Evje - Endringshistorikk

Geir Daasvatn: /* Historie */ lenkefiks ÅLand

2023-04-13T09:45:39Z

Historie: lenkefiks ÅLand

← Eldre versjon		Versjonen frå 13. april 2023 kl. 11:45
Line 42:		Line 42:
	== Historie ==		== Historie ==
	[[Fil:Birkelandsbrua 1894.jpg\|miniatyr\|høyre\|Den første [[Birkelandsbrua]] og Evje i 1894. ]]		[[Fil:Birkelandsbrua 1894.jpg\|miniatyr\|høyre\|Den første [[Birkelandsbrua]] og Evje i 1894. ]]
	Evje-bygda var lenge ei bondebygd. Med kirka ved [[Otra]] og [[Evje (Prestegarden)]] som midtpunkt, lå gårdene spredt som små grender rundt i heiene.<ref>[[Anfinn Lislevand]], ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', [[Arnstein]], 2011, s. 24</ref> Gården [[Haugen (Evje og Hornnes gnr. 53)\|Haugen]] var et slags sentrum i bygda etter 1840-årene, da [[Postvegen (Evje)\|veien fra Arendal]] ble lagt over denne gården. Den [[Åneland skule\|første faste skolen i bygda]] var også her. Men da [[Flatebygd]] fikk [[Flåt nikkelgruve]] fra 1872, flyttet sentrum seg dit.<ref>[[Sigmund Monen]], ''[[Evje nikkelverk og bygda. Arbeidarhistorie]]'', utgitt av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 234</ref> Rundt 1840-1847 kom det en butikk, et bolighus og en mølle i [[Fossvik]] på [[Listeinsmoen]] ([[Verksmoen]]).<ref>Sigmund Monen, ''[[Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje]]'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 321</ref> Der selve Evje sentrum er nå var det lite eller ingen bebyggelse før 1877. Da kom det bro over Otra, [[Birkelandsbrua]], og det ble satt opp et bakeri og et [[Hotel Dølen\|hotell]] ved broa. Her lå også fra ca 1890 småbruket [[Åland]] og fra 1895 den første [[Brødrene Gullestad]]-forretningen. Så sent som i 1892 mente [[Hornnes]]-folket fortsatt at [[Dåsnes]] var sentrum i Nedre Setesdal.<ref>''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', bind I, s. 251</ref>		Evje-bygda var lenge ei bondebygd. Med kirka ved [[Otra]] og [[Evje (Prestegarden)]] som midtpunkt, lå gårdene spredt som små grender rundt i heiene.<ref>[[Anfinn Lislevand]], ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', [[Arnstein]], 2011, s. 24</ref> Gården [[Haugen (Evje og Hornnes gnr. 53)\|Haugen]] var et slags sentrum i bygda etter 1840-årene, da [[Postvegen (Evje)\|veien fra Arendal]] ble lagt over denne gården. Den [[Åneland skule\|første faste skolen i bygda]] var også her. Men da [[Flatebygd]] fikk [[Flåt nikkelgruve]] fra 1872, flyttet sentrum seg dit.<ref>[[Sigmund Monen]], ''[[Evje nikkelverk og bygda. Arbeidarhistorie]]'', utgitt av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 234</ref> Rundt 1840-1847 kom det en butikk, et bolighus og en mølle i [[Fossvik]] på [[Listeinsmoen]] ([[Verksmoen]]).<ref>Sigmund Monen, ''[[Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje]]'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 321</ref> Der selve Evje sentrum er nå var det lite eller ingen bebyggelse før 1877. Da kom det bro over Otra, [[Birkelandsbrua]], og det ble satt opp et bakeri og et [[Hotel Dølen\|hotell]] ved broa. Her lå også fra ca 1890 småbruket [[Åland (Evje og Hornnes gnr. 50 bnr. 9)\|Åland]] og fra 1895 den første [[Brødrene Gullestad]]-forretningen. Så sent som i 1892 mente [[Hornnes]]-folket fortsatt at [[Dåsnes]] var sentrum i Nedre Setesdal.<ref>''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', bind I, s. 251</ref>
	[[Fil:Fossvik Evje gammelt industriområde 271013 (3).JPG\|miniatyr\|høyre\|I dag er det bare restene igjen etter det gamle nikkelraffineriet i Fossvik ved Fennefossen. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]		[[Fil:Fossvik Evje gammelt industriområde 271013 (3).JPG\|miniatyr\|høyre\|I dag er det bare restene igjen etter det gamle nikkelraffineriet i Fossvik ved Fennefossen. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]
	Men så inntok teknologien og industrien bygda på slutten av 1800-tallet. Rike mineralforekomster gav grunnlag for gruvedrift, og fra 1872 hadde Evje [[Flåt nikkelgruve\|nikkelgruve]] i [[Flatebygd]] og [[Evje nikkelverk\|nikkelraffineri]] i [[Fossvik]] ved [[Fennefossen]]. Malmutvinningen på Evje var grunnlaget for etablering av bedriften [[Falconbridge]] i Kristiansand i 1910.		Men så inntok teknologien og industrien bygda på slutten av 1800-tallet. Rike mineralforekomster gav grunnlag for gruvedrift, og fra 1872 hadde Evje [[Flåt nikkelgruve\|nikkelgruve]] i [[Flatebygd]] og [[Evje nikkelverk\|nikkelraffineri]] i [[Fossvik]] ved [[Fennefossen]]. Malmutvinningen på Evje var grunnlaget for etablering av bedriften [[Falconbridge]] i Kristiansand i 1910.

Geir Daasvatn: /* Skoler og barnehager */ rettet undervisningssted for Voksenopplæringen etter flytting til Evjemoen

2022-06-27T04:49:36Z

Skoler og barnehager: rettet undervisningssted for Voksenopplæringen etter flytting til Evjemoen

← Eldre versjon		Versjonen frå 27. juni 2022 kl. 06:49
Line 38:		Line 38:

	== Skoler og barnehager ==		== Skoler og barnehager ==
	I Evje er det to skoler, [[Evje barneskule\|Evje barneskole]] og [[Evje ungdomsskule\|Evje ungdomsskole]]. Begge ligger på [[Sindremoen]], ca 1 km nord for Evje sentrum. Ved Evje barneskole er det skolefritidsordning (SFO). I tillegg er det kommunal voksenopplæring for flyktninger og andre innvandrere, som holder til i [[~~Setpro~~]]~~-bygget på Verksmoen~~. Mellom Sindremoen og Oddeskogen ligger [[Oddeskogen barnehage]]. I Krossen, på andre siden av Otra, er det en mindre, privat barnehage.		I Evje er det to skoler, [[Evje barneskule\|Evje barneskole]] og [[Evje ungdomsskule\|Evje ungdomsskole]]. Begge ligger på [[Sindremoen]], ca 1 km nord for Evje sentrum. Ved Evje barneskole er det skolefritidsordning (SFO). I tillegg er det kommunal voksenopplæring for flyktninger og andre innvandrere, som holder til i [[Undervisningsbygget Evjemoen]]. Mellom Sindremoen og Oddeskogen ligger [[Oddeskogen barnehage]]. I Krossen, på andre siden av Otra, er det en mindre, privat barnehage.

