https://www.setesdalswiki.no/w/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=Rolf+Steinar 2026-08-14T11:51:54Z Brukarbidrag MediaWiki 1.43.6 https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Gunleifjell&diff=239417 2026-08-09T10:04:10Z

<p>Rolf Steinar: </p> <hr /> <div>'''Gunleifjell''' er ein nedlagt [[Gard (matrikkelgard)|gard]] (gnr. 12) på heia mellom [[Ytre Ramse]] og [[Øvre Ramse]] i [[Tovdal]] i [[Åmli]]. Heimelshavar (2017) er [[Olav Lien]] (f. 1959).<br /> <br /> [[Signe Olsdotter Bygland]] (f. 1811) var fødd i Gunleifjell. Ho gifte seg i 1832 med [[Olav Bjørnson Bygland]], og kom til [[Bygland]]. Signe og Olav var foreldra til [[Anne Olsdotter Kallhovd]] (d. 1925). Ho var kona til spelemannen [[Eivind Grundeson Frøyrak Kallhovd]] (1829-1891). Den siste tida av livet var dei på [[Kallhovd]] i [[Hornnes]]. Dei hadde åtte born. Etter desse er det mange etterkomarar i både Hornnes og [[Setesdal]] i det heile. Mange setesdølar har såleis slektsrøter til Gunleifjell i Tovdal.<br /> == Folketeljingane ==<br /> Gunleifjell er registrert i folketeljingane 1865, 1875, 1891, 1900, 1910 og 1920. I 1865 låg det eitt bruk på garden, med seks heimehøyrande personar i éin husstand. I 1875 var folketalet på det høgste, med 19 personar fordelte på fem hushald: to leiglendingsfamiliar og tre hushald med innerstar og losjerande, dei fleste knytte til tømmerkøyring og skogsarbeid. <br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> ! År !! Husstandar !! Personar !! Merknad<br /> |-<br /> | 1865 || 1 || 6 || Eitt bruk, ført under løpenr. 22 i krinsen Ramse og Østenaa. Eigar og brukar var samstundes føderådsmann; fire tenestefolk i husstanden, tre av desse frå Bygland.<br /> |-<br /> | 1875 || 5 || 19 || To leiglendingsbruk under same gardsnamn, i tillegg to innerstfamiliar og éi losjerande enkje. Tømmerkøyring og vedhogst som binæring.<br /> |-<br /> | 1891 || 1 || 3 || Gnr. 12, bnr. 1, teljingskrins 16 Ramse Ytre. Berre tenestefolk; ingen yrkesopplysningar er førte.<br /> |-<br /> | 1900 || 1 || 3 || Gnr. 12, bnr. 1. Ingen eigar eller leiglending busett; berre tenestefolk er førte på bruket.<br /> |-<br /> | 1910 || 1 || 2 || Ført som «Gunleifjeld (gaard)» i krinsen Ytre Ramse. Berre to tenestefolk busette.<br /> |-<br /> | 1920 || 1 || 2 || Ført som «gaarden Gunleifjeld» i krinsen 003 Ramse. To tenestefolk busette.<br /> |}<br /> <br /> <br /> === Folketeljinga 1865 ===<br /> I 1865 var garden ført som bustad nr. 0035 i krinsen Ramse og Østenaa, med løpenr. 