Setesdalswiki - Brukarbidrag [nn]

Horndykker

2026-08-05T20:49:26Z

HåkonLyckander:

[[Fil:Horndykker1 (1 av 1).jpg |thumb|Horndykker fra et tjern i Estenstadmarka, Trondheim. {{byline|Håkon Lyckander}}]]

Horndykkeren er en ganske liten vannfugl i dykkerfamilien. I sommerdrakt er den er lett gjenkjennelig på de gule "hornene" som går fra de rød øynene til bakpå nakken hos begge kjønn. Horndykkeren overvintrer langs kysten fra Agder til Nordvestlandet, men hekker gjerne i tjern, innsjøer og myr hvor den spiser vanninsekter og småfisk.

Horndykkeren har som mange andre dykkere en slående kurtise før de går sammen i par. Dette foregår i mai da fuglene ankommer hekkeplassene, og kjennetegnes av synkroniserte bevegelser, oppreiste danser og høytidelige fakter mellom partnerne.

==Kilder==
*[https://artsdatabanken.no/arter/takson/3878/beskrivelse Beskrivelse hos artsdatabanken.no]

[[Kategori:fugler]]

Rødvingetrost

2026-08-05T20:48:01Z

HåkonLyckander:

[[Fil:Rødvingetrost1 (1 av 1).jpg |thumb|Rødvingetrost i Bymarka, Trondheim. {{byline|Håkon Lyckander}}]]

Rødvingetrosten er en av flere trostearter i Norge. Med sin karakteristiske rustrøde farge under vingene og den lyse øyenstripen er den en relativt lett gjenkjennelig art, spesielt i flukt. Rødvingetrosten kan man finne så og si over hele Norge.

Arten foretrekker frodige løv- og blandingsskoger med et godt utviklet busksjikt, men hekker også i hager, parker og andre grønne områder. En tallrik fugl hvor bestanden i Norge er anslått til mellom 2 og 5 millioner individer. Føden består hovedsakelig av invertebrater og bær. Rødvingetrosten er kjent for å ha egne lokale dialekter, hvor dialektene kan endre seg bare fra et skogholt til det neste, med bare noen hundre meters mellomrom.

==Kilder==
*[[:no:Rødvingetrost |Rødvingetrost hos Wikipedia]]
*[https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=3415 Om dialekter hos rødvingetrosten i BirdLife]

[[Kategori:fugler]]

Rødvingetrost

2026-08-05T20:35:01Z

HåkonLyckander: En start

Fil:Rødvingetrost1 (1 av 1).jpg

2026-08-05T20:32:52Z

HåkonLyckander:

Kvinand

2026-08-05T18:20:33Z

HåkonLyckander: En start

[[Fil:Kvinand1 (1 av 1).jpg |thumb|Kvinandhann fra Estenstadmarka i Trondheim. {{byline|Håkon Lyckander}}]]

[[Fil:Kvinand2 (1 av 1).jpg |thumb|Kvinender i kurtise. {{byline|Håkon Lyckander}}]]

Kvinanda er en av de vanligste endene i Norge. Du kan finne den i elver og innsjøer over store deler av Norge. Kvinanda kan kjennes igjen på de knall gule øynene, noe som også er inspirasjonen bak det engelske navnet "Goldeneye". Videre kan kvinandhannen også kjennetegnes på en hvit flekk ved nebbet, et skinnende grønt hode og hvit og svart kropp. Hunnen er mindre enn hannen, med brunt hode og grå kropp.

Kvinanda bruker gjerne gamle hull fra svartspett, og kan også ta plass i fuglekasser bygget for kvinanda selv eller uglekasser. Kvinanda utviser et karakteristisk paringsspill der hannene først kaster hodet bakover mot ryggen, før de etter kort tid strekker halsen ut med hodet skrått oppover. Denne bevegelsessekvensen gjentas flere ganger med flere kvinender tilstede.

==Kilder==
*[https://artsdatabanken.no/arter/takson/203480/beskrivelse]

[[Kategori:fugler]]

Fil:Kvinand2 (1 av 1).jpg

2026-08-05T18:18:50Z

HåkonLyckander:

Fil:Kvinand1 (1 av 1).jpg

2026-08-05T17:30:55Z

HåkonLyckander:

Horndykker

2026-08-05T16:53:50Z

HåkonLyckander: Oppretta sida med «Håkon Lyckander}} Horndykkeren er en ganske liten vannfugl i dykkerfamilien. I sommerdrakt er den er lett gjenkjennelig på de gule "hornene" som går fra de rød øynene til bakpå nakken hos begge kjønn. Horndykkeren overvintrer langs kysten fra Agder til Nordvestlandet, men hekker gjerne i tjern, innsjøer og myr hvor den spiser vanninsekter og småfisk. Horndy…»

Fil:Horndykker1 (1 av 1).jpg

2026-08-05T16:49:44Z

HåkonLyckander:

Brukar:HåkonLyckander

2026-08-05T16:24:01Z

HåkonLyckander: Oppretta sida med «Studerer biologi på NTNU i Trondheim.»