	== Historie ==		== Historie ==

Geir Daasvatn: /* Bebyggelsen */ lagt til noen bedrifter på Verksmoen

2022-06-27T04:45:31Z

Bebyggelsen: lagt til noen bedrifter på Verksmoen

← Eldre versjon		Versjonen frå 27. juni 2022 kl. 06:45
Line 21:		Line 21:
	Vest for sentrum, rett over Otra, ligger det mange boliger i [[Krossen]] og det nyere byggefeltet [[Bakkemoen bustadfelt\|Bakkemoen]]. Disse boligområdene er forbundet med Evje sentrum over [[Birkelandsbrua]] (første bru 1877).		Vest for sentrum, rett over Otra, ligger det mange boliger i [[Krossen]] og det nyere byggefeltet [[Bakkemoen bustadfelt\|Bakkemoen]]. Disse boligområdene er forbundet med Evje sentrum over [[Birkelandsbrua]] (første bru 1877).

	Sør for sentrum ligger [[Gudvangen bustadfelt\|Gudvangen byggefelt]] og deler av Verksmoen på østsida av Rv9, og Verksmoen med sine forretninger, bensin- og servicestasjon ([[YX Evje]]), [[Odden Camping]], [[Furuly flerbrukshus]], [[Furuly friluftspark]], [[Evje og Hornnes lensmannskontor\|lensmannskontor]], [[Evje og Hornnes bibliotek\|bibliotek]] og andre virksomheter på vestsida av veien. Aller lengst sør på Verksmoen, og helt i ytterkanten av Evje tettsted, ligger [[Europris Evje]], [[Jysk Evje]], [[Byggmax Evje]], [[Evje brannstasjon]] og det kommunale renseanlegget der også teknisk etat i Evje og Hornnes holder til.		Sør for sentrum ligger [[Gudvangen bustadfelt\|Gudvangen byggefelt]] og deler av Verksmoen på østsida av Rv9, og Verksmoen med sine forretninger, bensin- og servicestasjon ([[YX Evje]]), [[Odden Camping]], [[Furuly flerbrukshus]], [[Furuly friluftspark]], [[Evje og Hornnes lensmannskontor\|lensmannskontor]], [[Evje og Hornnes bibliotek\|bibliotek]] og andre virksomheter på vestsida av veien. Aller lengst sør på Verksmoen, og helt i ytterkanten av Evje tettsted, ligger [[Europris Evje]], [[FK butikken Evje]], [[Jysk Evje]], [[Byggmax Evje]], [[Evje brannstasjon]] og det kommunale renseanlegget der også teknisk etat i Evje og Hornnes holder til.

	== Trafikknutepunkt ==		== Trafikknutepunkt ==

Geir Daasvatn: /* Bebyggelsen */ lagt til noen bedrifter på Verksmoen

2022-06-27T04:44:03Z

Bebyggelsen: lagt til noen bedrifter på Verksmoen

← Eldre versjon		Versjonen frå 27. juni 2022 kl. 06:44
Line 12:		Line 12:
	== Bebyggelsen ==		== Bebyggelsen ==
	[[Fil:Birkeland - Evje 011011.JPG\|miniatyr\|høyre\|Krossen og Birkeland i forgrunnen, og Evje sentrum bak på andre siden av Otra. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]		[[Fil:Birkeland - Evje 011011.JPG\|miniatyr\|høyre\|Krossen og Birkeland i forgrunnen, og Evje sentrum bak på andre siden av Otra. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]
	Evje sentrum domineres av det svære [[Sentrumsbygget]]. Bygget ble reist i ~~1972-1973~~, på tomta der [[Evje stasjon\|Evje jernbanestasjon]] tidligere hadde stått. Sentrumsbygget er påbygd og ombygd flere ganger senere. Her er det forretninger i 1. etasje, bl.a. [[Cubus Evje]] og [[Vinmonopolet Evje\|Vinmomopolet]], [[Pernille Kafe]] og offentlige kontorer i 2. etasje og leiligheter i 3. etasje. I 2014 kom den nye [[Sentrumsgården]], på motsatt side av [[Nils Heglands veg\|sentrumsgata]]. I dette bygget er det forretninger i 1. etasje, bl.a. [[KIWI Evje]] og apotek. De øvrige etasjene skal bygges ut med leiligheter. Langs østsida av sentrumsgata ligger mange av forretningene som utgjør handelssenteret Evje, bl.a. [[Coop Extra Evje\|COOP Extra]]. Det er også en konsentrasjon av forretninger og andre bedrifter og virksomheter på [[Verksmoen]], litt sør for selve sentrum. Her ligger bl.a. dagligvarebutikkene [[Spar Evje]] og [[REMA 1000 Evje\|REMA 1000]]. I [[Kinovegen]] langs [[Otra]], det området på Evje der bebyggelsen først utviklet seg, er det de senere år reist to store leilighetsbygg, [[Elvegården]] og [[Grandtunet]].		Evje sentrum domineres av det svære [[Sentrumsbygget]]. Bygget ble reist i 1972–1973, på tomta der [[Evje stasjon\|Evje jernbanestasjon]] tidligere hadde stått. Sentrumsbygget er påbygd og ombygd flere ganger senere. Her er det forretninger i 1. etasje, bl.a. [[Cubus Evje]] og [[Vinmonopolet Evje\|Vinmomopolet]], [[Pernille Kafe]] og offentlige kontorer i 2. etasje og leiligheter i 3. etasje. I 2014 kom den nye [[Sentrumsgården]], på motsatt side av [[Nils Heglands veg\|sentrumsgata]]. I dette bygget er det forretninger i 1. etasje, bl.a. [[KIWI Evje]] og apotek. De øvrige etasjene skal bygges ut med leiligheter. Langs østsida av sentrumsgata ligger mange av forretningene som utgjør handelssenteret Evje, bl.a. [[Coop Extra Evje\|COOP Extra]]. Det er også en konsentrasjon av forretninger og andre bedrifter og virksomheter på [[Verksmoen]], litt sør for selve sentrum. Her ligger bl.a. dagligvarebutikkene [[Spar Evje]] og [[REMA 1000 Evje\|REMA 1000]]. I [[Kinovegen]] langs [[Otra]], det området på Evje der bebyggelsen først utviklet seg, er det de senere år reist to store leilighetsbygg, [[Elvegården]] og [[Grandtunet]].

	Øst for sentrum ligger byggefeltene [[Grenjå bustadfelt\|Grenjå]], [[Tingberget bustadfelt\|Tingberget]], [[Tingbergheia bustadfelt\|Tingbergheia]] og [[Kjersti Park bustadfelt\|Kjersti Park]]. Litt sør-øst for sentrum, ved [[Evje stadion]], ligger [[Stjernebyen bustadfelt\|Stjernebyen]], som tidligere var et militært byggefelt.		Øst for sentrum ligger byggefeltene [[Grenjå bustadfelt\|Grenjå]], [[Tingberget bustadfelt\|Tingberget]], [[Tingbergheia bustadfelt\|Tingbergheia]] og [[Kjersti Park bustadfelt\|Kjersti Park]]. Litt sør-øst for sentrum, ved [[Evje stadion]], ligger [[Stjernebyen bustadfelt\|Stjernebyen]], som tidligere var et militært byggefelt.
Line 21:		Line 21:
	Vest for sentrum, rett over Otra, ligger det mange boliger i [[Krossen]] og det nyere byggefeltet [[Bakkemoen bustadfelt\|Bakkemoen]]. Disse boligområdene er forbundet med Evje sentrum over [[Birkelandsbrua]] (første bru 1877).		Vest for sentrum, rett over Otra, ligger det mange boliger i [[Krossen]] og det nyere byggefeltet [[Bakkemoen bustadfelt\|Bakkemoen]]. Disse boligområdene er forbundet med Evje sentrum over [[Birkelandsbrua]] (første bru 1877).

