**BJ\u00d8RGULV SVERDRUP LUND** skriv i epost der han sender manuskriptet til meg:<\/p>\n
Vedlagt f\u00f8lger manus for min tale – som minner om det som ble sagt fra stolen – men jeg b\u00e5de trakk fra og la til en del undervegs.<\/p>\n Synes det var et flott opplegg fra Valle Radio denne dagen – ikke minst kanskje for eldre som ikke kan komme seg rundt p\u00e5 tilstelningene.<\/em><\/p>\n Kj\u00e6re sambygdinger – godtfolk! Gratulerer med dagen!<\/p>\n \u00b7\tBj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson – v\u00e5r kjente dikter – valgte seg april. Men Eidsvollsmennene valgte seg alts\u00e5 17.mai! Kanskje ikke s\u00e5 rart at grunnloven ble laget samtidig som naturen v\u00e5knet, og dagene ble b\u00e5de lange og varme.<\/p>\n \u00b7\tNorge var krigsbytte etter at danskekongen sammen med Napoleon hadde tapt for engelskmennene. Vi var p\u00e5 denne tiden \u00e5 betrakte som en kasteball i Europa – prisgitt det store spillet som f\u00f8lger i kj\u00f8levannet etter oppgj\u00f8r mellom datidens store gutter. Den politisk selvf\u00f8lelsen i Norge var vekk.<\/p>\n \u00b7\tVikingene som vi definitivt hadde rekruttert godt til, var for lengst sluttet \u00e5 g\u00e5 berserk. Endatil Vond-\u00c5smund hadde for lengst kommet hjem fra sine reiser.<\/p>\n \u00b7\tDe siste hundre\u00e5rene siden vikingtiden hadde ribbet oss for Island, Gr\u00f8nland, F\u00e6r\u00f8yene, B\u00e5huslan, Herjedalen og Jamtland.<\/p>\n Shetland og Orkn\u00f8yene hadde vi pantsatt til Skottland i 1469. Den tidligere s\u00e5 mektige dansk\/norske handelsfl\u00e5ten var satt ut av spill av engelskmennene – slik at Norge var utarmet etter n\u00f8ds\u00e5rene med feilsl\u00e5tte avlinger i \u00e5rene 1807-14.<\/p>\n \u00b7\tEtter at Napoleon fikk rundjuling i 1813 – ble det derfor bestemt gjennom Kieleravtalen – at Norge skulle tilh\u00f8re den svenske kongen og v\u00e6re et eget kongerike i union med Sverige.<\/p>\n \u00b7\tDisse hendelsene la grunnlaget for det politiske systemet som vi fremdeles har i Norge i dag. Det ble slutt p\u00e5 en union med Danmark som hadde vart i 500 \u00e5r. Riktignok utviklet demokratiet seg gjennom parlamentarismen i 1884 – og kvinnene fikk f\u00f8rst stemmerett i 1913. Men i et historisk perspektiv var utviklingen positiv.<\/p>\n \u00b7\tDet ble innkalt til Riksforsamling 10.april p\u00e5 Eidsvoll. 112 menn m\u00f8tte – halvparten embetsmenn, 18 borgere – og 37 b\u00f8nder.<\/p>\n \u00b7\tEn av disse var lensmann Olav Knutson Tveiten fra Valle. Tveiten var utvilsomt en oppg\u00e5ende kar – evnerik og klartenkt.<\/p>\n \u00b7\tMen det var nok likevel andre egenskaper som gjorde at han ble valgt til representant for r\u00e5byggelaget p\u00e5 Eidsvoll. Olav var kjent som en kjempe – og derfor en meget aktet skikkelse innenfor setesdalskulturen p\u00e5 denne tiden. Statusen til disse karene kan sammenlignes med v\u00e5r tids tungvektboksere. Kjennetegnet var foruten stor legemlig styrke – ogs\u00e5 at de var uredde, stolte og selvstendige.<\/p>\n \u00b7\tOlav Tveiten gjorde seg nok vel s\u00e5 godt bemerket utenfor Eidsvollbygningen som inne. Selv sa han at det eneste karstykket han gjorde p\u00e5 denne turen – var \u00e5 l\u00f8fte en hest. Og hans usedvanlig store interesse for god mat og drikke – medf\u00f8rte at han etter hvert gjorde seg bemerket overfor de andre representantene – da han ikke gikk av veien for \u00e5 stramme hvem som helst opp – hvis han s\u00e5 behov for dette. Og det kunne allerede skje tidlig p\u00e5 dagen – etter relativt omfattende frokoster.