22 og seks heimehøyrande personar. Brukar og eigar var ''Ole Johnsen'' (Olav Jonson), 80 år, fødd i [[Tveit|Topdals sokn]], ført både som gardbrukar og føderådsmann. Kona ''Anne Bjørnsdatter'', òg 80 år, var fødd i Åmli sokn. Bygdeboka opplyser at Olav og Anne tok kår i 1862, og at begge døydde i 1867; teljinga fem år etter kårovertakinga fører han likevel framleis som gardbrukar og eigar. Dei fire andre i husstanden var tenestefolk: tenestekaren ''Thomas Næresen'' (16 år) og tenestejentene ''Birgit Bjørnsdatter'' (28) og ''Ingeborg Aanundsdatter'' (27), alle fødde i [[Bygland]] prestegjeld, og ''Gunild Aanundsdatter'' (14), fødd i Topdals sokn.<br /> <br /> Jordbruksopplysningane viser eit forholdsvis stort bruk: utsæd på 4 tønner bygg og 6 tønner poteter, og ein buskap på 2 hestar, 24 storfe, 20 sauer, 21 geiter og 2 svin.<br /> <br /> === Folketeljinga 1875 ===<br /> I 1875 er garden ført som bustad nr. 0051, «Gunlefjeld, Ramse øvre», i teljingskrinsen Lille Topdal i [[Åmli]] prestegjeld, med løpenr. 22 og bnr. 17b. Som brukar i jordbruksskjemaet står ''Nære O. Ramse'', som sjølv ikkje var busett på garden; dei to som dreiv jorda på staden, var leiglendingar.<br /> <br /> Den eine leiglendingsfamilien bestod av ''Rolf Steinsen Gunlefjeld'' (f. 1838 i Bygland), ført som gardbrukar, leiglending og tømmerkøyrar, kona ''Astri Olsdatter'' (f. 1844 i Bygland) og fire born: Torbjør (f. 1864), Stein (f. 1867) og Thore (f. 1869), alle fødde i Bygland, og Olaf (f. 1875), fødd i Lille Topdal. Familien hadde gjetarguten ''Knut Johnsen Gunlefjeld'' (f. 1860 i Bygland) i teneste. Familien kom til garden mellom 1871 og 1875. Den andre leiglendingsfamilien var ''Knut Torjussen Gunlefjeld'' (f. 1842 i Bygland), òg gardbrukar, leiglending og tømmerkøyrar, kona ''Torjer Gundersdatter'' (f. 1841 i Bygland) og døtrene Ingebør (f. 1869), Kari (f. 1872) og Anne (f. 1875), alle fødde i Lille Topdal.<br /> <br /> I tillegg budde tre hushald utan jord på garden. ''Thore Gunnisdatter Gunlefjeld'' (f. 1811 i Bygland), enkje, var ført som losjerande, innerst og spinnerske (ho var svigermor til Astri Olsdatter). ''Syvert Nielsen Gunlefjeld'' (f. 1812 i [[Kristiansand]]) var innerst og vedhoggar, gift med ''Ingebor Olsdatter'' (f. 1825 i [[Åseral]]). ''Syvert Johannesen'' (f. 1835 i Valle sokn ved Mandal) var innerst og tømmerkøyrar, gift med ''Torbør Bjønnesdatter'' (f. 1842 i Åmli sokn), med døtrene Sigri (f. 1866) og Gunild (f. 1869), begge fødde i Lille Topdal. Samansetjinga – to tømmerkøyrarar blant leiglendingane og endå ein tømmerkøyrar og ein vedhoggar blant innerstane – svarar til opplysninga i bygdeboka om at husa på Gunleifjell tidvis vart brukte som bustad for hoggarar og andre knytte til skogsdrifta på Ramse.<br /> <br /> Bruket hadde dette året ein utsæd på 6 tønner bygg og 10 tønner poteter, og ein buskap på 2 hestar, 3 oksar, 13 kyr, 10 kalvar, 40 sauer, 25 geiter og 3 svin.