	Sør for sentrum ligger [[Gudvangen bustadfelt\|Gudvangen byggefelt]] og deler av Verksmoen på østsida av Rv9, og Verksmoen med sine forretninger, bensin- og servicestasjon ([[YX Evje]]), [[Odden Camping]], [[Furuly flerbrukshus]], [[Furuly friluftspark]], [[Evje og Hornnes lensmannskontor\|lensmannskontor]], [[Evje og Hornnes bibliotek\|bibliotek]] og andre virksomheter på vestsida av veien. Aller lengst sør på Verksmoen, og helt i ytterkanten av Evje tettsted, ligger [[Europris Evje]], ~~brannstasjonen~~ og det kommunale renseanlegget der også teknisk etat i Evje og Hornnes holder til.		Sør for sentrum ligger [[Gudvangen bustadfelt\|Gudvangen byggefelt]] og deler av Verksmoen på østsida av Rv9, og Verksmoen med sine forretninger, bensin- og servicestasjon ([[YX Evje]]), [[Odden Camping]], [[Furuly flerbrukshus]], [[Furuly friluftspark]], [[Evje og Hornnes lensmannskontor\|lensmannskontor]], [[Evje og Hornnes bibliotek\|bibliotek]] og andre virksomheter på vestsida av veien. Aller lengst sør på Verksmoen, og helt i ytterkanten av Evje tettsted, ligger [[Europris Evje]], [[Jysk Evje]], [[Byggmax Evje]], [[Evje brannstasjon]] og det kommunale renseanlegget der også teknisk etat i Evje og Hornnes holder til.

	== Trafikknutepunkt ==		== Trafikknutepunkt ==

Geir Daasvatn: /* Historie */ referanse

2021-12-27T12:42:50Z

Historie: referanse

← Eldre versjon		Versjonen frå 27. desember 2021 kl. 14:42
Line 50:		Line 50:
	Det var ikke utarbeidet noen byggeplan for Evje sentrum da utviklingen skjøt fart fram mot 1900-tallet. Husene ble plassert litt tilfeldig bortover i [[Hovslagervegen]]. I selve sentrumsområdet var det jernbanelinja som bestemte plasseringen.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 24</ref> I år 1900 var det 917 innbyggere i Evje kommune.<ref>[[Olav Arne Kleveland]], ''[[Gjennombrotet for arbeidarrørsla i Evje]]'', utgjeve av [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2006, side 4</ref>		Det var ikke utarbeidet noen byggeplan for Evje sentrum da utviklingen skjøt fart fram mot 1900-tallet. Husene ble plassert litt tilfeldig bortover i [[Hovslagervegen]]. I selve sentrumsområdet var det jernbanelinja som bestemte plasseringen.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 24</ref> I år 1900 var det 917 innbyggere i Evje kommune.<ref>[[Olav Arne Kleveland]], ''[[Gjennombrotet for arbeidarrørsla i Evje]]'', utgjeve av [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2006, side 4</ref>

	Noe etter 1901 ble [[Sagatunbygget (1901)]] reist i Evje sentrum, av senere lensmann O. N. Galteland, på den samme tomta som det i dag står et større forretnings- og kontorbygg som også er kalt [[Sagatunbygget]]. Sagatunbygget var bare det andre 2 1/2 etasjer høye bygget i sentrum, etter Hotel Dølen. Bygget ble sentralt i virksomheten i sentrum. Kommunestyret holdt møtene sine her i en periode. Det var også lensmannskontor en tid. Forbruksforeningen, bøndenes eget lag, drev [[Evje Handelslag]] her, med [[John Dalene]] som bestyrer. Her var det tidlig kafe, Evjes første posthus og telefonsentral, og også noen leiligheter. I 1926 kjøpte hotelleier [[Sigvart Skibsrud]] og kona [[Marta Skibsrud]] Sagatunbygget. Sigvart satte opp et stort verkstedbygg på nabotomta, der Evje postkontor senere kom. Kona Marta drev [[Sagatun Kafe]] i Sagatunbygget. En tid var det syforretning og skredderi i bygget, og det var dame- og herrefrisør, samt skomakeri. Bussene stanset gjerne her. Det var et travelt sted. I 1972 ble det flotte bygget revet, og erstattet av forretnings- og kontorbygget som står på tomta i dag.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. ~~27-28~~</ref>		Noe etter 1901 ble [[Sagatunbygget (1901)]] reist i Evje sentrum, av senere lensmann O. N. Galteland, på den samme tomta som det i dag står et større forretnings- og kontorbygg som også er kalt [[Sagatunbygget]]. Sagatunbygget var bare det andre 2 1/2 etasjer høye bygget i sentrum, etter Hotel Dølen. Bygget ble sentralt i virksomheten i sentrum. Kommunestyret holdt møtene sine her i en periode. Det var også lensmannskontor en tid. Forbruksforeningen, bøndenes eget lag, drev [[Evje Handelslag]] her, med [[John Dalene]] som bestyrer. Her var det tidlig kafe, Evjes første posthus og telefonsentral, og også noen leiligheter. I 1926 kjøpte hotelleier [[Sigvart Skibsrud]] og kona [[Marta Skibsrud]] Sagatunbygget. Sigvart satte opp et stort verkstedbygg på nabotomta, der Evje postkontor senere kom. Kona Marta drev [[Sagatun Kafe]] i Sagatunbygget. En tid var det syforretning og skredderi i bygget, og det var dame- og herrefrisør, samt skomakeri. Bussene stanset gjerne her. Det var et travelt sted. I 1972 ble det flotte bygget revet, og erstattet av forretnings- og kontorbygget som står på tomta i dag.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 27–28</ref>