<\/p>\n \u00b7\tI f\u00f8lge historien var Olav Tveiten bare redd en gang. Tveiten hadde en datter som hette Sigri – og hun var s\u00e5 vakker at det gikk gjetord om denne jenta. Denne skj\u00f8nnheten var det en annen kjent storhet i Valle som ogs\u00e5 s\u00e5. Og han som en tid var kjent som selveste kjempen i Norge – Bj\u00f8rgulv Uppstad – ville ha Sigri til kone. Dette pr\u00f8vde Olav \u00e5 nekte – men da ble Uppstaden rasende – og som sagt – Tveiten faktisk redd! Og han ble ogs\u00e5 svigerfar .<\/p>\n \u00b7\tMen det sp\u00f8rst om ikke Olav Tveiten kanskje tilf\u00f8rte forsamlingen mer enn han visste. I den spente og meget usikre politiske situasjonen som r\u00e5det – var det utvilsomt verdifullt med personligheter som underbygde troen p\u00e5 egen styrke – og vilje til \u00e5 b\u00e5de st\u00e5 i mot – og om n\u00f8dvendig g\u00e5 i mot – etablerte maktallianser. Og det sp\u00f8rs om ikke vi trenger en del av disse egenskapene ogs\u00e5 i dagens bygde-Norge.<\/p>\n \u00b7\tI et historisk perspektiv, m\u00e5 man nok ogs\u00e5 tro at den jevne setesd\u00f8l ikke hadde allverdens kjennskap til debatten som gikk p\u00e5 Eidsvoll. Det var f\u00f8rst i 1859 det kom posthus – eller rettere sagt brevhus – i Valle og Bygland. Da hadde allerede Bj\u00f8rgulv Uppstad bodd 12 \u00e5r p\u00e5 Evje – og selv som gammel mann var noe av det f\u00f8rste han m\u00e5tte merke – det at de brukte loven her ute! Og en tur fra Valle til Kristiansand tok 4 dager.<\/p>\n Historien er det ikke s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re med. Men den forteller noe om hvorfor vi lever som vi gj\u00f8r i dag. Vel s\u00e5 interessant – og selvsagt mer viktig er det \u00e5 se hvordan dagen i dag kan f\u00f8re oss i fremtiden. Da Olav Tveiten var p\u00e5 Eidsvoll hadde Valle og Hylestad dr\u00f8yt 1200 innbyggere. S\u00e5 vi er betydelig flere i dag! Vi stiller derfor s\u00e5nn sett bedre n\u00e5 – til tross for at det nok finns flere setesd\u00f8ler i Amerika enn her – og at vi de siste generasjonene har s\u00f8rget for en jevn str\u00f8m av b\u00e5de arbeidskraft og kompetanse til de s\u00e5kalte sentrale str\u00f8k !<\/p>\n Effekten av dette er blitt st\u00f8rre jo lenger teknologisamfunnet har kommet. For det er det vi har i dag.<\/p>\n I 1814 var vi stolte av Olav Tveiten – og med Bj\u00f8rgulv Uppstads sine stadige bravader b\u00e5de i \u00f8st og vest – kunne levde vi godt resten av dette hundre\u00e5ret. P\u00e5 19-hundretallet sank vel kanskje selvf\u00f8lelsen noe mer enn i resten av landet. Bygdene sakket generelt akterut i utviklingen av det moderne industrisamfunnet. Og i Setesdal hadde vi endatil en dialekt som ingen andre syntes \u00e5 forst\u00e5. Penger var det ogs\u00e5 – inntil kraftutbyggingen – begrenset med.<\/p>\n Men i dag har vi mye \u00e5 v\u00e6re stolte av:<\/p>\n Vi har et imponerende n\u00e6ringsliv i forhold til folketallet. Setesdal er rangert som en av landets beste regioner i forhold til foretak pr. innbygger. Og dette ser man faktisk synlige beviser p\u00e5 mange steder. Og visst vi t\u00f8yer n\u00e6ringsbegrepet litt her i bygda – s\u00e5 er det i hvert fall klart at vi i en stilling faktisk har landets beste. Over hele landet har de prester. Men vi har Teis.<\/p>\n S\u00e5 det er virkelig mye \u00e5 glede seg over – og jobbe videre med.