<br /> <br /> === Folketeljinga 1891 ===<br /> I 1891 er garden ført som bustad nr. 003 «Gunlefjeld», med gnr. 12 og bnr. 1, i teljingskrins 16 Ramse Ytre i [[Åmli]] herad. Tre personar er registrerte, alle ugifte og alle førte som tenestetyande: ''Salve Næresen Vraalstad'' (f. 1862 i Åmli), ført som sjølvstendig hovudperson og tenestetyande, ''Øli Aanonsdatter'' (f. 1868 i Åmli) og ''Anne Olsdatter'' (f. 1873 i Åmli).<br /> <br /> Ingen jordbruksopplysningar er registrerte for bruket dette året. Som i 1900 og 1910 var det ingen eigar eller leiglending busett på garden.<br /> <br /> === Folketeljinga 1900 ===<br /> I 1900 er garden ført med gnr. 12 og bnr. 1, bustad nr. 0034, med tre til stades og tre heimehøyrande personar. Ingen eigar eller leiglending var busett på bruket. Husstanden bestod utelukkande av tenestefolk: ''Gunder Gundersen Gunleifjeld'' (f. 1823 i Åmli herad), enkjemann, ført som tenestegut og husstandsoverhovud med yrket køyre- og gardsgut; ''Mari Olsdatter Gunleifjeld'' (f. 1843 i Åmli herad), tenestejente med kreaturstell som budeie; og ''Anne Kristiansdatter Gunleifjeld'' (f. 1888 i Åmli herad), tenestejente og kjøkkenjente. Mari Olsdatter er ført som gift, men ektefellen er ikkje registrert på garden.<br /> <br /> Skjemaet for jordbruk oppgjev at det vart dyrka korn og poteter, og at det var kreatur, fjørfe og kjøkkenhage på bruket, men verken bikubar eller frukthage. Talet på dyr er ikkje oppgjeve.<br /> <br /> === Folketeljinga 1910 ===<br /> I 1910 er garden ført som «Gunleifjeld (gaard)», bustad nr. 0016 i krinsen Ytre Ramse, med gnr. 12 og bnr. 1 og to heimehøyrande personar. Begge dei registrerte var tenestefolk: ''Ommund Klemmetsen'', ugift, jordbruksarbeidar, fødd 28. september 1892 i [[Vegårshei]], og ''Vilborg Salvesdatter'', ugift, med kreaturstell og husgjerning, fødd 6. desember 1884 på Sannes i Setesdalen. <br /> <br /> === Folketeljinga 1920 ===<br /> I 1920 er garden ført som gaarden Gunleifjeld i teljingskrins 003 Ramse, gnr. 12, bnr. 1. To heimehøyrande personar er registrerte. ''Tellef Gundersen Austenaa'', ugift, gaardsarbeide, fødd 22. februar 1875 i Tovdal, og ''Guro Tallaksdatter Ramse'', ugift, budeie, fødd 8. juli 1858 og i Tovdal. <br /> <br /> Som i 1900 og 1910 var det ingen brukarfamilie busett på garden. Mønsteret stadfestar framstillinga i bygdeboka: etter tida til Olav Jonson var eigarane busette på [[Ramse]], medan Gunleifjell vart driven av leiglendingar og seinare av tenestefolk.<br /> <br /> == Norges bebyggelse ==<br /> Norges bebyggelse frå 1956 skildrar Gunleifjell som gnr. 12, bnr. 1, om lag 2,5 km frå Ramse, med postadresse [[Dølemo]]. Arealet var 40 dekar, av dette 30 dekar dyrka mark. Hovudbygningen var oppført omkring 1800 i tømmer&lt;ref&gt;Nyare dateringar viser at bygningen er mykje eldre; delar skal vere frå 1500-talet.