	Fra 1900 til 1916 økte byggeaktiviteten sterkt, og det ble bygd om lag 50 nye hus i og omkring Evje sentrum. Det var full drift i nikkelgruva og ved smelteverket på Verksmoen i denne perioden, stor aktivitet i feltspatgruvene og ikke minst behov for mye ny arbeidskraft under oppbyggingen av [[Evjemoen]] militærleir som skjedde under første verdenskrig. I 1920 opplevde Evje-samfunnet et merkbart skifte. Driften ved gruva på Flåt ble innstilt for en lengre periode, helt til 1927, og det ble harde tider for bygda.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 30</ref> Det ble stor arbeidsledighet blant gruvearbeiderene, og bøndene i Evje hadde det også umåtelig vanskelig. Det skjedde en del utvandring til Amerika.<ref>[[Olav Arne Kleveland]], ''[[Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk]]'', hefte utgjeve av [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2000, s. 26</ref>		Fra 1900 til 1916 økte byggeaktiviteten sterkt, og det ble bygd om lag 50 nye hus i og omkring Evje sentrum. Det var full drift i nikkelgruva og ved smelteverket på Verksmoen i denne perioden, stor aktivitet i feltspatgruvene og ikke minst behov for mye ny arbeidskraft under oppbyggingen av [[Evjemoen]] militærleir som skjedde under første verdenskrig. I 1920 opplevde Evje-samfunnet et merkbart skifte. Driften ved gruva på Flåt ble innstilt for en lengre periode, helt til 1927, og det ble harde tider for bygda.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 30</ref> Det ble stor arbeidsledighet blant gruvearbeiderene, og bøndene i Evje hadde det også umåtelig vanskelig. Det skjedde en del utvandring til Amerika.<ref>[[Olav Arne Kleveland]], ''[[Flot nikkelgruve - Evje nikkelverk]]'', hefte utgjeve av [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2000, s. 26</ref>
Line 56:		Line 56:
	Bilparken var ikke stor på Evje den første tiden. Den første bilen skal ha kommet til Evje rundt 1911. Det var driftsstyreren på nikkelverket, [[Gudbrand Henriksen]], som eide den. Stiger [[Søren Nilsen Østerhus\|Søren Østerhus]] og ingeniør [[Birger Thorkildsen]] var visstnok medeiere. [[Salve T. Tønnesland]] var sjåføren. Sommeren 1919 ble den første bilruta mellom [[Arendal]] og Evje startet opp med en sjuseters Fiat.<ref>Anfinn Lislevand, ''Historia og mine minne frå Evje Torg - "Torvet", artikkel i Arnstein, 2013, s. 15</ref>		Bilparken var ikke stor på Evje den første tiden. Den første bilen skal ha kommet til Evje rundt 1911. Det var driftsstyreren på nikkelverket, [[Gudbrand Henriksen]], som eide den. Stiger [[Søren Nilsen Østerhus\|Søren Østerhus]] og ingeniør [[Birger Thorkildsen]] var visstnok medeiere. [[Salve T. Tønnesland]] var sjåføren. Sommeren 1919 ble den første bilruta mellom [[Arendal]] og Evje startet opp med en sjuseters Fiat.<ref>Anfinn Lislevand, ''Historia og mine minne frå Evje Torg - "Torvet", artikkel i Arnstein, 2013, s. 15</ref>

	Gruvedriften i [[Flåt nikkelgruve]] ble tatt opp igjen i 1927. Gleden var stor. «Alt blei forandra i det vesle bygdesamfunnet med om lag 1500 menneske», heter det i Kultursoga. Nødsarbeid og arbeidsledighet tok slutt. Gruvedriften fikk et større omfang enn noen gang. Arbeidsstokken ved gruva og på verket til sammen lå mellom 300 og 350 mann. Men framover mot 2. verdenskrig ble fjellet fattigere på både kobber og nikkel. Under krigen ble de siste restene av drivverdig malm pint ut, under overoppsyn av okkupantene. Da freden kom, var det også klart at grunnlaget for videre drift var borte.		Gruvedriften i [[Flåt nikkelgruve]] ble tatt opp igjen i 1927. Gleden var stor. «Alt blei forandra i det vesle bygdesamfunnet med om lag 1500 menneske», heter det i Kultursoga. Nødsarbeid og arbeidsledighet tok slutt. Gruvedriften fikk et større omfang enn noen gang. Arbeidsstokken ved gruva og på verket til sammen lå mellom 300 og 350 mann. Men framover mot 2. verdenskrig ble fjellet fattigere på både kobber og nikkel. Under krigen ble de siste restene av drivverdig malm pint ut, under overoppsyn av okkupantene. Da freden kom, var det også klart at grunnlaget for videre drift var borte.<ref>Kultursoge for Evje og Hornnes, bind II, s. 67–68</ref>

	[[Fil:Evje kommunale idrettsplass.jpg\|miniatyr\|høyre\|Offisersboligene i det militære byggefeltet Stjernebyen med Evje kommunale idrettsplass bak. {{Byline\|Utlånt av Alf Georg Kjetså}}]]		[[Fil:Evje kommunale idrettsplass.jpg\|miniatyr\|høyre\|Offisersboligene i det militære byggefeltet Stjernebyen med Evje kommunale idrettsplass bak. {{Byline\|Utlånt av Alf Georg Kjetså}}]]
	Evjemoen militærleir noen kilometer sør for Evje ble som nevnt bygget opp under første verdenskrig. Men gjennom mesteparten av året merket folk i Evje lite til militæraktiviteten. Leiren hadde den første tiden bare to helårs arbeidsplasser, og framover mot 1940 var aktiviteten ikke stor.<ref>''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', bind II, s. ~~126-130~~</ref> Etter andre verdenskrig økte den militære aktiviteten sterkt. Fra 1954 til 1995 var leiren [[Infanteriets øvingsavdeling nr. II\|rekruttskole for infanterisoldater]]. Opptil 1 000 soldater kunne være inne på Evjemoen på en gang. Det ble viktig å skaffe offiserene som kom til Evjemoen bolig. Fra 1956 startet et byggeprogram som gjorde at Forsvaret etter hvert fikk 60 utleieboliger i Evje og Hornnes. I Evje kom [[Stjernebyen bustadfelt\|Stjernebyen boligfelt]], som var nærmest en ren «offisersgetto». I [[Grenjå bustadfelt\|Grenjå byggefelt]], rett ved Evje sentrum, slo også veldig mange offisersfamilier seg ned i nye hus på 1960-tallet. I [[Bakkemoen bustadfelt\|Bakkemoen boligfelt]], på andre siden av Otra, kom det på 1970-tallet en del eneboliger reist av Forsvaret.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', bind II, s. 150</ref> Slik bidrog Forsvaret sine aktiviteter på Evjemoen sterkt til at folketallet i Evje tettsted, og hele Evje og Hornnes kommune, holdt seg oppe i en tid da det ellers gikk tilbake i alle de andre kommunene i Setesdal. Forsvarets aktiviteter hadde også en sterk overrislingseffekt på store deler av næringslivet i Evje og resten av kommunen. Forsvaret gjorde innkjøp for mange millioner kroner hvert år, og mange av disse innkjøpene skjedde lokalt i Evje. Forretninger, serveringssteder, bilverksteder, bensinstasjoner og ikke minst lokale bygge- og utstyrsfirmaer levde og utviklet seg med den militære aktiviteten som basis.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', bind II, s. 158</ref> Den store aktiviteten på Evjemoen i årtidene etter andre verdenskrig og fram til midten av 1990-tallet var på denne måten en sterkt medvirkende årsak til at Evje utviklet seg til det handelssenteret stedet er i dag.		Evjemoen militærleir noen kilometer sør for Evje ble som nevnt bygget opp under første verdenskrig. Men gjennom mesteparten av året merket folk i Evje lite til militæraktiviteten. Leiren hadde den første tiden bare to helårs arbeidsplasser, og framover mot 1940 var aktiviteten ikke stor.<ref>''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', bind II, s. 126–130</ref> Etter andre verdenskrig økte den militære aktiviteten sterkt. Fra 1954 til 1995 var leiren [[Infanteriets øvingsavdeling nr. II\|rekruttskole for infanterisoldater]]. Opptil 1 000 soldater kunne være inne på Evjemoen på en gang. Det ble viktig å skaffe offiserene som kom til Evjemoen bolig. Fra 1956 startet et byggeprogram som gjorde at Forsvaret etter hvert fikk 60 utleieboliger i Evje og Hornnes. I Evje kom [[Stjernebyen bustadfelt\|Stjernebyen boligfelt]], som var nærmest en ren «offisersgetto». I [[Grenjå bustadfelt\|Grenjå byggefelt]], rett ved Evje sentrum, slo også veldig mange offisersfamilier seg ned i nye hus på 1960-tallet. I [[Bakkemoen bustadfelt\|Bakkemoen boligfelt]], på andre siden av Otra, kom det på 1970-tallet en del eneboliger reist av Forsvaret.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', bind II, s. 150</ref> Slik bidrog Forsvaret sine aktiviteter på Evjemoen sterkt til at folketallet i Evje tettsted, og hele Evje og Hornnes kommune, holdt seg oppe i en tid da det ellers gikk tilbake i alle de andre kommunene i Setesdal. Forsvarets aktiviteter hadde også en sterk overrislingseffekt på store deler av næringslivet i Evje og resten av kommunen. Forsvaret gjorde innkjøp for mange millioner kroner hvert år, og mange av disse innkjøpene skjedde lokalt i Evje. Forretninger, serveringssteder, bilverksteder, bensinstasjoner og ikke minst lokale bygge- og utstyrsfirmaer levde og utviklet seg med den militære aktiviteten som basis.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', bind II, s. 158</ref> Den store aktiviteten på Evjemoen i årtidene etter andre verdenskrig og fram til midten av 1990-tallet var på denne måten en sterkt medvirkende årsak til at Evje utviklet seg til det handelssenteret stedet er i dag.

