Denne salma, som er nr. 1 i norsk salmebok, er ei av dei eldste vi har i kyrkja. Sj\u00e5 http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Folkefrelsar_til_oss_kom som og har lenke til artiklar om salma p\u00e5 andre spr\u00e5k.<\/p>\n
Salma er skriven av Ambrosius, du finn informasjon om han og om du les artikkelen p\u00e5 wikipedia. Men om du vil vite meir, kan du g\u00e5 til helgenleksikonet p\u00e5 katolsk.no, der finn du ein fyldig artikkel som plasserar han inn i sin samanheng: http:\/\/www.katolsk.no\/biografi\/ambrosiu.htm<\/p>\n
Under forfylgjing samla han kyrkjelyden i kyrkja og l\u00e6rte dei songar for \u00e5 halde motet oppe. Kan hende var Folkefrelsar til oss kom ein slik song. Carl Petter Opsahl skreiv i 2002 noko om dette:<\/p>\n
Ambrosius Etterhvert kommer hymnene ogs\u00e5 til kirkene i vest, og en av dem som har f\u00e5tt \u00e6ren for det, er Ambrosius, (340-397) som var biskop i Milano. Augustin, som gikk i l\u00e6re hos Ambrosius, forteller i at moren til keiser Valentinianus den 2. var arianer, og hun ba keiseren om \u00e5 anektere de katolske kirkene. Keiserens soldater omringet kirken til Ambrosius, som nektet \u00e5 overgi kirken. Sammen med menigheten holdt han gudstjeneste i to dager og to netter, der de sang salmer og hymner p\u00e5 \u00f8sterlandsk vis for \u00e5 holde seg v\u00e5kne. Til slutt m\u00e5tte soldatene gi seg. Ambrosius skrev en rekke hymner, og to av dem finnes i NoS, “Folkefrelsar til oss kom (NoS 1)” og kveldssalmen “Du sanne lys, treeining s\u00e6l” (nr 800).<\/em><\/p>\n Carl Petters bl\u00e5 sider finn du her: http:\/\/www.carlpetter.com\/hymne\/hymne1.htm<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Denne salma, som er nr. 1 i norsk salmebok, er ei av dei eldste vi har i kyrkja. Sj\u00e5 http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Folkefrelsar_til_oss_kom som og har lenke til artiklar om salma p\u00e5 andre spr\u00e5k. Salma er skriven av Ambrosius, du finn informasjon om han og om du les artikkelen p\u00e5 wikipedia. Men om du vil vite meir, kan … Les meir om Folkefrelsar til oss kom<\/span>
\nHymnediktningen var utbredt blant heretikere, noe som gjorde at man i vestkirkene var skeptiske til sanger som ikke hadde tekster fra Bibelen. Men i \u00d8st s\u00e5 man nettopp hymnediktningen som et middel til \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 heretikere, og skrev nye hymner til kjente melodier. Efraim Syreren (306-373) er en av de viktigste tidlige hymnediktere. I en hymne tar han for seg heretikernes hymner og hevder at de er dissonerende fordi de ikke klinger sammen med Guds enhet.<\/p>\n