Driftelege - Endringshistorikk

Geir Daasvatn: Orto + kategori

2026-01-22T12:04:58Z

Orto + kategori

← Eldre versjon		Versjonen frå 22. januar 2026 kl. 14:04
Line 1:		Line 1:
	'''Driftelege''' er en heller under en stein som gjetere har brukt som soveplass i forbindelse med gjeting. I tiden fram til begynnelsen av 1900-tallet overnattet gjeterne på grunn av frykten for rovdyr sammen med dyra på disse driftelegene. Gjeterne flyttet fra driftelege til driftelege sammen med dyra hele sommeren.		'''Driftelege''' er en heller under en stein som gjetere har brukt som soveplass i forbindelse med gjeting. I tiden fram til begynnelsen av 1900-tallet overnattet gjeterne på grunn av frykten for rovdyr sammen med dyra på disse driftelegene. Gjeterne flyttet fra driftelege til driftelege sammen med dyra hele sommeren.

	Vanligvis var det et halvtak som gjeterne kunne ligge under. Dyra lå ute på legevollen, slik at gjeterne kunne passe dyra. Vanligvis hadde de ~~4-500~~ dyr å passe på, kanskje opp mot 1000. Hellerne ble vedlikeholdt, for gjeterne hadde behov for å ha det tørt og godt, og passet på at de kom tilbake til hidlere som raskt kunne brukes om igjen. De tok med lyng og gras med inn i helleren og brukte det som liggeunderlag. Så brukte de [[rugge]]r eller filleryer av ull som dyne. Og ble det kaldt, hendte det at de tok dyra med seg inn i helleren.		Vanligvis var det et halvtak som gjeterne kunne ligge under. Dyra lå ute på legevollen, slik at gjeterne kunne passe dyra. Vanligvis hadde de 4–500 dyr å passe på, kanskje opp mot 1000. Hellerne ble vedlikeholdt, for gjeterne hadde behov for å ha det tørt og godt, og passet på at de kom tilbake til hidlere som raskt kunne brukes om igjen. De tok med lyng og gras med inn i helleren og brukte det som liggeunderlag. Så brukte de [[rugge]]r eller filleryer av ull som dyne. Og ble det kaldt, hendte det at de tok dyra med seg inn i helleren.

	==Registrering==		==Registrering==
	I 1999 laget [[Rolv Aarre]] fra Stavanger og [[Torfinn Normann Hageland]] fra [[Kristiansand]] en 240 siders registreringsrapport over 700 drifteleger. Den har oversikt over alle driftelegere i Ryfylkeheiane, Setesdal vesthei, Bjerkreimsheiane, Sirdalsheiane og heiane utover mot [[Eiken]] og [[Åseral]]. I tillegg til at hellerne er registrert og fotografert, har de registrert opplysninger om drifteveiene til fjells og om eiendomsforhold. Også navn på gjeterne er tatt med. Rapporten har også kart som forteller hvor hellerne finnes. Men de tok ikke med hellere som ikke var blitt brukt i tilknytning til sauegjeting		I 1999 laget [[Rolv Aarre]] fra Stavanger og [[Torfinn Normann Hageland]] fra [[Kristiansand]] en 240 siders registreringsrapport over 700 drifteleger. Den har oversikt over alle driftelegere i Ryfylkeheiane, Setesdal vesthei, Bjerkreimsheiane, Sirdalsheiane og heiane utover mot [[Eiken]] og [[Åseral]]. I tillegg til at hellerne er registrert og fotografert, har de registrert opplysninger om drifteveiene til fjells og om eiendomsforhold. Også navn på gjeterne er tatt med. Rapporten har også kart som forteller hvor hellerne finnes. Men de tok ikke med hellere som ikke var blitt brukt i tilknytning til sauegjeting.

	==~~Sjå~~ også==		==Se også==
	*[[Solberglega]]		*[[Solberglega]]
	*[[Livorlega]]		*[[Livorlega]]
Line 14:		Line 14:

	[[Kategori:Ord og uttrykk]]		[[Kategori:Ord og uttrykk]]
			[[Kategori:Landbruk]]

Geir Daasvatn: Lenke Eiken m.fl.

