I \u00e5r var det Sissel \u00c5kre som hadde tale for dagen i Valle. Ho var i radioen 16. mai og fortalde litt f\u00f8r den store dagen. D\u00e5 avtalte vi at eg skulle f\u00e5 leggje talen ut p\u00e5 bloggen n\u00e5r ho hadde halde den. I g\u00e5r fekk eg den, s\u00e5 no kan du som ikkje var i Valle 17. mai, lese det ho sa og som ho fekk mykje positiv tilbakemelding for:<\/p>\n
V\u00e5r, det vidunderlige, det uforklarlige! Var det s\u00e5 noe rart i at de gamle, de som sto for erindringen, sto for \u00e5 trekke fortiden efter og hvad som hadde hendt i den, fortalte mest bare fra de svundne v\u00e5rer? Vintrene, de lange, m\u00f8rke vintrene, blev glemt. Vinteren, sneen og m\u00f8rket hadde det ikke v\u00e6rt noe merkelig ved; sinnene hadde frigjort seg fra vintrene efter hvert.<\/p>\n
Nei, i de bl\u00e5 v\u00e5rdager, i de bleke netter, levde sagaen. I bekken som l\u00f8snet i liene, i elvene som br\u00f8t op, i det bare snaufjellet, i isen som drev i store skinnende flak p\u00e5 tjern og sj\u00f8, i ungt l\u00f8v, i den hvite heggeblomst, hadde sagaen sin rot. Og eventyret ogs\u00e5! Ingen hadde sett skogsnerten en vinternatt, ingen hadde h\u00f8rt de underjordiskes fine messingbjeller ringe nord i haugene i sn\u00f8drev og m\u00f8rke,<\/p>\n
ingen hadde sett statligere ryttere p\u00e5 sorte
\nhester med gullbigsel og s\u00f8lvsko helgemess\u0085\u0085\u0085..<\/p>\n
TIL LYKKE MED DAGEN, KJ\u00c6RE SAMBYGDINGER!<\/p>\n
Og takk, til 17. mai-nemnda som lar meg f\u00e5 st\u00e5 her i dag. Jeg ble i sin tid kastet ut av politikken (jeg rakk faktisk ikke engang \u00e5 bli kastet inn i den), men jeg opplever at det er mer celebert \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 DENNE talerstolen enn p\u00e5 den i kommunestyresalen, s\u00e5 igjen: Takk for at ogs\u00e5 JEG ble spurt om \u00e5 p\u00e5ta meg dette \u00e6refulle oppdrag. Det var ikke nei i min munn!<\/p>\n
**Eidsvoll**
\nDet var sikkert ikke NEI i Olav Knutson Tvetens munn heller, da han ble bedt om \u00e5 reise til Eidsvoll, i 1814. Han var jo med p\u00e5 \u00e5 grunnlegge den nye staten Norge, og \u00e5 vedta en av de mest demokratiske grunnlover som til da hadde sett dagens lys.<\/p>\n
De f\u00f8rste 20 \u00e5r av den unge stats liv er en av de mest kritiske faser i i nyere norsk historie. Dels var staten fra starten av p\u00e5 randen av \u00f8konomisk fallitt.<\/p>\n
Dels var Eidsvollsgrunnloven var fra f\u00f8rste \u00f8yeblikk en torn i \u00f8yet p\u00e5 unionskongen Carl Johan, han ville knytte Sverige og Norge tett sammen og styrke sin makt over norsk politikk<\/p>\n
Dette er noe av bakgrunnen for en nesten hysterisk patriotisme som er karakteristisk for 1814-generasjonen. Sosiale problemer og politiske motsetninger preget tiden, men Johan Sebastian Welhaven kaller den en demringstid, med l\u00f8fter for fremtiden:<\/p>\n
\u0093Hvo mindes ei, det var en skyfull Vaar,
\nDa Sl\u00e6gten vagtes af sin dybe Blunden,
\nOg Friheds Demant blev saa godt som funden,
\nOg Tvangen knustes som et Potteskaar?\u0094<\/p>\n