	I 1966-1967 kom kompensasjonsvegen etter nedleggingen av Setesdalsbanen, [[Riksvei 9]], til Evje. Hovedveien hadde tidligere gått om [[Fennefoss]] på vestsida av Otra og over den smale Birkelandsbrua til Evje sentrum. Nå kom det [[Fennefossbrua\|ny bro over Otra før Fennefoss]], og veien gikk videre på østsida av elva gjennom Verksmoen opp til Evje sentrum.		I 1966-1967 kom kompensasjonsvegen etter nedleggingen av Setesdalsbanen, [[Riksvei 9]], til Evje. Hovedveien hadde tidligere gått om [[Fennefoss]] på vestsida av Otra og over den smale Birkelandsbrua til Evje sentrum. Nå kom det [[Fennefossbrua\|ny bro over Otra før Fennefoss]], og veien gikk videre på østsida av elva gjennom Verksmoen opp til Evje sentrum.

Geir Daasvatn: /* Historie */ litt om siste del av gruveperioden

2021-12-27T12:39:47Z

Historie: litt om siste del av gruveperioden

← Eldre versjon		Versjonen frå 27. desember 2021 kl. 14:39
Line 55:		Line 55:

	Bilparken var ikke stor på Evje den første tiden. Den første bilen skal ha kommet til Evje rundt 1911. Det var driftsstyreren på nikkelverket, [[Gudbrand Henriksen]], som eide den. Stiger [[Søren Nilsen Østerhus\|Søren Østerhus]] og ingeniør [[Birger Thorkildsen]] var visstnok medeiere. [[Salve T. Tønnesland]] var sjåføren. Sommeren 1919 ble den første bilruta mellom [[Arendal]] og Evje startet opp med en sjuseters Fiat.<ref>Anfinn Lislevand, ''Historia og mine minne frå Evje Torg - "Torvet", artikkel i Arnstein, 2013, s. 15</ref>		Bilparken var ikke stor på Evje den første tiden. Den første bilen skal ha kommet til Evje rundt 1911. Det var driftsstyreren på nikkelverket, [[Gudbrand Henriksen]], som eide den. Stiger [[Søren Nilsen Østerhus\|Søren Østerhus]] og ingeniør [[Birger Thorkildsen]] var visstnok medeiere. [[Salve T. Tønnesland]] var sjåføren. Sommeren 1919 ble den første bilruta mellom [[Arendal]] og Evje startet opp med en sjuseters Fiat.<ref>Anfinn Lislevand, ''Historia og mine minne frå Evje Torg - "Torvet", artikkel i Arnstein, 2013, s. 15</ref>

			Gruvedriften i [[Flåt nikkelgruve]] ble tatt opp igjen i 1927. Gleden var stor. «Alt blei forandra i det vesle bygdesamfunnet med om lag 1500 menneske», heter det i Kultursoga. Nødsarbeid og arbeidsledighet tok slutt. Gruvedriften fikk et større omfang enn noen gang. Arbeidsstokken ved gruva og på verket til sammen lå mellom 300 og 350 mann. Men framover mot 2. verdenskrig ble fjellet fattigere på både kobber og nikkel. Under krigen ble de siste restene av drivverdig malm pint ut, under overoppsyn av okkupantene. Da freden kom, var det også klart at grunnlaget for videre drift var borte.

	[[Fil:Evje kommunale idrettsplass.jpg\|miniatyr\|høyre\|Offisersboligene i det militære byggefeltet Stjernebyen med Evje kommunale idrettsplass bak. {{Byline\|Utlånt av Alf Georg Kjetså}}]]		[[Fil:Evje kommunale idrettsplass.jpg\|miniatyr\|høyre\|Offisersboligene i det militære byggefeltet Stjernebyen med Evje kommunale idrettsplass bak. {{Byline\|Utlånt av Alf Georg Kjetså}}]]

Geir Daasvatn: Oppdatert innbyggertallet til 2019

2019-12-29T07:21:32Z

Oppdatert innbyggertallet til 2019

← Eldre versjon		Versjonen frå 29. desember 2019 kl. 09:21
Line 1:		Line 1:
	[[Fil:Evje tettsted 010911.JPG\|miniatyr\|høyre\|Evje sentrum med boligfeltene Grenjå og Tingbergheia i bakgrunnen. Foto: [[Geir Daasvatn]]]]		[[Fil:Evje tettsted 010911.JPG\|miniatyr\|høyre\|Evje sentrum med boligfeltene Grenjå og Tingbergheia i bakgrunnen. Foto: [[Geir Daasvatn]]]]
	[[Fil:Evje sentrum miljøgate 170915 (5).jpg\|miniatyr\|høyre\|I 2015/2016 skjedde det igjen en stor omforming av Evje sentrum, da hele [[Nils Heglands veg\|sentrumsgata]] ble bygd om til såkalt miljøgate. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]		[[Fil:Evje sentrum miljøgate 170915 (5).jpg\|miniatyr\|høyre\|I 2015/2016 skjedde det igjen en stor omforming av Evje sentrum, da hele [[Nils Heglands veg\|sentrumsgata]] ble bygd om til såkalt miljøgate. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]
	'''Evje''' er et tettsted og administrasjonssentrum for [[Evje og Hornnes kommune]]. Evje er også et handelssenter for [[Setesdal]] og store deler av indre Agder, og et trafikknutepunkt. Evje hadde 2 ~~483~~ innbyggere pr. [[1. januar ~~2018~~]].<ref>[https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar SSBs statistikk over folkemengde i tettsteder i Norge per 1. januar ~~2018~~]</ref>		'''Evje''' er et tettsted og administrasjonssentrum for [[Evje og Hornnes kommune]]. Evje er også et handelssenter for [[Setesdal]] og store deler av indre Agder, og et trafikknutepunkt. Evje hadde 2 501 innbyggere pr. [[1. januar 2019]].<ref>[https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar SSBs statistikk over folkemengde i tettsteder i Norge per 1. januar 2019]</ref>