<\/p>\n Utfordringer:<\/p>\n Ta vare p\u00e5 – og utvikle prim\u00e6rn\u00e6ringen!<\/p>\n B\u00f8ndenes betydning i den lokale verdiskapning er grovt undervurdert hos mange. Og i en tid der det grenser til \u00e5 v\u00e6re tillatt med offentlig mobbing av denne n\u00e6ringen – som i tillegg til \u00e5 produsere det mest n\u00f8dvendige for alle mennesker – som fremdeles er mat – ogs\u00e5 er den eneste bidragsyteren til \u00e5 opprettholde kulturlandskapet i Norge.<\/p>\n Jeg synes vi skal starte lokalt med \u00e5 sl\u00e5 ring rundt de som b\u00e5de orker og t\u00f8r – \u00e5 leve av eiendommene sine. Hvert \u00e5r glefser riksavisene mot de gr\u00e5dige b\u00e5ndene – som nok en gang ber om noen \u00f8rer mer for kiloen. Men den som har flydd over Danmark i godt v\u00e6r – beh\u00f8ver ikke ytterligere innf\u00f8ring for \u00e5 forst\u00e5 den norske bondens hverdag.<\/p>\n Likevel m\u00e5 den norske bonden – og ikke minst den som driver i Setesdal – st\u00e5 fremst i k\u00f8en n\u00e5r det gjelder nytenkning og utnyttelse av g\u00e5rden. Tidligere var det eneste usikre p\u00e5 en g\u00e5rd hvem som skulle gifte seg med odelsgutten. N\u00e5 er utfordringen;<\/p>\n Hvordan skal vi leve av og p\u00e5 g\u00e5rden\u0085<\/p>\n Hvor vidt m\u00e5 vi tenke; Valle er en meget god kommune \u00e5 bli gammel i. Og det er en meget god kommune \u00e5 v\u00e6re voksen i. P\u00e5 mange m\u00e5ter er det ogs\u00e5 en flott plass \u00e5 v\u00e6re ungdom i – men det vil likevel aldri v\u00e6re mulig for landsbygda \u00e5 m\u00e5le seg med sentrale str\u00f8k p\u00e5 en del omr\u00e5der – som ungdommen kan v\u00e6re meget opptatt av.<\/p>\n Men vi m\u00e5 satse p\u00e5 ungdommen!! Og s\u00e5 m\u00e5 vi v\u00e6re s\u00e5 attraktive at n\u00e5r den har b\u00e5de studert – og rast fra seg – finner ut at – ja; jeg vil tilbake til Setesdal ! Der vil jeg etablere meg og bruke kunnskapene mine for \u00e5 skape en enda mer levende bygd.<\/p>\n Og da m\u00e5 vi m\u00f8te ungdommen og de som er i etableringsfasen p\u00e5 de riktige arenaene – og med de riktige virkemidlene. Vi m\u00e5 ikke bare sp\u00f8rre de om hva de mener. Vi m\u00e5 h\u00f8re n\u00f8ye etter hva de svarer. For hvis ikke vi gj\u00f8r det – s\u00e5 g\u00e5r faktisk toget.<\/p>\n Derfor m\u00e5 vi s\u00f8rge for et godt oppvekstmilj\u00f8 – og derfor m\u00e5 vi tilby de boligtomtene som ettersp\u00f8rres.<\/p>\n Det skjer mye godt i Valle innenfor oppvekstmilj\u00f8. For en tid tilbake leste jeg en artikkel skrevet av ledelsen i Valle og Hylestad barnehage i Setesd\u00f8len. I artikkelen ble det beskrevet hvordan en barnehage faktisk skal fremme utviklingen av det kj\u00e6reste vi har. En barnehage er ikke bare en plass der foreldrene leverer og henter ungene sin – og som st\u00e5r for den mest sjarmerende – om enn udisiplinerte – delen av 17.mai-toget. Der ble det til de grader s\u00e5 godt formulert og synliggjort en bevisst holdning og strategi i forhold til \u00e5 gi barna en positiv utvikling i disse kanskje viktigste l\u00e6re\u00e5rene. Selvsagt ikke ved hjelp av kjedelig tvang – men ved en bevisst bruk at l\u00e6ring gjennom lek.<\/p>\n Denne artikkelen er kanskje den mest gledelige informasjonen jeg har f\u00e5tt gjennom min meget avholdte Setesd\u00f8len den siste tiden, i det den viste s\u00e5 tydelig en ledelse som var orientert, bevisst og motivert for \u00e5 utvikle de som vil avgj\u00f8re v\u00e5r fremtid – n\u00e5r vi ikke lenger kan st\u00e5 i fremste linje selv.