Opp gjennom \u00e5ra har kristelege organisasjonar etablert leirstader og andre eigedomar \u00e5 drive arbeidet sitt ut fr\u00e5. I dagens F\u00e6drelandsvennen stod det om leirstaden Havglimt som NMS har i Lillesand: Etter 60 \u00e5r i misjonsselskapets eie kan skj\u00e6rg\u00e5rdsidyllen bli avhendet. I dagens V\u00e5rt Land stod det og om Den indre Sj\u00f8mannsmisjon, som eig Oslo Sj\u00f8mannskirke. Etter ei \u00e5rrekke der eigedomen p\u00e5 Bygd\u00f8y har vore organisasjonen sitt hovudsette p\u00e5 Austlandet, kan den og bli seld.<\/p>\n
Bakgrunnen for dette er at inntektene i organisasjonane g\u00e5r nedover og at det er dyrt \u00e5 sitje med eigedomar, ein kan heller pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 inn pengar for \u00e5 halde oppe drifta nokre \u00e5r til. For NMS har ein etter kvart f\u00e5tt st\u00f8rre regionar, og der er parolen at ein b\u00f8r pr\u00f8ve \u00e5 klare seg med ein leirstad i kvar region. D\u00e5 vinn leirstaden p\u00e5 \u00c5pta i Farsund kommune over den meir nedslitne leirstaden Havglimt i Lillesand. For DISM blir det viktigare \u00e5 halde misjonsb\u00e5ten Elieser i drift enn det meste av bygningar organisasjonen har p\u00e5 land.<\/p>\n
Det er helst noko vemodig \u00e5 lese slike oppslag. I generasjonar har folk samla inn pengar og jobba i dugnads\u00f8kter for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 g\u00e5 rundt slik at vedlikehald og andre utgifter kan dekkast. Men no g\u00e5r det mot slutten. For ein som har hatt eit engasjement i kristne organisasjonar sitt arbeid, kjennest det som ei avkorting av arbeidet at eigedomar m\u00e5 gjerast om til m\u00e5nadsl\u00f8ner for folk. Tanken melder seg: Det vil nok ikkje halde s\u00e5 lenge, s\u00e5 er det botnskrapa att.<\/p>\n
Sj\u00f8lv var eg redakt\u00f8r for DISM sitt organ Fiskerens Venn fr\u00e5 1972 til 1976. D\u00e5 kom bladet ut om lag kvar veke, det var i avisformat og eg hugsar at eg m\u00e5tte skrive om lag 40 maskinskrivne A4-ark for \u00e5 ha nok stoff til \u00e5 fylle bladet kvar veke. No kjem bladet knapt ein gong i m\u00e5naden, det har bladformat i A5, rett nok med fargar og fint papir, men det er heilt klart ikkje like mykje informasjon \u00e5 sende ut til misjonsfolket no som for 40 \u00e5r sidan.<\/p>\n
Om leirstadene vert selde, om pengane kan fungere som hjelp til \u00e5 snu ein trend eller om dei bare blir naudhjelp f\u00f8r avvikling av arbeidet, det st\u00e5r att \u00e5 sj\u00e5. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Opp gjennom \u00e5ra har kristelege organisasjonar etablert leirstader og andre eigedomar \u00e5 drive arbeidet sitt ut fr\u00e5. I dagens F\u00e6drelandsvennen stod det om leirstaden Havglimt som NMS har i Lillesand: Etter 60 \u00e5r i misjonsselskapets eie kan skj\u00e6rg\u00e5rdsidyllen bli avhendet. I dagens V\u00e5rt Land stod det og om Den indre Sj\u00f8mannsmisjon, som eig Oslo Sj\u00f8mannskirke. … Les meir om Leirstader og andre eigedomar<\/span>