	Navnet Evje er mest kjent for mange gjennom militærtjeneste i [[Evjemoen]] militærleir, som ble lagt ned [[10. desember 2002]].<ref>[http://www.evjemoen.no/historie.311003.no.html Historien til Evjemoen i korte trekk på nettsiden til Evjemoen Næringspark]</ref>		Navnet Evje er mest kjent for mange gjennom militærtjeneste i [[Evjemoen]] militærleir, som ble lagt ned [[10. desember 2002]].<ref>[http://www.evjemoen.no/historie.311003.no.html Historien til Evjemoen i korte trekk på nettsiden til Evjemoen Næringspark]</ref>

Geir Daasvatn: /* Historie */ lenkefiks i referanse

2019-12-15T06:32:58Z

Historie: lenkefiks i referanse

← Eldre versjon		Versjonen frå 15. desember 2019 kl. 08:32
Line 48:		Line 48:
	Etter hvert som gruvedriften utviklet seg, oppstod et økt behov for transport mellom kysten og gruva av utstyr, koks og nikkelmalm, og nikkelmatte tilbake.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 24</ref> I 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane til Setesdal - [[Setesdalsbanen]]. Banen ble satt i drift helt fram til [[Byglandsfjord]] i 1896, og Evje ble en stasjonsby langs Setesdalsbanen. Jernbanen fikk stor betydning for Evje-bygda. Transporten ble mye lettere, og transportkostnadene gikk sterkt ned. Banen fikk mye å si for transport av trevirke og slakt fra bygdene til Kristiansand, og transport fra byen av altslags gods og tekstiler. Spesielt ble nok banen nokså avgjørende for gruvedriften.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', bind I, s. 252</ref> Driften ved Flåt nikkelgruve hadde vært stanset siden 1890, men kom i gang igjen i 1899. [[Evje stasjon\|Jernbanestasjonen]] var der det svære [[Sentrumsbygget]] i dag står. Rundt stasjonen, der det før stort sett bare var furuskog, vokste tettstedet fram. Storparten av det som nå er Evje sentrum, ligger på grunn som tidligere tilhørte gården [[Galteland]], mens den søndre delen ([[Verksmoen]] m.v.) ligger på [[Rosseland]]-grunn.		Etter hvert som gruvedriften utviklet seg, oppstod et økt behov for transport mellom kysten og gruva av utstyr, koks og nikkelmalm, og nikkelmatte tilbake.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 24</ref> I 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane til Setesdal - [[Setesdalsbanen]]. Banen ble satt i drift helt fram til [[Byglandsfjord]] i 1896, og Evje ble en stasjonsby langs Setesdalsbanen. Jernbanen fikk stor betydning for Evje-bygda. Transporten ble mye lettere, og transportkostnadene gikk sterkt ned. Banen fikk mye å si for transport av trevirke og slakt fra bygdene til Kristiansand, og transport fra byen av altslags gods og tekstiler. Spesielt ble nok banen nokså avgjørende for gruvedriften.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', bind I, s. 252</ref> Driften ved Flåt nikkelgruve hadde vært stanset siden 1890, men kom i gang igjen i 1899. [[Evje stasjon\|Jernbanestasjonen]] var der det svære [[Sentrumsbygget]] i dag står. Rundt stasjonen, der det før stort sett bare var furuskog, vokste tettstedet fram. Storparten av det som nå er Evje sentrum, ligger på grunn som tidligere tilhørte gården [[Galteland]], mens den søndre delen ([[Verksmoen]] m.v.) ligger på [[Rosseland]]-grunn.

	Det var ikke utarbeidet noen byggeplan for Evje sentrum da utviklingen skjøt fart fram mot 1900-tallet. Husene ble plassert litt tilfeldig bortover i [[Hovslagervegen]]. I selve sentrumsområdet var det jernbanelinja som bestemte plasseringen.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 24</ref> I år 1900 var det 917 innbyggere i Evje kommune.<ref>[[Olav Arne Kleveland]], ''[[~~Arbeidarrørsla~~ i Evje]]'', utgjeve av [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2006, side 4</ref>		Det var ikke utarbeidet noen byggeplan for Evje sentrum da utviklingen skjøt fart fram mot 1900-tallet. Husene ble plassert litt tilfeldig bortover i [[Hovslagervegen]]. I selve sentrumsområdet var det jernbanelinja som bestemte plasseringen.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 24</ref> I år 1900 var det 917 innbyggere i Evje kommune.<ref>[[Olav Arne Kleveland]], ''[[Gjennombrotet for arbeidarrørsla i Evje]]'', utgjeve av [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2006, side 4</ref>

	Noe etter 1901 ble [[Sagatunbygget (1901)]] reist i Evje sentrum, av senere lensmann O. N. Galteland, på den samme tomta som det i dag står et større forretnings- og kontorbygg som også er kalt [[Sagatunbygget]]. Sagatunbygget var bare det andre 2 1/2 etasjer høye bygget i sentrum, etter Hotel Dølen. Bygget ble sentralt i virksomheten i sentrum. Kommunestyret holdt møtene sine her i en periode. Det var også lensmannskontor en tid. Forbruksforeningen, bøndenes eget lag, drev [[Evje Handelslag]] her, med [[John Dalene]] som bestyrer. Her var det tidlig kafe, Evjes første posthus og telefonsentral, og også noen leiligheter. I 1926 kjøpte hotelleier [[Sigvart Skibsrud]] og kona [[Marta Skibsrud]] Sagatunbygget. Sigvart satte opp et stort verkstedbygg på nabotomta, der Evje postkontor senere kom. Kona Marta drev [[Sagatun Kafe]] i Sagatunbygget. En tid var det syforretning og skredderi i bygget, og det var dame- og herrefrisør, samt skomakeri. Bussene stanset gjerne her. Det var et travelt sted. I 1972 ble det flotte bygget revet, og erstattet av forretnings- og kontorbygget som står på tomta i dag.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 27-28</ref>		Noe etter 1901 ble [[Sagatunbygget (1901)]] reist i Evje sentrum, av senere lensmann O. N. Galteland, på den samme tomta som det i dag står et større forretnings- og kontorbygg som også er kalt [[Sagatunbygget]]. Sagatunbygget var bare det andre 2 1/2 etasjer høye bygget i sentrum, etter Hotel Dølen. Bygget ble sentralt i virksomheten i sentrum. Kommunestyret holdt møtene sine her i en periode. Det var også lensmannskontor en tid. Forbruksforeningen, bøndenes eget lag, drev [[Evje Handelslag]] her, med [[John Dalene]] som bestyrer. Her var det tidlig kafe, Evjes første posthus og telefonsentral, og også noen leiligheter. I 1926 kjøpte hotelleier [[Sigvart Skibsrud]] og kona [[Marta Skibsrud]] Sagatunbygget. Sigvart satte opp et stort verkstedbygg på nabotomta, der Evje postkontor senere kom. Kona Marta drev [[Sagatun Kafe]] i Sagatunbygget. En tid var det syforretning og skredderi i bygget, og det var dame- og herrefrisør, samt skomakeri. Bussene stanset gjerne her. Det var et travelt sted. I 1972 ble det flotte bygget revet, og erstattet av forretnings- og kontorbygget som står på tomta i dag.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 27-28</ref>