&lt;/ref&gt;, i to etasjar, på 72 m² med seks rom, kjøkken og kjellar. Fjøs og stall vart oppførte i tømmer i 1862, låven i reisverk same året; dessutan var det stabbur på garden. Branntaksten var 110 000 kroner. Verket opplyser at garden hadde vore i slekta sidan omkring 1575, og at han gjekk over til den dåverande eigaren i 1903. Buskapen bestod av 4 kyr, 4 kalvar, hest, 10 høner, 2 grisar og 20 sauer.<br /> <br /> Eigar var bonde ''Olav N. Ramse'', fødd 20. august 1877 på Ramse (død 1949), son av Sigrid og Nære O. Ramse, gift med ''Sigrid Ramse'', fødd 17. april 1889 på Ramse, dotter av Gunhild og Ole S. Ramse. Borna var Sigrid (f. 1915), Neri (f. 1917), Olav (f. 1919), Gunhild (f. 1922), Peder (f. 1924) og Signe (f. 1931). Faren, Nære O. Ramse, er den same som står som brukar i jordbruksskjemaet for 1875, og eigarrekkja i Norges bebyggelse stemmer med bygdeboka, som nemner Nere Olson, deretter Olav Nereson og til slutt Sigrid Ramse som eigar.<br /> <br /> &lt;references /&gt;<br /> <br /> == Kjelder ==<br /> *[[Torgils Hodne]], ''[[Åmli ætt og heim I, Tovdal]]'', utgjeve av Åmli bygdeboknemnd, 1977, side 308–313 <br /> *[[Gunnar Lande]] og [[Hallvard T. Bjørgum]], ''[[Setesdal Spelemannslag 50 år. 1930-1980]]'', 1981, side 62<br /> *[[Olav O. Uleberg]], ''[[Hornnes I, Gards- og ættesoge]]'', utgjeve av [[Hornnes bygdesogenemnd]], 1969, side 229–230<br /> *Elektronisk grunnbok hos Statens Kartverk<br /> *Folketellingen 1865 for Åmli prestegjeld, bosted 0035, kretsen Ramse og Østenaa. [https://www.digitalarkivet.no/bf01038168003480 Digitalarkivet]<br /> *Folketellingen 1875 for 0929P Åmli prestegjeld, bosted 0051 «Gunlefjeld, Ramse øvre», kretsen Lille Topdal. [https://www.digitalarkivet.no/bf01052204003036 Digitalarkivet]<br /> *Folketellingen 1891 for 0929 Åmli herred, bosted 003 «Gunlefjeld», tellingskrets 16 Ramse Ytre. [https://www.digitalarkivet.no/bf01052877000321 Digitalarkivet]<br /> *Folketellingen 1900 for 0929 Åmli herred, bosted 0034, gnr. 12 bnr. 1. [https://www.digitalarkivet.no/bf01037206000054 Digitalarkivet]<br /> *Folketellingen 1910 for 0931 Tovdal herred, bosted 0016, kretsen Ytre Ramse, gnr. 12 bnr. 1. [https://www.digitalarkivet.no/bf01036565000132 Digitalarkivet]<br /> *Folketelling 1920 for 0931 Tovdal herred, bosted 0025, kretsen 003 Ramse, gnr 12 bnr 1. [https://www.digitalarkivet.no/pf01073881000439 Digitalarkivet]<br /> *Norges bebyggelse, herredsbindet for Aust-Agder, [https://www.nb.no/items/b7306508260446b1459c6c559cb2d5ed?page=741 oppslag Gunleifjell]<br /> <br /> <br /> == Kart ==<br /> {{#display_map: 58.77689067188347,8.26300859262119~Gunleifjell Tovdal}}<br /> <br /> [[Kategori:Garder i Åmli]]<br /> [[Kategori:Tovdal]]</div>