**Nasjonalromantikk?**
\nN\u00e5r vi snakker om \u0093nasjonalromantikken\u0094, tenker vi oftest spesielt p\u00e5 den kunstneriske siden ved det nasjonale gjennombrudd. Dette er villedende, fordi det undersl\u00e5r det faktum at det er interessen for virkeligheten som er en sentral drivkraft hos denne generasjonen. Sosiologen Eilert Sund og Asbj\u00f8rnsen og Moe tilh\u00f8rte \u0093det nasjonale gjennombruddet\u0094s menn. De var med p\u00e5 \u00e5 kartlegge \u0093den norske virkelighet\u0093. Man kan heller snakke om \u0093nasjonalrealisme\u0094 enn \u0093nasjonalromantikk\u0094.<\/p>\n
S\u00e5 \u0093Det nasjonale gjennombrudd\u0094 – det er b\u00e5de \u0093S\u00e6terjentens s\u00f8ndag\u0094 og v\u00e5r f\u00f8rste jernbanestump mellom Christiania og Eidsvoll. OG norsk malerkunsts historie, teater og musikklivet. Institusjoner som \u0093Foreningen til norske fortidsminners bevarelse\u0094 fra 1844 og \u0093Den norske turistforening\u0094 fra 1868 er breddevirkninger av det nasjonale gjennombrudd.<\/p>\n
Ivar Aasens tanke om at det gikk an \u00e5 bygge et nasjonalspr\u00e5k p\u00e5 \u0093almuedialekter\u0094 fra bygdene har f\u00e5tt langtrekkende virkninger i norsk samfunnsliv. Han har hatt enorm betydning for \u0093den norske selvforst\u00e5elsen\u0094.<\/p>\n
**Folkeopplysning**
\nFolkeopplysningstanken var noe n\u00e6rmest hellig p\u00e5 denne tiden, Henrik Wergeland uttrykte det slik: \u0093Du skal eie en forn\u00f8yelse som ingen kan ta fra deg – den fryd og oppl\u00f8ftelse din sjel f\u00f8ler n\u00e5r den har ervervet seg INNSIKTER, n\u00e5r din hukommelse er beriket med l\u00e6rerike beretninger om verden og menneskenes liv -\u0093.<\/p>\n
Akk, den tanken m\u00e5 holdes like hellig i dag!!<\/p>\n
En av v\u00e5re nasjonale myter g\u00e5r ut p\u00e5 at det var Wergeland som \u0093innstifta da\u0092n\u0094. Men DET var det trondhjemsgrossereren Matthias Conrad Peterson som gjorde! I 1826 fikk dagen sin form, med \u0093salutt, musikk, gudstjeneste og 17.mai-tog\u0094.<\/p>\n
I 1841 skrev Henrik Wergeland \u0093Smaaguttenes Nasjonalsang\u0094 \u0093Vi ere en Nasjon vi med\u0094.<\/p>\n
Og det var Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson som lanserte \u0093BARNETOGET\u0094, riktignok til \u00e5 begynne med bare med gutter!!<\/p>\n
I 1859 hadde han skrevet to Fedrelandssanger: \u0093det ligger et land mot den evige sne\u0094 og \u0093Ja, vi elsker–\u0094. Disse ble omarbeidet og fullf\u00f8rt i 1863, og han fullender Ja vi elsker med slutt strofen i og med a den griper tilbake til begynnelsen og gj\u00f8r alt det mellomliggende i v\u00e5r historie, til en arv som forplikter.<\/p>\n
Bj\u00f8rnstjernes fetter Rikard Norder\u00e5k satte melodi til \u0094Ja, vi elsker\u0094 i 1863, og hans far har fortalt at da han var ferdig med melodien, l\u00f8p han rundt i stuene og ropte: \u0094Nu har jeg skrevet noe som skal klinge fra Nordkapp til Lindesnes!\u0094<\/p>\n
17. mai har heldigvis beholdt sin posisjon frem til i dag. Den begynte som en kampdag, og igjen og igjen er dagens innhold blitt fornyet.
\n17. mais historie avspeiler Norges politiske historie.
\nSkal s\u00e5 dette bli en politisk tale?
