyttet familien videre til [[Frøysnes]], til eiendommen Oppigard. Seippel tok da kontorbygningen med seg, og satte den opp igjen på [[Frøysnes]]. Kjøpet av Oppigard skjedde i navnet til den umyndige sønnen, Alexander. Oppigard skiftet navn til [[Sonnenberg]].<ref>~~[[Reidar Vollen]],~~ ''[[Bygland gard og ætt]]'', bind IV~~, utgitt av Bygland kommune, 2006~~, side 156-161</ref> Seippel livnærte seg som bonde, selv om det var tjenestefolk som utførte gårdsarbeidet, og en stund som landhandler og losjivert.		I 1858 kom Seippel tilbake til [[Setesdal]]. Da flyttet han med familien til [[Åraksbø]]. De bodde i kontoret til det tidligere smelteverket, en kombinert bolig- og kontorbygning like ved [[Bryggevegen (Åraksbø)\|Bryggevegen]]. I 1861 flyttet familien videre til [[Frøysnes]], til eiendommen Oppigard. Seippel tok da kontorbygningen med seg, og satte den opp igjen på [[Frøysnes]]. Kjøpet av Oppigard skjedde i navnet til den umyndige sønnen, Alexander. Oppigard skiftet navn til [[Sonnenberg]].<ref>''Bygland gard og ætt'', bind IV, side 156-161</ref> Seippel livnærte seg som bonde, selv om det var tjenestefolk som utførte gårdsarbeidet, og en stund som landhandler og losjivert.

	Seippel var kjent med at det var nikkel i kobbermalmen fra [[Flåt gruve]] i [[Evje]]. Han sikret seg mutingsbrev på malmforekomsten i Flåt-gruva i 1870. Han prøvde å skaffe kapital til nikkeldrift i Evje-/Ivelands-området. Han klarte ikke det, og solgte alle gruverettene sine til [[Fridtjof A. Henriksen]] i 1872.<ref>[[Sigmund Monen]], ''[[Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje]]'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 96</ref> Det ble således ikke Seippel som kom til å stå for det neste «gruveeventyret» i [[Setesdal]], Flåt nikkelgruve og [[Evje nikkelverk]] (1872-1946).		Seippel var kjent med at det var nikkel i kobbermalmen fra [[Flåt gruve]] i [[Evje]]. Han sikret seg mutingsbrev på malmforekomsten i Flåt-gruva i 1870. Han prøvde å skaffe kapital til nikkeldrift i Evje-/Ivelands-området. Han klarte ikke det, og solgte alle gruverettene sine til [[Fridtjof A. Henriksen]] i 1872.<ref>[[Sigmund Monen]], ''[[Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje]]'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 96</ref> Det ble således ikke Seippel som kom til å stå for det neste «gruveeventyret» i [[Setesdal]], Flåt nikkelgruve og [[Evje nikkelverk]] (1872-1946).

Geir Daasvatn: Kort om Seippels rolle i Kobberverket

2016-11-12T11:02:32Z

Kort om Seippels rolle i Kobberverket

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. november 2016 kl. 13:02
Line 4:		Line 4:
	Ferdinand Seippel var opprinnelig kommet fra Schmalkalden i Thüringen i Tyskland. Han kom til Kristiansand i ung alder, til en annen tysker som var mannen til mosteren hans, kjøpmannen [[Gottlob Ferdinand Reinhardt]]. Familien Reinhardt tok seg av Ferdinand, og han vokste opp og gikk på skole i Kristiansand. Men uhell syntes å følge ham på flere måter. Han fikk et barn utenfor ekteskap. Men det skal ha dødd som spebarn.<ref>[[Torleif Uppstad]], ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 2005, side 34</ref> Han drev også vinforretning. Denne skal ha gått konkurs i 1858.<ref>Stephen Walton, ''Ei stjerne frå Setesdalen'', [http://www.bt.no/meninger/kronikk/Ei-stjerne-fra-Setesdalen-2391157.html Kronikk om Alexander Seippel i Bergens Tidende], 28. april 2002</ref> Han lånte penger for å satse på skipsfart, men skal ha gått konkurs der også.<ref>Uppstad, ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', side 34</ref>		Ferdinand Seippel var opprinnelig kommet fra Schmalkalden i Thüringen i Tyskland. Han kom til Kristiansand i ung alder, til en annen tysker som var mannen til mosteren hans, kjøpmannen [[Gottlob Ferdinand Reinhardt]]. Familien Reinhardt tok seg av Ferdinand, og han vokste opp og gikk på skole i Kristiansand. Men uhell syntes å følge ham på flere måter. Han fikk et barn utenfor ekteskap. Men det skal ha dødd som spebarn.<ref>[[Torleif Uppstad]], ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 2005, side 34</ref> Han drev også vinforretning. Denne skal ha gått konkurs i 1858.<ref>Stephen Walton, ''Ei stjerne frå Setesdalen'', [http://www.bt.no/meninger/kronikk/Ei-stjerne-fra-Setesdalen-2391157.html Kronikk om Alexander Seippel i Bergens Tidende], 28. april 2002</ref> Han lånte penger for å satse på skipsfart, men skal ha gått konkurs der også.<ref>Uppstad, ''Litt om setesdølen Alexander Seippel'', side 34</ref>