2017-02-12T09:49:42Z

Lenke Eiken m.fl.

← Eldre versjon		Versjonen frå 12. februar 2017 kl. 11:49
Line 4:		Line 4:

	==Registrering==		==Registrering==
	I 1999 laget [[Rolv Aarre]] fra Stavanger og [[Torfinn Normann Hageland]] fra Kristiansand en 240 siders registreringsrapport over 700 drifteleger. Den har oversikt over alle driftelegere i Ryfylkeheiane, Setesdal vesthei, Bjerkreimsheiane, Sirdalsheiane og heiane utover mot Eiken og Åseral. I tillegg til at hellerne er registrert og fotografert, har de registrert opplysninger om drifteveiene til fjells og om eiendomsforhold. Også navn på gjeterne er tatt med. Rapporten har også kart som forteller hvor hellerne finnes. Men de tok ikke med hellere som ikke var blitt brukt i tilknytning til sauegjeting		I 1999 laget [[Rolv Aarre]] fra Stavanger og [[Torfinn Normann Hageland]] fra [[Kristiansand]] en 240 siders registreringsrapport over 700 drifteleger. Den har oversikt over alle driftelegere i Ryfylkeheiane, Setesdal vesthei, Bjerkreimsheiane, Sirdalsheiane og heiane utover mot [[Eiken]] og [[Åseral]]. I tillegg til at hellerne er registrert og fotografert, har de registrert opplysninger om drifteveiene til fjells og om eiendomsforhold. Også navn på gjeterne er tatt med. Rapporten har også kart som forteller hvor hellerne finnes. Men de tok ikke med hellere som ikke var blitt brukt i tilknytning til sauegjeting

	==Sjå også==		==Sjå også==

Harald Haugland: Driftelege

2016-07-31T21:16:26Z

Driftelege

Ny side

'''Driftelege''' er en heller under en stein som gjetere har brukt som soveplass i forbindelse med gjeting. I tiden fram til begynnelsen av 1900-tallet overnattet gjeterne på grunn av frykten for rovdyr sammen med dyra på disse driftelegene. Gjeterne flyttet fra driftelege til driftelege sammen med dyra hele sommeren.

Vanligvis var det et halvtak som gjeterne kunne ligge under. Dyra lå ute på legevollen, slik at gjeterne kunne passe dyra. Vanligvis hadde de 4-500 dyr å passe på, kanskje opp mot 1000. Hellerne ble vedlikeholdt, for gjeterne hadde behov for å ha det tørt og godt, og passet på at de kom tilbake til hidlere som raskt kunne brukes om igjen. De tok med lyng og gras med inn i helleren og brukte det som liggeunderlag. Så brukte de [[rugge]]r eller filleryer av ull som dyne. Og ble det kaldt, hendte det at de tok dyra med seg inn i helleren.

==Registrering==
I 1999 laget [[Rolv Aarre]] fra Stavanger og [[Torfinn Normann Hageland]] fra Kristiansand en 240 siders registreringsrapport over 700 drifteleger. Den har oversikt over alle driftelegere i Ryfylkeheiane, Setesdal vesthei, Bjerkreimsheiane, Sirdalsheiane og heiane utover mot Eiken og Åseral. I tillegg til at hellerne er registrert og fotografert, har de registrert opplysninger om drifteveiene til fjells og om eiendomsforhold. Også navn på gjeterne er tatt med. Rapporten har også kart som forteller hvor hellerne finnes. Men de tok ikke med hellere som ikke var blitt brukt i tilknytning til sauegjeting

==Sjå også==
*[[Solberglega]]
*[[Livorlega]]

==Kilder==
*[http://www.aftenbladet.no/fritid/Pa-jakt-etter-hidlere-2640968.html Helge Johanson: ''På jakt etter hidlere''.] Artikkel i Stavanger Aftenblad [[12. oktober 1999]]

[[Kategori:Ord og uttrykk]]