I kveld kom det en melding fra mitt eldste barnebarn, H\u00e5kon. Han g\u00e5r i 10. klasse og de har f\u00e5tt i oppgave \u00e5 intervjue noen som levde p\u00e5 1960-tallet. Da ble det meg som skulle f\u00e5 \u00e6ren. Han hadde ikke tid i kveld, men i morgen ville han ringe meg.<\/p>\n
Jeg m\u00e5tte tenke gjennom 1960-tallet for min del. Jeg kom til at det trolig var da det hele begynte. \u00c5rene f\u00f8r var vel helst bare forberedelse, for i 1961 ble jeg konfirmert. Jeg hadde skadet en t\u00e5 den sommeren, s\u00e5 jeg gikk med ulike sko i konfirmasjonen, det var rart.<\/p>\n
Vi gikk p\u00e5 realskole p\u00e5 Hana i Sandnes. Det f\u00f8rste \u00e5ret i kjelleren p\u00e5 et bedehus. Jeg tror nok folk i klassen var minst like kreative som n\u00e5, for en dag var det en som hadde med en stinkbombe som ble sluppet i siste time, og da fikk vi tidlig fri.<\/p>\n
Men det var ogs\u00e5 \u00e5ret jeg spilte bassblokkfl\u00f8yte i skoleorkester. Jeg gjorde det ikke s\u00e6rlig godt i musikkorps, men der gikk det s\u00e5 bra at jeg ble med i juniororkesteret til Sandnes Musikkforening, l\u00e6rte \u00e5 spille bratsj og i l\u00f8pet av 1960-tallet hadde vi store konserer.<\/p>\n
I denne tiden var jeg mye p\u00e5 bedehuset Elim i Sandnes, de hadde et stort ungdomsarbeid, s\u00e5 vi vennene m\u00f8ttes der l\u00f8rdagskveldene. Fredagskveldene var det m\u00f8ter i det kristne skolelaget. Da var det hyggelig \u00e5 g\u00e5 i Langgata etterp\u00e5, noen ganger kj\u00f8pte vi ei p\u00f8lse med alt i p\u00f8lsebua midt i gata og s\u00e5 var det \u00e5 l\u00f8pe til siste bussen til \u00c5lg\u00e5rd 22.45 fredag eller 23.30 l\u00f8rdag. Var man heldig, hadde man kansje ogs\u00e5 f\u00e5tt f\u00f8lge ei jente hjem f\u00f8rst.<\/p>\n
Bussturen var forresten god n\u00e5 man skulle ta en siste runde p\u00e5 leksene om morgenen og om ettermiddagen fungerte den ogs\u00e5 bra for \u00e5 lese lekser, da ble det mindre \u00e5 gj\u00f8re hjemme. I alle fall er det slik jeg husker den n\u00e5, men trolig satt vi ogs\u00e5 en del og sl\u00f8vet. Jeg brukte ofte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 biblioteket p\u00e5 Sandnes og sitte p\u00e5 lesesalen der n\u00e5r jeg skulle ut p\u00e5 noe p\u00e5 Sandnes om kvelden. Der kunne jeg sl\u00e5 opp i Encyclopedia Britannica, mange bind med lange artikler p\u00e5 tynt papir. Kanskje er det derfor jeg n\u00e5 skriver leksikonartikler p\u00e5 Wikipedia og Setesdalswiki. Om jeg skulle v\u00e6re p\u00e5 Sandnes, spiste jeg ofte p\u00e5 Melkebaren, kafeen til meieriet p\u00e5 Sandnes. Jeg husker en gammel mann den gang som spiste der hver dag, tror jeg. Han kj\u00f8pte risengr\u00f8t og fikk et bl\u00f8tkakestykke oppi gr\u00f8ten. Det var spesielt, syntes jeg.<\/p>\n
Jeg tror jeg har litt \u00e5 fortelle n\u00e5r han ringer i morgen kveld. Men n\u00e5 er det leggetid slik at jeg kan v\u00e6re opplagt til intervjuet i morgen.<\/p>\n I kveld kom det en melding fra mitt eldste barnebarn, H\u00e5kon. Han g\u00e5r i 10. klasse og de har f\u00e5tt i oppgave \u00e5 intervjue noen som levde p\u00e5 1960-tallet. Da ble det meg som skulle f\u00e5 \u00e6ren. Han hadde ikke tid i kveld, men i morgen ville han ringe meg. Jeg m\u00e5tte tenke gjennom 1960-tallet … Les meir om Barnebarn vil intervjue meg<\/span> ![\"\"](\"http:\/\/blog.setesdalswiki.no\/wp-content\/uploads\/2018\/04\/Hana-skole.jpg\")
<\/a>