Geir Daasvatn: Folketall 1900

2019-12-15T06:31:10Z

Folketall 1900

← Eldre versjon		Versjonen frå 15. desember 2019 kl. 08:31
Line 48:		Line 48:
	Etter hvert som gruvedriften utviklet seg, oppstod et økt behov for transport mellom kysten og gruva av utstyr, koks og nikkelmalm, og nikkelmatte tilbake.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 24</ref> I 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane til Setesdal - [[Setesdalsbanen]]. Banen ble satt i drift helt fram til [[Byglandsfjord]] i 1896, og Evje ble en stasjonsby langs Setesdalsbanen. Jernbanen fikk stor betydning for Evje-bygda. Transporten ble mye lettere, og transportkostnadene gikk sterkt ned. Banen fikk mye å si for transport av trevirke og slakt fra bygdene til Kristiansand, og transport fra byen av altslags gods og tekstiler. Spesielt ble nok banen nokså avgjørende for gruvedriften.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', bind I, s. 252</ref> Driften ved Flåt nikkelgruve hadde vært stanset siden 1890, men kom i gang igjen i 1899. [[Evje stasjon\|Jernbanestasjonen]] var der det svære [[Sentrumsbygget]] i dag står. Rundt stasjonen, der det før stort sett bare var furuskog, vokste tettstedet fram. Storparten av det som nå er Evje sentrum, ligger på grunn som tidligere tilhørte gården [[Galteland]], mens den søndre delen ([[Verksmoen]] m.v.) ligger på [[Rosseland]]-grunn.		Etter hvert som gruvedriften utviklet seg, oppstod et økt behov for transport mellom kysten og gruva av utstyr, koks og nikkelmalm, og nikkelmatte tilbake.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 24</ref> I 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane til Setesdal - [[Setesdalsbanen]]. Banen ble satt i drift helt fram til [[Byglandsfjord]] i 1896, og Evje ble en stasjonsby langs Setesdalsbanen. Jernbanen fikk stor betydning for Evje-bygda. Transporten ble mye lettere, og transportkostnadene gikk sterkt ned. Banen fikk mye å si for transport av trevirke og slakt fra bygdene til Kristiansand, og transport fra byen av altslags gods og tekstiler. Spesielt ble nok banen nokså avgjørende for gruvedriften.<ref>''Kultursoge for Evje og Hornnes'', bind I, s. 252</ref> Driften ved Flåt nikkelgruve hadde vært stanset siden 1890, men kom i gang igjen i 1899. [[Evje stasjon\|Jernbanestasjonen]] var der det svære [[Sentrumsbygget]] i dag står. Rundt stasjonen, der det før stort sett bare var furuskog, vokste tettstedet fram. Storparten av det som nå er Evje sentrum, ligger på grunn som tidligere tilhørte gården [[Galteland]], mens den søndre delen ([[Verksmoen]] m.v.) ligger på [[Rosseland]]-grunn.

	Det var ikke utarbeidet noen byggeplan for Evje sentrum da utviklingen skjøt fart fram mot 1900-tallet. Husene ble plassert litt tilfeldig bortover i [[Hovslagervegen]]. I selve sentrumsområdet var det jernbanelinja som bestemte plasseringen.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 24</ref>		Det var ikke utarbeidet noen byggeplan for Evje sentrum da utviklingen skjøt fart fram mot 1900-tallet. Husene ble plassert litt tilfeldig bortover i [[Hovslagervegen]]. I selve sentrumsområdet var det jernbanelinja som bestemte plasseringen.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 24</ref> I år 1900 var det 917 innbyggere i Evje kommune.<ref>[[Olav Arne Kleveland]], ''[[Arbeidarrørsla i Evje]]'', utgjeve av [[Evje og Hornnes Sogelag]], 2006, side 4</ref>

	Noe etter 1901 ble [[Sagatunbygget (1901)]] reist i Evje sentrum, av senere lensmann O. N. Galteland, på den samme tomta som det i dag står et større forretnings- og kontorbygg som også er kalt [[Sagatunbygget]]. Sagatunbygget var bare det andre 2 1/2 etasjer høye bygget i sentrum, etter Hotel Dølen. Bygget ble sentralt i virksomheten i sentrum. Kommunestyret holdt møtene sine her i en periode. Det var også lensmannskontor en tid. Forbruksforeningen, bøndenes eget lag, drev [[Evje Handelslag]] her, med [[John Dalene]] som bestyrer. Her var det tidlig kafe, Evjes første posthus og telefonsentral, og også noen leiligheter. I 1926 kjøpte hotelleier [[Sigvart Skibsrud]] og kona [[Marta Skibsrud]] Sagatunbygget. Sigvart satte opp et stort verkstedbygg på nabotomta, der Evje postkontor senere kom. Kona Marta drev [[Sagatun Kafe]] i Sagatunbygget. En tid var det syforretning og skredderi i bygget, og det var dame- og herrefrisør, samt skomakeri. Bussene stanset gjerne her. Det var et travelt sted. I 1972 ble det flotte bygget revet, og erstattet av forretnings- og kontorbygget som står på tomta i dag.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 27-28</ref>		Noe etter 1901 ble [[Sagatunbygget (1901)]] reist i Evje sentrum, av senere lensmann O. N. Galteland, på den samme tomta som det i dag står et større forretnings- og kontorbygg som også er kalt [[Sagatunbygget]]. Sagatunbygget var bare det andre 2 1/2 etasjer høye bygget i sentrum, etter Hotel Dølen. Bygget ble sentralt i virksomheten i sentrum. Kommunestyret holdt møtene sine her i en periode. Det var også lensmannskontor en tid. Forbruksforeningen, bøndenes eget lag, drev [[Evje Handelslag]] her, med [[John Dalene]] som bestyrer. Her var det tidlig kafe, Evjes første posthus og telefonsentral, og også noen leiligheter. I 1926 kjøpte hotelleier [[Sigvart Skibsrud]] og kona [[Marta Skibsrud]] Sagatunbygget. Sigvart satte opp et stort verkstedbygg på nabotomta, der Evje postkontor senere kom. Kona Marta drev [[Sagatun Kafe]] i Sagatunbygget. En tid var det syforretning og skredderi i bygget, og det var dame- og herrefrisør, samt skomakeri. Bussene stanset gjerne her. Det var et travelt sted. I 1972 ble det flotte bygget revet, og erstattet av forretnings- og kontorbygget som står på tomta i dag.<ref>Anfinn Lislevand, ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', Arnstein, 2011, s. 27-28</ref>