Rolf Steinar https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Vilborg_Stubseid_Hovet&diff=239117 2026-07-27T09:35:42Z

<p>Rolf Steinar: /* Bibliografi */</p> <hr /> <div>{{Person | bilde =Vilborg Stubseid Hovet.jpg | bildetekst = | fdag =10 | fmåned =12 | får =1939 | ddag = | dmåned = | dår = |Samtykke = ja}}<br /> '''Vilborg Stubseid Hovet''' (fødd 10. desember 1939 på [[Austad]]) var høgskulelektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane frå 1997 til ho vart førsteamanuensis og deretter pensjonist. Ho er cand.philol. med hovudfag i norsk frå Universitetet i Oslo 1969. Hovudoppgåva hennar var ''Hans E. Kincks novellekunst med særlig vekt på «Masker og mennesker»''. I 2006 tok ho dr.art.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga ''Når ord blir bilete og bilete tekst. Ei undersøkjing av korleis meining blir skapt i Frøydis Haavardsholms illustrasjonskunst med særleg vekt på Hans-Henrik Holm: Jonsok-natt.''. Dette var den første norske doktorgraden om biletbøker og illustrerte bøker.<br /> <br /> Før ho tok til å studere, var Vilborg Stubseid Hovet i 1959-60 lærar eit år ved Krøderen 5-delte skole. Frå 1969 til 1971 var ho lektor ved Ski gymnas. Ho slutta der då ho fekk stipendiatstilling i NRK og var deretter knytt til NRK Fjernsynet som programsekretær frå 1972 til 1976. Frå 1976 til 1997 var ho lektor ved Berg videregående skole i Oslo, fram til 1980 var ho og frilans knytt til NRK Radio.<br /> <br /> ==Familie==<br /> Ho var gift med [[Tor Hovet]], som døydde i 2011. Barna deira er Kristian Hovet, Olav Bendik Hovet og Astrid Hovet. Vilborg Hovet er syster til [[Gunnar Stubseid]] og dotter til [[Kristian Stubseid]].<br /> <br /> ==Bibliografi==<br /> *''Eldste preikestol i landet i eit bårehus på Austad i Bygland''. I Årbok for Agder bispedøme 1977, s.105–09<br /> *''Knut Jonsson Heddi''. I Olav Bø: ''Setesdal. Folk, kunst og tradisjon'', s. 162–73. Grøndahl 1980<br /> *''Der var vilde sagn i jorden: språk og tradisjon i Hans E. Kincks setesdalsnoveller''. I Gunnar Bustø (red.): ''Perspektiver på Hans E. Kincks forfatterskap''. Cappelen 1996. ISBN 82-456-0165-9<br /> *''Når ord blir bilete og bilete tekst : ei undersøkjing av korleis meining blir skapt i Frøydis Haavardsholms illustrasjonskunst med særlig vekt på Hans-Henrik Holm: Jonsok-natt''. Det historisk-filosofiske fakultetet, Universitetet i Bergen, 2006 - 331, 97 s. : ill. - Avhandling (dr.art.) ISBN 82-308-0230-0<br /> *''Undine : ei kvinne frå havet''. I Bokvennen 1/2008<br /> *''[[Den illustrerte boka]] : historia om norsk bokillustrasjon''. Unipub forlag - Oslo Academic Press , 2011 ISBN 978-827-477-4704<br /> *''Kva er ei bok? : den illustrerte papirboka i ei digital tid''. Vidarforlaget 2018 ISBN 978-82-7990-348-2<br /> *''Eldri Olsdotter Austad – kven var det? Og kva hadde ho gjort for å risikere å bli send til omskolering i Kristiansand tukthus?''. Artikkel i [[Jol i Setesdal 2021]] side 20–30<br /> *''Ein historisk stad - Liv og lagnad i Austad sokn''. Setesdalsmuseet 2024 ISBN 978-82-92541-16-6<br /> <br /> ==Eksterne lenker==<br /> *[http://www.uib.no/info/dr_grad/2006/Hovet_Vilborg.html Om doktorgraden til Vilborg Stubseid Hovet]<br /> *[http://html.hisf.no/alu/norsk/administra/tilsette_bio/vsh.htm Presentasjon hos hisf.no]<br /> *[http://nffb.wordpress.com/seminarer/nffb5/hovet/ Foredraget ''Boka, kunsten og litteraturen'']<br /> *[http://www.childlitaesthetics.net/index.php/blft/article/view/9262/12292 Førsteamanuensis Tone Birkelands anmeldelse av ''Den illustrerte boka'']<br /> *[http://barnasforfatterleksikon.wordpress.com/2011/07/ Bibliotekar Morten Haugens anmeldelse av ''Den illustrerte boka'']<br /> *[http://eavis.aftenposten.no/aftenposten/87102/ Professor Tore Rems anmeldelse av ''Den illustrerte boka'' i eavis.aftenposten.no (krev abonnement)]<br /> *[http://www.bt.no/meninger/Jakob-Sande-og-kunstnarlona-1825070.html Jakob Sande og kunstnarløna. Kronikk i bt.no]<br /> *[http://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&amp;pnr=366937&amp;la=no&amp;action=sok Vilborg Stubseid Hovet i christin.no]<br /> <br /> {{DEFAULTSORT:Hovet, Vilborg Stubseid}}<br /> [[Kategori:Lærere]]<br /> [[Kategori:Forfattere]]<br /> [[Kategori:Personer fra Bygland kommune]]<br /> [[Kategori:Fødsler i 1939]]</div>