Studerer biologi på NTNU i Trondheim.

Hvitryggspett

2026-08-05T16:21:37Z

HåkonLyckander:

[[Fil:Hvitryggspett1 (1 av 1).jpg |thumb|Hvitryggspett i løvskogen på Eskeland, Mandal. {{byline|Håkon Lyckander}}]]

Hvitryggspetten er den største av de svarte og hvite hakkespettene. Den er betydelig mindre vanlig enn den like flaggspetten, hvor anslått populasjon for hvitryggspetten i 2015 var et sted mellom 1000 og 2000 par, mens flaggspetten et sted mellom 10.000 og 35.000 par.

Hvitryggspetten er en av de mest spesialiserte hakkespettene, der den hovedsakelig spiser insekter og larver fra dødt løvtrevirke. Den trives derfor aller best i områder som omfatter eldre og rike løv- og blandingsskoger med boreale løvtrær (osp, bjørk, selje og gråor), edelløvskoger dominert av eik, samt furuskog. Hvitryggspetten er regnet som utdødd på Østlandet og Innlandet, hvor dagens populasjon følger kysten fra Telemark til Trøndelag. Arten er spesielt truet av ødeleggelse av areal og moderne skogbruk, flatehogst og granplanting. I Sverige har bestandsområdet til hvitryggspetten blitt redusert med 90% de siste 30-40 årene, og bestanden der er estimert til kun 14 individer (2020). I Norge er det heldigvis ingen tegn til bestandsnedgang, og populasjonen er regnet som livskraftig.

==Kilder==
*[https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/31928 Artsdatabanken.no]
*[[:no:Hvitryggspett |Hvitryggspett hos Wikipedia]]
*[https://snl.no/hvitryggspett Hvitryggspett hos snl.no]

[[Kategori:fugler]]

Hvitryggspett

2026-08-05T12:07:38Z

HåkonLyckander: Oppretta sida med «Håkon Lyckander}} Hvitryggspetten er den største av de svarte og hvite hakkespettene. Den er betydelig mindre vanlig enn den like flaggspetten, hvor anslått populasjon for hvitryggspetten i 2015 var et sted mellom 1000 og 2000 par, mens flaggspetten et sted mellom 10.000 og 35.000 par. Hvitryggspetten er en av de mest spesialiserte hakkespettene, der den hovedsakel…»

[[Fil:Hvitryggspett1 (1 av 1).jpg |thumb|Hvitryggspett i løvskogen på Eskeland, Mandal. {{byline|Håkon Lyckander}}]]

Hvitryggspetten er den største av de svarte og hvite hakkespettene. Den er betydelig mindre vanlig enn den like flaggspetten, hvor anslått populasjon for hvitryggspetten i 2015 var et sted mellom 1000 og 2000 par, mens flaggspetten et sted mellom 10.000 og 35.000 par.

Hvitryggspetten er en av de mest spesialiserte hakkespettene, der den hovedsakelig spiser insekter og larver fra dødt løvtrevirke. Den trives derfor aller best i områder som omfatter eldre og rike løv- og blandingsskoger med boreale løvtrær (osp, bjørk, selje og gråor), edelløvskoger dominert av eik, samt furuskog. Hvitryggspetten er regnet som utdødd på Østlandet og Innlandet, hvor dagens populasjon følger kysten fra Telemark til Trøndelag. Arten er spesielt truet av ødeleggelse av areal og moderne skogbruk, flatehogst og granplanting. I Sverige har bestandsområdet til hvitryggspetten blitt redusert med 90% de siste 30-40 årene, og bestanden der er estimert til kun 14 individer (2020). I Norge er det heldigvis ingen tegn til bestandsnedgang, og populasjonen er regnet som livskraftig.

==Kilder==
https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/31928 https://no.wikipedia.org/wiki/Hvitryggspett https://snl.no/hvitryggspett

Fil:Hvitryggspett1 (1 av 1).jpg

2026-08-05T11:58:41Z

HåkonLyckander:

Ærfugl

2026-08-05T10:53:11Z

HåkonLyckander:

[[Fil:Ærfugl.webp |thumb|Ærfugl i Trondheimsfjorden. {{byline|Håkon Lyckander}}]]

1992 var det første året BirdLife Norge skulle velge en årets fugl, og valget falt på ærfuglen. En flott og stor and en kan finne langs hele den lange norskekysten. Som hos mange ender er hannen og hunnen vidt forskjellige når det kommer til fjærdrakt. Der hunnen er ensfarget brun og spraglete hele året rundt, varierer fjærdrakta hos hannen med tiden på året, hvor den i praktdrakt er spesielt fin med svart og hvit fjærdrakt med grønne kinn og lyserosa bryst.

Samling av ederdun har en lang tradisjon i norsk historie. Ederdun er fjær fra brystpartiet til ærfuglen, som fuglen selv bruker til å isolere reiret med under reirbygging.