Geir Daasvatn: /* Arrangementer */ oppdatert LS-2009

2019-11-21T20:16:56Z

Arrangementer: oppdatert LS-2009

← Eldre versjon		Versjonen frå 21. november 2019 kl. 22:16
Line 35:		Line 35:
	== Arrangementer ==		== Arrangementer ==
	[[Fil:Vannvittig Moro vannfestival Evje 270615 (1).jpg\|miniatyr\|høyre\|Fra Vannvittig Moro vannfestival i [[Furuly friluftspark]] i Evje [[27. juni 2015]]. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]		[[Fil:Vannvittig Moro vannfestival Evje 270615 (1).jpg\|miniatyr\|høyre\|Fra Vannvittig Moro vannfestival i [[Furuly friluftspark]] i Evje [[27. juni 2015]]. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]
	Det er en rekke årevisse arrangementer på Evje om sommeren, som bidrar til å trekke mange mennesker til bygda i tillegg til stedets egne innbyggere. Nevnes kan [[Naturligvis - Landbrukets Dag]] i august, [[Jordbærfestivalen]] i juli, og [[Evjedagene]] (Handelens Dager) og [[Vannvittig Moro]] i juni. De siste årene er fotballturneringen [[Europris Vårcup]] for barn 8-12 år blitt veldig populær. [[Landsskytterstevnet 2019]] ~~skal være~~ på Evje.		Det er en rekke årevisse arrangementer på Evje om sommeren, som bidrar til å trekke mange mennesker til bygda i tillegg til stedets egne innbyggere. Nevnes kan [[Naturligvis - Landbrukets Dag]] i august, [[Jordbærfestivalen]] i juli, og [[Evjedagene]] (Handelens Dager) og [[Vannvittig Moro]] i juni. De siste årene er fotballturneringen [[Europris Vårcup]] for barn 8-12 år blitt veldig populær. [[Landsskytterstevnet 2019]] var på Evje. Det var også Landsskytterstevner på Evje i 2009 og 1999.

	== Skoler og barnehager ==		== Skoler og barnehager ==

← Eldre versjon		Versjonen frå 13. april 2023 kl. 11:45
Line 42:		Line 42:
	== Historie ==		== Historie ==
	[[Fil:Birkelandsbrua 1894.jpg\|miniatyr\|høyre\|Den første [[Birkelandsbrua]] og Evje i 1894. ]]		[[Fil:Birkelandsbrua 1894.jpg\|miniatyr\|høyre\|Den første [[Birkelandsbrua]] og Evje i 1894. ]]
	Evje-bygda var lenge ei bondebygd. Med kirka ved [[Otra]] og [[Evje (Prestegarden)]] som midtpunkt, lå gårdene spredt som små grender rundt i heiene.<ref>[[Anfinn Lislevand]], ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', [[Arnstein]], 2011, s. 24</ref> Gården [[Haugen (Evje og Hornnes gnr. 53)\|Haugen]] var et slags sentrum i bygda etter 1840-årene, da [[Postvegen (Evje)\|veien fra Arendal]] ble lagt over denne gården. Den [[Åneland skule\|første faste skolen i bygda]] var også her. Men da [[Flatebygd]] fikk [[Flåt nikkelgruve]] fra 1872, flyttet sentrum seg dit.<ref>[[Sigmund Monen]], ''[[Evje nikkelverk og bygda. Arbeidarhistorie]]'', utgitt av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 234</ref> Rundt 1840-1847 kom det en butikk, et bolighus og en mølle i [[Fossvik]] på [[Listeinsmoen]] ([[Verksmoen]]).<ref>Sigmund Monen, ''[[Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje]]'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 321</ref> Der selve Evje sentrum er nå var det lite eller ingen bebyggelse før 1877. Da kom det bro over Otra, [[Birkelandsbrua]], og det ble satt opp et bakeri og et [[Hotel Dølen\|hotell]] ved broa. Her lå også fra ca 1890 småbruket [[Åland]] og fra 1895 den første [[Brødrene Gullestad]]-forretningen. Så sent som i 1892 mente [[Hornnes]]-folket fortsatt at [[Dåsnes]] var sentrum i Nedre Setesdal.<ref>''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', bind I, s. 251</ref>		Evje-bygda var lenge ei bondebygd. Med kirka ved [[Otra]] og [[Evje (Prestegarden)]] som midtpunkt, lå gårdene spredt som små grender rundt i heiene.<ref>[[Anfinn Lislevand]], ''Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby'', [[Arnstein]], 2011, s. 24</ref> Gården [[Haugen (Evje og Hornnes gnr. 53)\|Haugen]] var et slags sentrum i bygda etter 1840-årene, da [[Postvegen (Evje)\|veien fra Arendal]] ble lagt over denne gården. Den [[Åneland skule\|første faste skolen i bygda]] var også her. Men da [[Flatebygd]] fikk [[Flåt nikkelgruve]] fra 1872, flyttet sentrum seg dit.<ref>[[Sigmund Monen]], ''[[Evje nikkelverk og bygda. Arbeidarhistorie]]'', utgitt av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 234</ref> Rundt 1840-1847 kom det en butikk, et bolighus og en mølle i [[Fossvik]] på [[Listeinsmoen]] ([[Verksmoen]]).<ref>Sigmund Monen, ''[[Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje]]'', utgjeve av Evje og Hornnes kommune, 2016, side 321</ref> Der selve Evje sentrum er nå var det lite eller ingen bebyggelse før 1877. Da kom det bro over Otra, [[Birkelandsbrua]], og det ble satt opp et bakeri og et [[Hotel Dølen\|hotell]] ved broa. Her lå også fra ca 1890 småbruket [[Åland (Evje og Hornnes gnr. 50 bnr. 9)\|Åland]] og fra 1895 den første [[Brødrene Gullestad]]-forretningen. Så sent som i 1892 mente [[Hornnes]]-folket fortsatt at [[Dåsnes]] var sentrum i Nedre Setesdal.<ref>''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', bind I, s. 251</ref>
	[[Fil:Fossvik Evje gammelt industriområde 271013 (3).JPG\|miniatyr\|høyre\|I dag er det bare restene igjen etter det gamle nikkelraffineriet i Fossvik ved Fennefossen. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]		[[Fil:Fossvik Evje gammelt industriområde 271013 (3).JPG\|miniatyr\|høyre\|I dag er det bare restene igjen etter det gamle nikkelraffineriet i Fossvik ved Fennefossen. {{Byline\|Geir Daasvatn}}]]
	Men så inntok teknologien og industrien bygda på slutten av 1800-tallet. Rike mineralforekomster gav grunnlag for gruvedrift, og fra 1872 hadde Evje [[Flåt nikkelgruve\|nikkelgruve]] i [[Flatebygd]] og [[Evje nikkelverk\|nikkelraffineri]] i [[Fossvik]] ved [[Fennefossen]]. Malmutvinningen på Evje var grunnlaget for etablering av bedriften [[Falconbridge]] i Kristiansand i 1910.		Men så inntok teknologien og industrien bygda på slutten av 1800-tallet. Rike mineralforekomster gav grunnlag for gruvedrift, og fra 1872 hadde Evje [[Flåt nikkelgruve\|nikkelgruve]] i [[Flatebygd]] og [[Evje nikkelverk\|nikkelraffineri]] i [[Fossvik]] ved [[Fennefossen]]. Malmutvinningen på Evje var grunnlaget for etablering av bedriften [[Falconbridge]] i Kristiansand i 1910.