\nMon det, JEG ER jo ingen politiker!<\/p>\n
**Min barndoms 17. mai**
\nS\u00e5 f\u00e5r jeg vel snakke om v\u00e6ret, da, og MIN barndoms 17. mai:
\nI skoleg\u00e5rden hadde vi en hegg, og vi var alltid like spent p\u00e5 om den ville blomstre til festdagen, sol og blomstrende hegg ga et eget \u0085\u0085. Over dagen, vi opplevde det nok sjelden, men jeg husker bare de gangene det faktisk skjedde\u0085\u0085..<\/p>\n
Jeg var Norges f\u00f8rste drilljente, gikk foran Sagene Skoles Musikkorps i to \u00e5r. Det tredje \u00e5ret, i 7. Klasse, nektet jeg, for uniformen min hadde knekort skj\u00f8rt, og moten sa skj\u00f8rt til leggen, og jeg hadde f\u00e5tt en lekker r\u00f8d kjole, som egentlig skulle brukes om kvelden. Men jeg insisterte p\u00e5 \u00e5 slutte, og fikk \u00e6resmedalje, bl\u00e5tt emaljearmb\u00e5nd og avskjedstale p\u00e5 selveste 17. mai. Jeg ble hyllet av en forsamling p\u00e5 flere hundre mennesker, og grein s\u00e5 sn\u00f8rr og t\u00e5rer rant. Men jeg kunne vakle p\u00e5 h\u00f8ye h\u00e6ler, med r\u00f8d \u0093lang\u0094 kjole forbi slottet! Kampda? Javisst! \u0093Hurra for 17. mai\u0094!<\/p>\n
**I Valle og Hylestad**
\n!7. mai ble visst ikke tiljublet av nemnda i Hylestad, i \u00e5r? Det er derimot hvisket litt i krokene – om \u00e5 sl\u00e5 sammen – i hvertfall p\u00e5 en dag som denne – Valle og Hylestad. Man hvisker om \u00e5 feire dagen sammen, som gode venner og naboer! Tenk for et tog! Tenk for en jubel, og tenk \u00e5 beh\u00f8ve bare \u00e8n tale for dagen!!<\/p>\n
Tanken er ikke ny, den ble hvisket allerede i 1939.. Det har ikke utviklet seg til noe hylekor, i l\u00f8pet av denne tiden, men skal vi snakke h\u00f8yt om det, snart?<\/p>\n
Dere lurer kanskje p\u00e5 hvorfor jeg ikke har bunaden p\u00e5, ved et s\u00e5 \u00e6refullt oppdag: Vi har bare \u00e8n stakk i familien, og i talende stund g\u00e5r v\u00e5r yngste datter, arm i arm med flere stolte, stakkekledde jentergjennom Oslos gater. De er p\u00e5 den m\u00e5ten sterke eksponenter for v\u00e5r kulturelle egenart, og jeg kan forsikre om at de blir lagt merke til, fotografert og kommentert. Det er jenter fra Brokke og Homme, Berg og Prestelii og Rysstadmo, gode venninner, med felles barndom fells minner og varige vennskap som en gang for alle har strek over motsetninger mellom bygddesamfunnene. \u0093Enig og tro til Dovre faller\u0094 l\u00f8d det i 1814.<\/p>\n
Kanskje felles 17. mai-feiringer kunne fjerne de mentale grensene som finnes mellom Valle og hylestad. Forslag om \u00e5 sl\u00e5 samen barnetogene ble fremmet f\u00f8rste gang i 1939, s\u00e5 noen NY tanke er jo ikke dette.
\nS\u00e5: \u0093Hurra for 17. mai\u0094!<\/p>\n
**Krig og flukt**
\nI dag st\u00e5r flaggstanger nakne blant mange brennende tr\u00e6r. Og nettopp i slike timer vet man hva frihet er.<\/p>\n
V\u00e5rt land opplevde krigen 1940-45.
\nHver dag ser vi kriger i andre land.<\/p>\n
De fleste av oss har bilder p\u00e5 netthinnen av Oslos befolkning i rasende tempo p\u00e5 flukt ut av byen under krigens f\u00f8rste dager.<\/p>\n
Vi ser alle hver dag bilder, fra andre land, av mennesker i vill flukt fra krigsherjinger. Noen av dem kommer hit. Ikke til leire, men til nabolag.
\nV\u00c5RT!! Hva gj\u00f8r vi med det?<\/p>\n
\u0093Vi er s\u00e5 f\u00e5 her i landet, hver fallen er bror og venn\u0094. Ja, f\u00f8r vi faller er vi br\u00f8dre, s\u00f8stre og venner. Naboer. Hvor GODE er vi?<\/p>\n
Vi lever multikulturelt, ogs\u00e5 her, n\u00e5. Vi har f\u00e5tt nye matvaner og nye omgangsformer: Sansen for oregano og hvitl\u00f8k, eller den gode klemmen n\u00e5r vi m\u00f8ts elle skilles ligger ikke i arven fra fortida. Men vi nyter. I fulle drag!!
\nSkal vi ikke ogs\u00e5 nyte menneskene\u0085?<\/p>\n
**Fremtiden**
\nI en \u0093TALE FOR DAGEN\u0094 velger jeg ogs\u00e5 \u00e5 tale om fremtiden:<\/p>\n
If\u00f8lge forskere er vi her i Vesten nettopp tr\u00e5dt inn i samfunnet som har \u0093the creative man\u0094 som forbilde p\u00e5 vellykkethet.<\/p>\n
-Det gir ikke lenger status \u00e5 ha fulle avtaleb\u00f8ker. Det vise bare at du ikke er i stand tl \u00e5 skille viktig fra uviktig. Nettopp derfor er det i \u0093det kreative samfunn\u0094 blitt popl\u00e6rt \u00e5 ha flere barn. Noe som viser at du har b\u00e5de tid og overskudd. Slik snakker man n\u00e5, og dette kan jo love godt for folketallsutviklingen i Valle\u0085\u0085..<\/p>\n
Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re jern eller en ud\u00f8delig mester, det holder at du er mer enn den jobben du f\u00e5r betalt for. Det gir langt mer status \u00e5 lese opp noe eget d\u00e5rlig, enn noe bra abv Bron. Fordi du viser at du t\u00f8r, at du er en person med mot, som har ressurser til \u00e5 bry deg om \u00e5ndelig velstand framfor det materielle.<\/p>\n
**Klima**
\nS\u00e5 tilslutt vil jeg snakke om KLIMA!
