REALITETSORIENTERING (RO) ER EN KOMMUNIKASJONSFORM SOM I ST\u00d8RST MULIG GRAD ER ORIENTERENDE OG INFORMASJONSGIVENDE. Den anvendes overfor eldre som har mistet – eller er i ferd ved \u00e5 miste sin orientering om tid og sted, hvem som heter hva, hva gjenstandene skal brukes til osv – det skremmende og ofte tiltagende tapet av kontakt medtilv\u00e6relsen (Heap, 1994:107).<\/p>\n
Det er en m\u00e5te \u00e5 tale til eldre med hukommelsestap p\u00e5 for \u00e5 st\u00f8tte orienteringsevnen deres p\u00e5, d.v.s. det er en samtaleteknikk. Det er forskjell p\u00e5 \u00e5 si: \u0093 Idag f\u00e5r du bes\u00f8k,\u0094 og \u00e5 si: \u0093N\u00e5 er det kveld, og din yngste datter Merete kommer p\u00e5 bes\u00f8k.\u0094<\/p>\n
Intensjonen med en slik m\u00e5te \u00e5 snakke p\u00e5 er \u00e5 m\u00f8te den forvirrede eldres behov for \u00e5 bli minnet om hva ting og handlinger heter osv. Det er uhyre f\u00e5 hukommelsesskadde som klarer \u00e5be om hjelp til dette. Faren eksisterer for at de enten avviser kontakt, eller blir resignerende og mutte. RO som kommunikasjonsteknikk reduserer sannsynligheten for at disse to meget destruktive forsvarsmekanismer tas i bruk (Heap, 1994:108).<\/p>\n
Det er viktig \u00e5 understreke at samtaleformen kun m\u00e5 brukes overfor eldre som alleredehar vist tegn p\u00e5 problemer med orientering og hukommelse. Som samtaleform til velfungerende eldre er den uegnet og un\u00f8dvendig og kan virke anstrengt og infantiliserende. N\u00e5r man bruker RO, er det en forutsetning at det dreier seg om en respektfull og kontakts\u00f8kende arbeidsform. Det er alltid en fare for at slike enkle teknikker kommer til uttrykk som noe automatisk og p\u00e5klistret. Hensikten med RO er \u00e5 berike og utvideomsorgsarbeiderens kontaktforhold med den eldre klienten, ikke gj\u00f8re dette tilnedlatende rutine.<\/p>\n
INFANTILISERING
\nDet er ganske alminnelig at vi overreagerer p\u00e5 de tidligste tegnene p\u00e5 forvirring og hukommelsessvikt. Eldre mennesker betraktes ofte som ubehjelpelige og umyndige n\u00e5r det i ganske kort tid har vist tegn p\u00e5 forvirring og hukommelsessvikt, selv av lettere grad. -Det skal noen ganger lite til f\u00f8r familien eller fagpersonell avskriver den eldre som ikke-fungerende, sier Heap (1994:89).<\/p>\n
Dette kan skje selv om den eldre er rasjonell mesteparten av tiden. Dermed avsluttes fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 kommunisere, eller det anvendes et kommunikasjons-forhold som egner seg til barn. Hva kan gj\u00f8res? Se side 91 i Heap.<\/p>\n
Kilde: Ken Heap: SAMTALEN i eldreomsorgen Kommunikasjon. Minner. Kriser. Sorg Kommuneforlaget 1994<\/p>\n
REMINISENS = minneaktivitet
\nDet hersker\/har hersket en noks\u00e5 diffus, men skjebnesvanger oppfatning hos folk flest om at eldre menneskers minneaktivitet, deres sporadiske eller stadige opptatthet av fortiden, er tegn p\u00e5 forvirring eller reduksjon. Det betraktes p\u00e5 en eller annen m\u00e5te som et truende signal om mentalt forfall (Heap, 1994:123).<\/p>\n
I de senere \u00e5r har fagfolk med interesse for eldreomsorg begynt \u00e5 forholde seg til reminisens p\u00e5 en annen m\u00e5te. De har begynt \u00e5 forst\u00e5 mere av dens betydning. De har ogs\u00e5 begynt \u00e5 utvikle m\u00e5ter \u00e5 gi tilbakemelding p\u00e5 som ikke bare viser respekt, men som kan bidra til den eldres sosiale og psykiske helse.<\/p>\n
BETYDNINGEN AV REMINISENS:
\nDet er av stor betydning at eldre mennesker kan holde fast ved sin egen fortid og er i stand til b\u00e5de \u00e5 erindre det trivielle og det store som har skjedd i fortiden. Det er dette som har utformet og preget den enkeltes spesielle integritet. Det er p\u00e5 denne bakgrunn vi m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 betrakte reminisens som en funksjon som i h\u00f8y grad er integritets-bevarende.<\/p>\n
Gjenkallelse og formidling av tilbakelagte opplevelser er ikke planl\u00f8st snakk for \u00e5 sl\u00e5 tiden ihjel. Reminisens er en tjenlig og n\u00f8dvendig aktivitet (Heap, 1994:130).<\/p>\n
Reminisens representerer et forsvar mot angrep p\u00e5 egen identitet p\u00e5 et tidspunkt i livet hvor opplevelser av egen identitet, egenverd og selvstyring er alvorlig truet. Heap sier at vestlige industrilands samfunnstradisjoner overfor gamle mennesker lammer deres selvrealisering,deres selvstyring, deres uavhengighet og deres videre utvikling (Heap, 1994:130).<\/p>\n
V\u00e5re tradisjoner tildeler gamle mennesker roller av en slik passivitet og infantilitet at b\u00e5de funksjonsevne og psykisk helse hos mange risikerer \u00e5 bli underminert i alvorlig grad (ibid).<\/p>\n
Reminisens \u00f8ker i situasjoner som oppleves som truende, ikke minst i overganger av ulik karakter. Forskning har vist at det er sammenheng mellom reminisens og frav\u00e6r av depresjon(Heap, 1994:137).<\/p>\n
NB!
\nN\u00e5r det gjelder demente m\u00e5 man ofte v\u00e6re varsom ved \u00e5 ta initiativ til bruk av minneaktivitet. Det kan vekke vonde minner om tap og nederlag. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt energikrevende for pasienten. Bruk av minneaktivitet er b\u00e5de avhengig av situasjon,av hvilke symptomer og problemer den eldre har, og hvor fremskreden sykdommen er.<\/p>\n
Ovanst\u00e5ande tekst er ein del av eit st\u00f8rre notat brukt ved undervisning p\u00e5 H\u00f8gskolen i Oslo. Lenke til teksten: http:\/\/www.su.hio.no\/adm\/undervisning\/h03\/Stabell_280803.pdf.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
REALITETSORIENTERING (RO) ER EN KOMMUNIKASJONSFORM SOM I ST\u00d8RST MULIG GRAD ER ORIENTERENDE OG INFORMASJONSGIVENDE. Den anvendes overfor eldre som har mistet – eller er i ferd ved \u00e5 miste sin orientering om tid og sted, hvem som heter hva, hva gjenstandene skal brukes til osv – det skremmende og ofte tiltagende tapet av kontakt medtilv\u00e6relsen … Les meir om Realitetsorientering (RO)<\/span>