Reiduns s\u00f8ster Bj\u00f8rg mistet sin mann, Jan Eriksen, like f\u00f8r jul, 21. desember. I dag var det tid for begravelse. Den skulle v\u00e6re i det stille, og like etter klokka ti var vi i kapellet i Mandal, der organist Tormod Lindland spilte meditasjonsmusikk mens vi ventet p\u00e5 at seremonien skulle starte. Jan var kasserer i Humane-etisk forbund i Mandal og det var Stein Rafoss som stod for opplegget.<\/p>\n
\u00c5pningsmusikken var Hymne til friheten<\/em> av Oscar Peterson. N\u00e5 fikk Tormod Lindland pause, musikken ble spilt over musikkanlegg i kapellet. F\u00f8r minnetalen fikk vi ytterligere et musikkinnslag, Shooting Star<\/em> av Bob Dylan.<\/p>\n I minnetalen fikk vi mange biografiske opplysninger om Jan. Han var fra Vigeland, gikk p\u00e5 gymnas i Mandal hvor han traff Bj\u00f8rg. Etter utdannelse innen elektronikk i Grimstad jobbet han i Oslo innen\u00a0 avisbransjens omlegging av produksjon fra bly til data, noe som medf\u00f8rte reiser over hele landet. I Oslo ble de to barna f\u00f8dt, men s\u00e5 flyttet familien til Mandal og Jan jobbet etter hvert mest gjennom eget firma. med oppdrag innen databransjen. Da han ble syk p\u00e5 ettersommeren i \u00e5r, sto han midt oppe i prosjekt for \u00e5 legge til rette for \u00e5rets valg med elektronisk telling av stemmesedler.<\/p>\n I Mandal engasjerte Jan Eriksen seg i en rekke frivillige aktiviteter og f\u00f8rte blant annet regnskap for mange organisasjoner. Han var aktiv sanger i mannskoret og en flittig konsertgjenger, musikk betydde mye for ham. Han var en handyman og da de kj\u00f8pte hytte p\u00e5 Skjern\u00f8y, brukte han mye tid p\u00e5 den. I feriene dro familien p\u00e5 sydenturer n\u00e5r muligheten b\u00f8d seg.<\/p>\n Etter nok et musikkinnslag hadde barnebarnet Marit Eskeland Eriksen en siste hilsen f\u00f8r \u00a0kisten ble b\u00e5ret ut til tonene av Air<\/em> av J. S. Bach, sang vi En himmel full av stjerner,<\/em> og ved grava var det Din tanke er fri<\/em> som ble sunget.<\/p>\n Alt som kunne skrus var en utfordring for Jan fra han var helt ung. Han skrudde ting fra hverandre og satte dem sammen igjen, noe som gjorde at han ble kalt Skruen, fortalte Nanna Finnes p\u00e5 minnesamv\u00e6ret p\u00e5 Hr. Redakt\u00f8r etter begravelsen. En gang skulle han v\u00e6re speaker p\u00e5 et arrangement i Idrettsparken, og da et av de sm\u00e5 barna der h\u00f8rte at Jan skulle v\u00e6re speakeren, mente hun det var feil, han var ikke Spikeren, han var jo Skruen.<\/p>\n En begravelse er en mulighet til \u00e5 m\u00f8te familie og venner man kanskje ellers ikke ser s\u00e5 ofte, og slik var det ogs\u00e5 denne gang. Fra Kongsberg kom Reiduns og Bj\u00f8rgs onkel B\u00f8rre Lohne med to s\u00f8nner. Flere andre s\u00f8skenbarn kom fra Oslo-omr\u00e5det. Margunn, Stein og Helge hadde ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 v\u00e6re med oss p\u00e5 en slik dag, noe vi var glade for.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Reiduns s\u00f8ster Bj\u00f8rg mistet sin mann, Jan Eriksen, like f\u00f8r jul, 21. desember. I dag var det tid for begravelse. Den skulle v\u00e6re i det stille, og like etter klokka ti var vi i kapellet i Mandal, der organist Tormod Lindland spilte meditasjonsmusikk mens vi ventet p\u00e5 at seremonien skulle starte. Jan var kasserer i … Les meir om Livet og d\u00f8den<\/span>