<\/p>\n Og det er ogs\u00e5 en positiv utvikling p\u00e5 skolene v\u00e5re. B\u00e5de Hylestad og Valle skole er under oppussing og ombygging. Slik skal de ytre rammene rundt skolen bli bra. S\u00e5 er det opp til den lokale skoleledelsen og utvikle innholdet videre i skolen v\u00e5r – slik at vi kommer opp p\u00e5 et niv\u00e5 som gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 utfordre teknologisamfunnet – og utvikle det ogs\u00e5 her i bygda. Og ikke minst s\u00e5 m\u00e5 vi arbeide for en inkluderende skole – fri for mobbing – som ikke er en oppbevaringsplass for barn og unge – men en aktiv l\u00e6replass – til beste for b\u00e5de ansatte og elever.<\/p>\n HOLDNINGER ! Ref: Hans Petter ved levering av tomflasker.<\/p>\n Tenk om vi kunne etterleve dette overfor alle v\u00e5re sambygdinger. Tenk om vi i tillegg klarte \u00e5 v\u00e6re rause – og skryte litt n\u00e5r vi ser noen gj\u00f8r det godt. Hvis vi alle her i bygdesamfunnet hevet oss bittegrann – tenk hvilket l\u00f8ft det hadde blitt til sammen. For vi er gjensidig avhengig av hverandre – mye mer enn de er i sentrale str\u00f8k. Vi m\u00e5 derfor bli bedre til \u00e5 oppmuntre hverandre – naboen, kollegaen, arbeidsgiveren – alle rundt oss. Da ville vi f\u00e5 et mer offensivt samfunn – som lettere utvikler seg – fordi man m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 tape for vinne.<\/p>\n Og s\u00e5 m\u00e5 vi passe godt p\u00e5 nabokommunene v\u00e5re. Det er disse som vi har mest b\u00e5de glede og nytte av. Og det finnes i historien mange eksempler p\u00e5 atskillig st\u00f8rre kulturer enn den vi har i Setesdal som er g\u00e5tt tapt – pga. innbyrdes stridigheter som vel i etterp\u00e5klokskapen sitt tegn egentlig var ganske ubetydelige.<\/p>\n Til slutt; hva har s\u00e5 disse Eidsvollsmennene gitt oss ? Og la oss starte med \u00e5 utvikle v\u00e5rt eget 17.maitog. La oss ha som m\u00e5l i Valle kommune at togene b\u00e5de p\u00e5 Rysstad og i Valle skal bli b\u00e5de lengre og gladere for hvert \u00e5r fremover.<\/p>\n Og hvis ikke vi klarer \u00e5 bli s\u00e5 veldig mange flere allerede til neste \u00e5r – s\u00e5 f\u00e5r vi g\u00e5 med litt st\u00f8rre avstand enn det vi gjorde i dag. For da synes det som vi er p\u00e5 rett vei – og en god holdning er det viktigste vi kan ha med oss!<\/p>\n S\u00e5 nok en gang, godtfolk: Dette er en helt spesiell dag – og det er den f\u00f8rste i v\u00e5rt arbeid for \u00e5 utvikle denne fantastiske plassen v\u00e5r her i eventyrlige Setesdal!<\/p>\n Eidsvollsmennene lovet \u00e5 v\u00e6re enige og tro til Dovre faller.<\/p>\n I Valle satser vi p\u00e5 at tro kan flytte fjell.<\/p>\n S\u00e5 nok en gang – godtfolk;<\/p>\n Til lykke med dagen !<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" **BJ\u00d8RGULV SVERDRUP LUND** skriv i epost der han sender manuskriptet til meg: Vedlagt f\u00f8lger manus for min tale – som minner om det som ble sagt fra stolen – men jeg b\u00e5de trakk fra og la til en del undervegs. Synes det var et flott opplegg fra Valle Radio denne dagen – ikke minst kanskje … Les meir om 17. mai 2006 – Tale for dagen i Valle<\/span>
\n\u00b7\tHvis du tar Hurtigruta – har du gode sjanser p\u00e5 \u00e5 finne en utstilling med Hasla Design
\n\u00b7\tP\u00e5 Rysstad er det laftevirksomheter – som til tross for at de leverer hytter i den desidert \u00f8verste prisdivisjonen – har opptil flere \u00e5rs ventetid.
