I dag skriver jeg p\u00e5 bokm\u00e5l slik at elevene mine lett kan lese og forst\u00e5 bloggen min, for de liker best \u00e5 lese bokm\u00e5l. L\u00e6reb\u00f8kene i Norsk for utlendinger er p\u00e5 bokm\u00e5l, s\u00e5 det er jo naturlig.<\/p>\n
S\u00f8ndag m\u00f8ttes vi p\u00e5 Evjemoen klokka 18. De hadde tatt buss fra Valle, jeg kom fra Mandal. P\u00e5 Evjemoen kino skulle det v\u00e6re solidaritetsfestival med flere av landsdelens kjente countrymusikere p\u00e5 scenen. Utenfor var det lett regn og et yrende liv av burmesere som passet sm\u00e5 barn da jeg kom dit. Jeg gikk inn i yttergangen, der var det et bord hvor man kunne kj\u00f8pe karensk mat og forskjellige ting laget av karenere. Jeg tenkte at jeg kunne kj\u00f8pe noe seinere, s\u00e5 jeg gikk rett inn i kinosalen.<\/p>\n
Det var ganske mange folk der og jeg s\u00e5 om jeg kunne se noen fra Valle. Men det gjorde jeg ikke, s\u00e5 jeg satte meg litt langt framme i salen. Ordf\u00f8rer i Evje og Hornnes, Bj\u00f8rn A. Ropstad, \u00f8nsket velkommen og holdt en liten tale. S\u00e5 var det klart for musikken. Den f\u00f8rste som sang, var Steven Kvinlaug. Han spilte gitar, men hadde ogs\u00e5 akkompagnement p\u00e5 data, s\u00e5 det ble mye lyd. Etterp\u00e5 kom datteren hans og s\u00e5 sang de tre sanger sammen. Det var flott \u00e5 h\u00f8re p\u00e5.<\/p>\n
Kveldens h\u00f8ydepunkt var ei 13 \u00e5r gammel jente fra Kvinesdal. Emilie var navnet hennes. Hun sang to sanger, og Amazing Grace sang hun uten akkompagnement, det var enest\u00e5ende framf\u00f8rt. Jeg fikk t\u00e5rer i \u00f8ynene og klump i halsen da jeg h\u00f8rte p\u00e5 henne, og det er det ikke ofte jeg f\u00e5r.<\/p>\n
Det var ogs\u00e5 noen fra Burma som sang p\u00e5 karensk. Jeg husker ikke navna p\u00e5 dem, men Tahaythah, som g\u00e5r p\u00e5 Hornnes VGS, spilte gitar i ei gruppe p\u00e5 fire, og det var flott \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 dem. Jeg tror de var litt nerv\u00f8se til \u00e5 begynne med, men etter hvert glemte de det og sang veldig fint.<\/p>\n
Sannhetsvitner er noen som selv har opplevd krig og livet i flyktningeleirer, som ble beskrevet som fengsler. Det var en eldre mann som fortalte, Markus het han, og han hadde mistet et bein og brukte protese. Det var en sterk historie om krig og vold. Ei dame fortalte ogs\u00e5 om hvordan barn blir tatt og solgt til sex-industrien i Bangkok. Det var sterke historier og sikkert ikke lett \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 for de karenerne som var i salen. Ikke for nordmenn heller. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I dag skriver jeg p\u00e5 bokm\u00e5l slik at elevene mine lett kan lese og forst\u00e5 bloggen min, for de liker best \u00e5 lese bokm\u00e5l. L\u00e6reb\u00f8kene i Norsk for utlendinger er p\u00e5 bokm\u00e5l, s\u00e5 det er jo naturlig. S\u00f8ndag m\u00f8ttes vi p\u00e5 Evjemoen klokka 18. De hadde tatt buss fra Valle, jeg kom fra Mandal. P\u00e5 … Les meir om Country Gospel og solidaritet<\/span>