\nOg n\u00e5 kan talen, i god tradisjon fra 1814, kunne bli politisk.
\nVi lever i en av Norges rikeste kommener, og landet skal v\u00e6re verdens beste \u00e5 bo i. Her er det mange som ikke vil bo\u0085\u0085\u0085\u0085..<\/p>\n
Og s\u00e5 snakker politikers om tilrettelegging for
\nTurisme
\nHyttebygging
\nUtbedring av veier, for turisters og tungtransportens skyld<\/p>\n
Hvem snakker om meg?
\nSom bor her.
\nHvordan tilrettelegges det for min trivsel?
\nHvordan tilrettelegges det for ungdommens trivsel?
\nHvordan tilrettelegges det for tilflytting og \u0093stayer-vilje\u0094<\/p>\n
\u00c5 si adj\u00f8 er \u00e5 d\u00f8 litt, sier de franske. Vi d\u00f8r litt, vi som bor i Setesdal \u00f2g, hver gang hus forlates.<\/p>\n
\u00c5, ja, det er opp til oss selv, trivsel er en viljesak, og ingen politisk sak?? Nu vel, POLITIKK er ogs\u00e5 \u0093\u00c5 VILLE\u0094. Hva de politiske milj\u00f8ene M\u00c5 VILLE, skal vi nok f\u00e5 fortalt dem INNEN september!<\/p>\n
Det er min p\u00e5stand at det ikke er V\u00c5RE POLITIKERE som tydeligst viser seg fram for tiden.<\/p>\n
Men la meg tale om V\u00c5RE UNGE, som guppe og med navn: De unge som synger i kor, spiller fotball, s\u00e5peopera og teater, horn, gitar eller munnharpe. La meg tale om gutte- og jentebandene som deltar i kulturm\u00f8nstring, og om Knut Jore som g\u00e5r videre til finalen i Trondheim. La meg tale om Knut Inge som vant innovasjonspris, og om tidligere elever ved Valle videreg\u00e5ende som har planer om \u00e5 etableres seg med egen bedrift her. La meg tale om de unge som engasjerer seg i samfunns-og utbyggingssaker. Gatherings og sn\u00f8skooter -mesterskap.<\/p>\n
Vi ser ungdommen p\u00e5 alle arenaer, de tilh\u00f8rer flere milj\u00f8er p\u00e5 en gang, og de vil opp, fram og ut og s\u00e5 \u0085\u0085\u0085.? HJEM IGJEN, F\u00c5R VI H\u00c5PE.<\/p>\n
DET er faktisk opp til alle oss som ER her. I alle hverdagene. Vi m\u00e5 slutte \u00e5 EVALUERE hverandre n\u00e5. Vi m\u00e5, sammen, skape og bevare et KLIMA for trivsel, p\u00e5gangsmot, kulturell utfoldelse, glede og samh\u00f8righet i denne kommunen.
\nIngenting er opp til \u0093DE ANDRE\u0094. Alt er opp til oss! \u0093HURRA\u0094<\/p>\n
**Avslutning**
\nJeg entret talerstolen til toner av Christian Sinding og \u00e5pnet med Johan Falkberget. Jeg har omskrevet noen linjer av Nordal Grieg og avslutter med Leonard Cohen:
\nDet var aldri
\nmeininga \u00e5 bli
\nein kjend person
\nHer p\u00e5 staden.<\/p>\n
Men i framtida
\nkanskje nokon vil finne
\ndet som kan brukas
\ntil \u00e5 endre eit sinn<\/p>\n
( )<\/p>\n
slik at
\npolitikken kan bli
\nmeir balansert
\nmeir kontrollert.<\/p>\n
Slik at
\ningen treng vere redd
\nn\u00e5r dei f\u00f8lgjer denne
\nl\u00f8ysingas veg.<\/p>\n
Hurra for 17. mai!
\nTakk for oppmerksomheten<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I \u00e5r var det Sissel \u00c5kre som hadde tale for dagen i Valle. Ho var i radioen 16. mai og fortalde litt f\u00f8r den store dagen. D\u00e5 avtalte vi at eg skulle f\u00e5 leggje talen ut p\u00e5 bloggen n\u00e5r ho hadde halde den. I g\u00e5r fekk eg den, s\u00e5 no kan du som ikkje var … Les meir om 17. mai 2007 i Valle – Tale for dagen av Sissel \u00c5kre<\/span>