	I 1844 fikk Seippel i oppdrag av Reinhardt å sette i gang gruvedrift i Straumsheia ved [[Straumsfjorden]] i [[Valle]] og et tilhørende smelteverk i [[Åraksbø]], under navnet [[Det Sæthersdalske Kobberværk]].<ref>[[Bjarne Nordgarden]], ''Det Sæthersdalske Kobberværk - et 150-års minne'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 1998, side 7</ref> Det oppstod den reneste klondykestemning i Åraksbø. Men alt etter et par års drift meldte problemene seg, og i 1850 var driften så godt som slutt.<ref>[[Johan Christian Frøstrup]] m.fl., ''[[Vandringer i Setesdal Austhei 2014]], Friluftsforlaget, 2014, side 324-325</ref> I 1860 ble Det Sæthersdalske Kobberverk slått konkurs. Seippel fikk ikke mye hederlig omtale i Setesdal etter gruveeventyret. Han skal ha vært en særpreget og spesiell mann på mange måter, og var kanskje ikke den rette mann til å administrere et gruveanlegg.		I 1844 fikk Seippel i oppdrag av Reinhardt å sette i gang gruvedrift i Straumsheia ved [[Straumsfjorden]] i [[Valle]] og et tilhørende smelteverk i [[Åraksbø]], under navnet [[Det Sæthersdalske Kobberværk]].<ref>[[Bjarne Nordgarden]], ''Det Sæthersdalske Kobberværk - et 150-års minne'', artikkel i [[Jol i Setesdal]], 1998, side 7</ref> Det oppstod den reneste klondykestemning i Åraksbø. Men alt etter et par års drift meldte problemene seg, og i 1850 var driften så godt som slutt.<ref>[[Johan Christian Frøstrup]] m.fl., ''[[Vandringer i Setesdal Austhei 2014]], Friluftsforlaget, 2014, side 324-325</ref> I 1860 ble Det Sæthersdalske Kobberverk slått konkurs. Hvor mye Seippel var involvert i selve smelteverket på Åraksbø er usikkert. Bygdebokskriveren for Bygland, [[Reidar Vollen]], mener Seippel bare var styrer for gruvedriften, og ikke for virksomheten ved kobberverket. Senere, etter at prosjektet for lengst hadde strandet, ble han ansatt som disponent og fikk han ansvar for å realisere de verdiene som lå igjen ved verket.<ref>[[Reidar Vollen]], ''[[Bygland gard og ætt]]'', bind IV, utgitt av Bygland kommune, 2006, side 156-158</ref> Seippel fikk uansett ikke mye hederlig omtale i Setesdal etter gruveeventyret. Han skal ha vært en særpreget og spesiell mann på mange måter, og var kanskje ikke den rette mann til å administrere et gruveanlegg.

	I 1858 kom Seippel tilbake til [[Setesdal]]. Da flyttet han med familien til [[Åraksbø]]. De bodde i kontoret til det tidligere smelteverket, en kombinert bolig- og kontorbygning like ved [[Bryggevegen (Åraksbø)\|Bryggevegen]]. I 1861 flyttet familien videre til [[Frøysnes]], til eiendommen Oppigard. Seippel tok da kontorbygningen med seg, og satte den opp igjen på [[Frøysnes]]. Kjøpet av Oppigard skjedde i navnet til den umyndige sønnen, Alexander. Oppigard skiftet navn til [[Sonnenberg]].<ref>[[Reidar Vollen]], ''[[Bygland gard og ætt]]'', bind IV, utgitt av Bygland kommune, 2006, side 156-161</ref> Seippel livnærte seg som bonde, selv om det var tjenestefolk som utførte gårdsarbeidet, og en stund som landhandler og losjivert.		I 1858 kom Seippel tilbake til [[Setesdal]]. Da flyttet han med familien til [[Åraksbø]]. De bodde i kontoret til det tidligere smelteverket, en kombinert bolig- og kontorbygning like ved [[Bryggevegen (Åraksbø)\|Bryggevegen]]. I 1861 flyttet familien videre til [[Frøysnes]], til eiendommen Oppigard. Seippel tok da kontorbygningen med seg, og satte den opp igjen på [[Frøysnes]]. Kjøpet av Oppigard skjedde i navnet til den umyndige sønnen, Alexander. Oppigard skiftet navn til [[Sonnenberg]].<ref>[[Reidar Vollen]], ''[[Bygland gard og ætt]]'', bind IV, utgitt av Bygland kommune, 2006, side 156-161</ref> Seippel livnærte seg som bonde, selv om det var tjenestefolk som utførte gårdsarbeidet, og en stund som landhandler og losjivert.