\n\u00b7\tVi har en bank som klatrer opp p\u00e5 seierspallen \u00e5r etter \u00e5r
\n\u00b7\tOg i kjelleren har vi et r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rselskap som b\u00e5de konkurrerer – og utkonkurrerer – langt st\u00f8rre selskaper i byn\u00e6re str\u00f8k
\n\u00b7\tOg vi har en kommune som leverer et tjenestetilbud langt over det som den jevne innbygger i Norge har mulighet til \u00e5 oppleve
\n\u00b7\tSelv har jeg opplevd flere av mine artigste stunder p\u00e5 Valle Motell – med konserter, julebord – og ikke minst bygderevyen med Hallvard og Helge for noen \u00e5r siden.
\n\u00b7\tSelv har jeg ogs\u00e5 funnet ut at de flotteste blomsteroppsatsene f\u00e5r man i Valle – og i forhold til v\u00e5r lokale byggevare – blir mange av de tilsvarende i byn\u00e6re str\u00f8k \u00e5 betrakte nesten som garasjeutsalg.
\n\u00b7\tOg p\u00e5 Valle Vidareg\u00e5ende fikk de i v\u00e5r 96 s\u00f8kere til 15 plasser p\u00e5 VK1 Gull og s\u00f8lvsmed. Det kan jammen se ut som at alle vil til Valle n\u00e5\u0085 Dette var de som hadde Valle som f\u00f8rstevalg. Og dette kan ogs\u00e5 love godt i forhold til \u00e5 etablere et nasjonalt s\u00f8lvsenter i Valle\u0085. Kanskje sammen med
\n\u00b7\tOppe i Brokke har et hytteeventyr startet. Og vi har f\u00e5tt et flott alpinanlegg – som var det f\u00f8rste til \u00e5 \u00e5pne i s\u00f8r Norge i \u00e5r. G\u00e5 inn p\u00e5 nettsiden og les gjesteboka for de som har v\u00e6rt der!
\n\u00b7\tTil vinteren f\u00e5r vi ogs\u00e5 lysl\u00f8ype p\u00e5 Furest\u00f8yl – med en standard som virkelig b\u00f8r f\u00e5 oss opp av sofaen.
\n\u00b7\tOg satsingen p\u00e5 vinteraktiviteter har allerede gitt meget imponerende resultater: Eva Olafsdottir ble nr. 2 i halfpipe NM i vinter. Og dette er moro – bygda trenger ungdommelige forbilder ogs\u00e5 p\u00e5 idrettsarenaen.
\n\u00b7\tSetesdalsm\u00e5let er in! Vi har f\u00e5tt egen ordliste p\u00e5 nettet, laga p\u00e5 initiativ fra lokale ildsjeler.
\nP\u00e5 samme m\u00e5te som det er godt \u00e5 h\u00f8re at de mange innflytterne til bygda opprettholder sitt varemerke og identitet – nemlig dialekten, ser vi n\u00e5 ogs\u00e5 at ungdommen som taler vallem\u00e5l – i stadig st\u00f8rre grad ogs\u00e5 bruker dette uansett hvor de er hen. Et godt eksempel p\u00e5 dette s\u00e5 jeg forleden i Setesd\u00f8len – Karen Synn\u00f8ve Rysstad har etablert seg med eget parfymeri i Arendal. Det er fra bygdas side synd at hun reiste – men veldig moro at hun bruker sin dialekt – og oppfatter at kundene trives med det.<\/p>\n
\nPer Kristiansen: Whiskebrenneri med lokale r\u00e5varer.
\nBeiting fra Brottveit til Tveiteb\u00f8.<\/p>\n
\nFor en tid tilbake siden fikk kommunestyret en orientering om Setesdal regionr\u00e5d – av p\u00e5troppende r\u00e5dmann Arne Tronsen. Tronsen hadde som forventet mye \u00e5 bidra med. Men han fortalte videre en liten historie som han hadde f\u00e5tt med seg. Det var en jente p\u00e5 9 \u00e5r som var blitt spurt om hva det ville si \u00e5 ha en god holdning. P\u00e5 dette svarte ni\u00e5ringen;
\n“Det er \u00e5 gj\u00f8re litt mer og litt bedre enn det som er forventet”.<\/p>\n
\n\u00b7\tBarnetog; i stedet for milit\u00e6rparader
\n\u00b7\tSelvstendighet til \u00e5 forme fremtiden som vi vil
\n\u00b7\tValgfrihet til \u00e5 gj\u00f8re det som vi mener er riktig for \u00e5 utvikle v\u00e5rt samfunn
\n\u00b7\tFrihet til \u00e5 forvalte v\u00e5re store naturressurser til beste for landet<\/p>\n