I V\u00e5rt Land torsdag var det ein artikkel der \u00c5lg\u00e5rd bedehus var omtalt. Thomas Espevik var forfattaren, og han skriv:<\/p>\n
\n\u00abDu skal ikke kj\u00f8re mange mil p\u00e5 en norsk landevei f\u00f8r de dukker opp som gjenglemte pappesker i gr\u00f8ftekantene bortover \u2013 stygge, sm\u00e5 forsamlingslokaler bygget for \u00e5 huse g\u00e5rsdagens vekkelser. Men hvis du en gang har levd p\u00e5 innsiden av et s\u00e5nt hus, ser du ikke takpapp og flassende husmorvinduer; du ser tilh\u00f8righet og hjemlig varme\u00bb.\u00a0<\/i>(Oppstandelse<\/i>, Eivind Buene, 2016)<\/p>\n
Jeg har levd p\u00e5 innsiden av et s\u00e5nt hus. Det var riktig nok verken sm\u00e5tt, stygt eller gjenglemt. I 1985 var det helt nytt, med en gulvflate p\u00e5 13.000 kvadratmeter. Bedehuset Bethel hadde blitt til \u00c5lg\u00e5rd bedehus.<\/p>\n
I tre \u00e5r hadde frivillige arbeidsgrupper p\u00e5 7\u20138 personer lagt bak seg over 30.000 dugnadstimer. Hver gruppe hadde \u00e9n dag hver, og det ble arbeidet fra mandag til fredag 17.00-21.00, og fram til 16.00 p\u00e5 l\u00f8rdager.<\/p>\n<\/blockquote>\n
Ein av dei som la ned mange dugnadstimar for \u00e5 bygge det nye bedehuset som stod ferdig i 1985, var far min, Henrik Haugland. Han gjekk av med pensjon i midt p\u00e5 1980-talet, men det var bare fr\u00e5 jobben p\u00e5 Figgjo Fajanse, der han var planleggar. Dugnadsarbeid heldt han p\u00e5 med s\u00e5 lenge han hadde krefter, ikkje bare som s\u00f8ndagsskolel\u00e6rar p\u00e5 bedehuset, men ogs\u00e5 i dugnaden for \u00e5 bygge det nye bedehuset. D\u00e5 han d\u00f8ydde i 2005, hadde han sett flokkar av s\u00f8ndagsskoleungar g\u00e5 inn og ut d\u00f8rene p\u00e5 det nye bedehuset i 20 \u00e5r.<\/p>\n
S\u00f8ndagsskolen var viktig for far, her kunne barna l\u00e6re bibelvers og h\u00f8yre bibelfortellingar. Han nytta flanellograf for \u00e5 gjere fortellingane levande, kveldane f\u00f8r han skulle p\u00e5 s\u00f8ndagsskolen nytta han til \u00e5 legge klar flanellografbileta og grunne p\u00e5 teksten han skulle presentere.<\/p>\n
Bedehusa var kulturhus av beste slag, for kulturen m\u00e5 formidle b\u00e5de kunnskap og tru til nye generasjonar.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I V\u00e5rt Land torsdag var det ein artikkel der \u00c5lg\u00e5rd bedehus var omtalt. Thomas Espevik var forfattaren, og han skriv: \u00abDu skal ikke kj\u00f8re mange mil p\u00e5 en norsk landevei f\u00f8r de dukker opp som gjenglemte pappesker i gr\u00f8ftekantene bortover \u2013 stygge, sm\u00e5 forsamlingslokaler bygget for \u00e5 huse g\u00e5rsdagens vekkelser. Men hvis du en gang … Les meir om \u00c5lg\u00e5rd bedehus<\/span>