Rolf Steinar https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fil:Aaraksbo-kart-1850.jpg&diff=238540 2026-06-30T08:36:35Z

<p>Rolf Steinar: </p> <hr /> <div>== Skildring ==<br /> Åraksbø - utsnitt av kart fra 1850 over Bygland.<br /> <br /> Kartverket (Norges Geografiske Oppmåling): Johannes Falkenberg, rektangelmålinger 1850,. Kartverket: https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=9717</div>

Rolf Steinar https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Nedre_Skeie&diff=238539 2026-06-30T08:34:27Z

<p>Rolf Steinar: </p> <hr /> <div>'''Nedre Skeie''' var ein [[Husmannsplass|husmannsplass]] under [[Nedre Gakkestad]] (gnr. 21 bnr. 2) i [[Åraksbø]] i [[Bygland]]. Her var folk frå ca. 1813 til rundt 1863. Rydningsmannen var [[Gunni Knutson Segberg]] (f. 1781, d. 1854).<br /> <br /> I dag (2026) står det ei høybu på Nedre Skeie. <br /> <br /> == Kjelder ==<br /> *[[Bjarne Nordgarden]], ''Husmannsplassar i Åraksbø'', stykke i [[Setesdal og setesdølar]], 2020, side 48–55<br /> *[[Reidar Vollen]], ''[[Bygland gard og ætt]]'', bind V, utgjeve av Bygland kommune, 2008, side 419–422<br /> <br /> == Kart ==<br /> [[Fil:Aaraksbo-kart-1850.jpg|300px|mini|venstre|Midt i kartet ser me plassane øvre og nedre Schey, markerte med trekantar på kvar si side av vegen rett opp forbi Gakkestad. Kilde: Kartverket]]<br /> <br /> <br /> [[Kategori:Husmannsplasser i Bygland]]<br /> [[Kategori:Åraksbø]]</div>

Rolf Steinar https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Fil:Aaraksbo-kart-1850.jpg&diff=238538 2026-06-30T08:33:19Z

<p>Rolf Steinar: Åraksbø - utsnitt av kart fra 1850 over Bygland. Kart: Johannes Falkenberg, rektangelmålinger 1850,. Kartverket: https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=9717</p> <hr /> <div>== Skildring ==<br /> Åraksbø - utsnitt av kart fra 1850 over Bygland.<br /> <br /> Kart: Johannes Falkenberg, rektangelmålinger 1850,. Kartverket: https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=9717</div>

Rolf Steinar https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Gunni_Knutson_Segberg&diff=238445 2026-06-21T18:36:09Z

<p>Rolf Steinar: </p> <hr /> <div>'''Gunni Knutson Segberg''' (fødd 1781, død 1854) var husmann på [[Husmannsplass|husmannsplassen]] [[Nedre Skeie]] under [[Nedre Gakkestad]] i [[Åraksbø]] i [[Bygland]]. Han tok til å rydde plassen rundt 1813. <br /> <br /> Kona til Gunni var [[Tore Eivindsdotter Leivstøyl]] (f. 1773, d. 1853).<br /> <br /> == Kjelder ==<br /> *[[Reidar Vollen]], ''[[Bygland gard og ætt]]'', bind IV, utgjeve av Bygland kommune, 2006, side 419–422<br /> <br /> {{DEFAULTSORT:Segberg, Gunni Knutson}}<br /> [[Kategori:Fødsler i 1871]]<br /> [[Kategori:Dødsfall i 1854]]<br /> [[Kategori:Døde personer fra Bygland kommune]]<br /> [[Kategori:Bønder]]</div>

Rolf Steinar