Karl Lea var vikarprest i Valle vinteren 1892, mellom Gjesdahl og Svanholm. Han var 30 \u00e5r gamal den vinteren, f\u00f8dd 13. mai 1962. Hadde tidlegare vore kateket i Finnmark, men sa opp og reiste heim til kona til Kristiansand d\u00e5 ho vart sjuk der nord og hadde reist heim tidlegare. Det er hennar forteljing som fylgjer nedanfor, eg kom over eit stykke ho hadde skrive og som er blitt lagt ut p\u00e5 Internett her: Sj\u00e5 http:\/\/www.hausken.com\/nor\/slekt\/IngeborgLea.html<\/p>\n
Presteg\u00e5rden ligger vakkert til med utsikt over hele Valle. Den var gammel den gang, men vi fikk det ganske koselig, og mor bestemte seg for \u00e5 reise tilbake. Vi hadde f\u00e5tt en p\u00e5litelig hjelp og begynte \u00e5 f\u00e5 hjemmef\u00f8lelsen.<\/p>\n
Da kom Karl hjem fra posten en dag. Han var utnevnt til H\u00e6gbostad. Han skrev imidlertid til departementet og fikk utsettelse til v\u00e5ren med flytting.<\/p>\n
Vinteren ble god, kald og stille med meget sol og mange herlige kj\u00f8returer. **Nytt\u00e5rsaften til Bykle i 30 graders kulde.** Skyss in natura som det het. Det vil si at b\u00f8ndene bes\u00f8rget skyssen selv. Til Bykle, 40 km., var den delt p\u00e5 tre, s\u00e5 det var friske hester som stod og ventet p\u00e5 et bestemt sted, hvor vi da oftest var inne og varmet oss.<\/p>\n
Alt var bra og folk var elskverdige, men rensligheten stod langt tilbake. I de \u00e5r var turberkolosen sv\u00e6rt slem. Husker en tur til Hyllestad, annekset sydenom, bitterlig kaldt. Mannen som hentet oss hadde lagt en skinnfell til \u00e5 sitte p\u00e5 og trekke opp over kn\u00e6rne. Jeg m\u00e5 ha sett p\u00e5 fellen for mannen sier plutselig: Du tar inkje v\u00e6re redd for fellen, eg tok han av badstuen i g\u00e5r.<\/p>\n
Vi velsignet b\u00e5de mannen og fellen.<\/p>\n
Den tid var det ikke ovn i Valle kirke. Sp\u00f8r om det var kaldt ? Vi ble glade i folket og dalen og gruet oss for oppbruddet. Men det m\u00e5tte til, og en fin dag i slutten av mars drog vi sydover med egen hest, sluffe, to sm\u00e5 gutter og v\u00e5r trofaste Tarjer som fulgte og ble hos oss i 7 \u00e5r. Karl leste med henne, fikk henne inn p\u00e5 jordmorskolen i Bergen, hvorfra hun reiste til Amerika.<\/p>\n
Det er lettare \u00e5 dra mellom Valle og Bykle i v\u00e5re dagar, ja. Vi kan ha godt av \u00e5 minne kvarandre p\u00e5 det av og til.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Karl Lea var vikarprest i Valle vinteren 1892, mellom Gjesdahl og Svanholm. Han var 30 \u00e5r gamal den vinteren, f\u00f8dd 13. mai 1962. Hadde tidlegare vore kateket i Finnmark, men sa opp og reiste heim til kona til Kristiansand d\u00e5 ho vart sjuk der nord og hadde reist heim tidlegare. Det er hennar forteljing som … Les meir om Kar Lea<\/span>