==Kilder==

[[Kategori: Fugler]]

Ærfugl

2026-08-05T10:52:51Z

HåkonLyckander:

[[Fil:Ærfugl.webp |thumb|Ærfugl i Trondheimsfjorden {{byline|Håkon Lyckander}}]]

1992 var det første året BirdLife Norge skulle velge en årets fugl, og valget falt på ærfuglen. En flott og stor and en kan finne langs hele den lange norskekysten. Som hos mange ender er hannen og hunnen vidt forskjellige når det kommer til fjærdrakt. Der hunnen er ensfarget brun og spraglete hele året rundt, varierer fjærdrakta hos hannen med tiden på året, hvor den i praktdrakt er spesielt fin med svart og hvit fjærdrakt med grønne kinn og lyserosa bryst.

Samling av ederdun har en lang tradisjon i norsk historie. Ederdun er fjær fra brystpartiet til ærfuglen, som fuglen selv bruker til å isolere reiret med under reirbygging.

==Kilder==

[[Kategori: Fugler]]

Ærfugl

2026-08-05T10:49:26Z

HåkonLyckander:

[[Fil:Ærfugl.webp |thumb|Ærfugl {{byline|Håkon Lyckander}}]]

1992 var det første året BirdLife Norge skulle velge en årets fugl, og valget falt på ærfuglen. En flott og stor and en kan finne langs hele den lange norskekysten. Som hos mange ender er hannen og hunnen vidt forskjellige når det kommer til fjærdrakt. Der hunnen er ensfarget brun og spraglete hele året rundt, varierer fjærdrakta hos hannen med tiden på året, hvor den i praktdrakt er spesielt fin med svart og hvit fjærdrakt med grønne kinn og lyserosa bryst.

Samling av ederdun har en lang tradisjon i norsk historie. Ederdun er fjær fra brystpartiet til ærfuglen, som fuglen selv bruker til å isolere reiret med under reirbygging.

==Kilder==

[[Kategori: Fugler]]

Ærfugl

2026-08-05T10:48:32Z

HåkonLyckander:

[[Fil:Ærfugl.webp]] |thumb|Ærfugl {{byline|Håkon Lyckander}}

1992 var det første året BirdLife Norge skulle velge en årets fugl, og valget falt på ærfuglen. En flott og stor and en kan finne langs hele den lange norskekysten. Som hos mange ender er hannen og hunnen vidt forskjellige når det kommer til fjærdrakt. Der hunnen er ensfarget brun og spraglete hele året rundt, varierer fjærdrakta hos hannen med tiden på året, hvor den i praktdrakt er spesielt fin med svart og hvit fjærdrakt med grønne kinn og lyserosa bryst.

Samling av ederdun har en lang tradisjon i norsk historie. Ederdun er fjær fra brystpartiet til ærfuglen, som fuglen selv bruker til å isolere reiret med under reirbygging.

==Kilder==

[[Kategori: Fugler]]

Ærfugl

2026-08-05T10:47:19Z

HåkonLyckander:

Fil:Ærfugl.webp |thumb|Ærfugl {{byline|Håkon Lyckander}}

1992 var det første året BirdLife Norge skulle velge en årets fugl, og valget falt på ærfuglen. En flott og stor and en kan finne langs hele den lange norskekysten. Som hos mange ender er hannen og hunnen vidt forskjellige når det kommer til fjærdrakt. Der hunnen er ensfarget brun og spraglete hele året rundt, varierer fjærdrakta hos hannen med tiden på året, hvor den i praktdrakt er spesielt fin med svart og hvit fjærdrakt med grønne kinn og lyserosa bryst.

Samling av ederdun har en lang tradisjon i norsk historie. Ederdun er fjær fra brystpartiet til ærfuglen, som fuglen selv bruker til å isolere reiret med under reirbygging.

==Kilder==

[[Kategori: Fugler]]

Ærfugl

2026-08-05T10:29:00Z

HåkonLyckander: Oppretta sida med «1992 var det første året BirdLife Norge skulle velge en årets fugl, og valget falt på ærfuglen. En flott og stor and en kan finne langs hele den lange norskekysten. Som hos mange ender er hannen og hunnen vidt forskjellige når det kommer til fjærdrakt. Der hunnen er ensfarget brun og spraglete hele året rundt, varierer fjærdrakta hos hannen med tiden på året, hvor den i praktdrakt er spesielt fin med svart og hvit fjærdrakt med grønne kinn og lyserosa brys…»

1992 var det første året BirdLife Norge skulle velge en årets fugl, og valget falt på ærfuglen. En flott og stor and en kan finne langs hele den lange norskekysten. Som hos mange ender er hannen og hunnen vidt forskjellige når det kommer til fjærdrakt. Der hunnen er ensfarget brun og spraglete hele året rundt, varierer fjærdrakta hos hannen med tiden på året, hvor den i praktdrakt er spesielt fin med svart og hvit fjærdrakt med grønne kinn og lyserosa bryst.

Samling av ederdun har en lang tradisjon i norsk historie. Ederdun er fjær fra brystpartiet til ærfuglen, som fuglen selv bruker til å isolere reiret med under reirbygging.

==Kilde==

[[Kategori: Fugler]]