17. mai, Hylestad 2011<\/p>\n
Kj\u00e6re alle sammen<\/p>\n
Gratulerer med Norges Nasjonaldag!<\/p>\n
En fantastisk dag, frihetens dag, barnas dag.<\/p>\n
Dagen markerer Norge som en selvstendig rettstat med demokratiske rettigheter for alle.<\/p>\n
Siden slutten av 1800-tallet feiret barn og voksne dagen bl.a. med barnetog.<\/p>\n
I Norge har vi en flott tradisjon. Vi feirer nasjonaldagen og frihetens dag med stor glede. Vi pynter oss i bunad, har norske flagg og barna har barnas dag med leker, p\u00f8lser, is og brus. Vi regner med at ca. 1 700 korps over hele Norges land spiller i dag. \u00c5 feire med s\u00e5 stor glede er det ikke s\u00e5 mange land som har mulighet til.<\/p>\n
I min oppvekst i Tyskland feiret vi 17.juni i vest som nasjonaldag. Dagen hvor demonstranter i \u00d8st-Tyskland ble meiet ned med russiske tanks. Ingen gledesdag, men en viktig merkedag som manglet frihet. I \u00f8st feiret vi nasjonaldagen med milit\u00e6rparader og det er ogs\u00e5 vanlig i mange land i dag..<\/p>\n
Hvert \u00e5r n\u00e5r vi feirer 17. mai i Norge blir vi oss igjen bevisst p\u00e5 hvor mye frihet betyr. Vi \u00f8nsker at alle land i verden kan feire en slik gledesdag, men dessverre er ikke alle s\u00e5 heldige som vi.<\/p>\n
Akkurat n\u00e5 er vi vitne til kampen om friheten i de arabiske land og vi h\u00e5per at folket i Lybia en dag skal kunne feire demokrati og frihet slik vi kan gj\u00f8re her i dag.<\/p>\n
17. mai i 1814 underskrev og beseglet medlemmene av Riksforsamlingen p\u00e5 Eidsvoll landets grunnlov.<\/p>\n
Dette innledet en kort periode for Norge som uavhengig stat, f\u00f8r landet etter en kortvarig krig med Sverige m\u00e5tte inng\u00e5 v\u00e5penhvile gjennom konvensjonen i Moss.<\/p>\n
Feiringen av 17. mai i Norge har ogs\u00e5 hatt sine problemer. \u00c5 f\u00e5 lov \u00e5 feire 17. mai var gjennom hele 1820-tallet en kampsak. Kong Karl Johan forb\u00f8d feiringen av nasjonaldagen i 1828. V\u00e5ren 1829 hadde vi det kjente Torgslaget hvor studenter samlet seg foran Oslo Domkirke. Henrik Wergeland ropte h\u00f8yt “leve konstitusjonen” som jo betydde leve Grunnloven. En rekke demonstranter ble ridd ned. Folk ble rasende. Feiringen av nasjonaldagen ble tillatt, men det tok likevel 4 \u00e5r f\u00f8r den f\u00f8rste offisielle talen i anledning dagen ble holdt av Henrik Wergeland i 1833. \u00c5 kjempe for frihet krever mot og engasjement.<\/p>\n
Av nyere dato har vi ogs\u00e5 hatt konflikter. Etter heftige diskusjoner ble det tillatt \u00e5 bruke samiske flagg i barnetoget i Oslo i 2007. Ogs\u00e5 i 2008 var det stor uenighet om bruken av utenlandske flagg i barnetoget. Enkelte kommuner har nedlagt forbud mot bruk av ikke norske flagg. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt rasistiske tendenser knyttet opp til innvandreres deltakelse i 17-mai feiringen.<\/p>\n
Det f\u00f8rste offisielle barnetoget hvor kun gutter kunne delta, gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson. Jentene fikk f\u00f8rst v\u00e6re med 19 \u00e5r senere.<\/p>\n
Mange nordmenn i utlandet og mennesker med norske r\u00f8tter feirer i dag Norges grunnlovsdag. Det feires i Stockholm, i New York, i Singapor, i Florida og mange andre steder.<\/p>\n
I dag gleder vi oss over den friheten vi har f\u00e5tt.<\/p>\n
Den f\u00f8rste president i den frie tsjekkiske republikk, Vaclav Havel, definerte frihet slik: “Frihet er n\u00e5r enhver st\u00e5r ansvarlig for hele verden”<\/p>\n
17. mai feirer vi ogs\u00e5 i fredens tegn. Norge har siden 1945 hatt fred. For inntil 20 \u00e5r siden snakket vi om kald krig og faren for utryddelse i en atomkrig. I dag trekker internasjonale forsvarsanalytikere opp helt andre scenarier for hva som kan true v\u00e5r sikkerhet bl.a. terror, \u00f8konomisk sammenbrudd, angrep p\u00e5 datasystemer og
\nklimaforandringer.<\/p>\n
2. verdenskrig f\u00f8rte til at vi fikk menneskerettighetene, slik at dette ikke skal skje igjen. Menneskerettighetene er v\u00e5rt redskap til fredsarbeid. Menneskerettighetene blir innledet med ordene “Menneskenes iboende verdighet”. N\u00e5r vi forst\u00e5r at hvert menneske har en ukrenkelig iboende verdighet, vil vi forholde oss til hverandre p\u00e5 en helt annen m\u00e5te.<\/p>\n
Verden har blitt bedre. Det g\u00e5r fremover, men det kreves foruten engasjement ogs\u00e5 varsomhet s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder naturen og overbefolkning.<\/p>\n
V\u00e5re muligheter er enorme n\u00e5. Aldri f\u00f8r har vi f\u00e5tt s\u00e5 mye kunnskap og muligheter til \u00e5 skaffe oss den – som n\u00e5 – gjennom de digitale media. Alle kan vi bidra til \u00e5 skape en bedre verden hver p\u00e5 v\u00e5r m\u00e5te.<\/p>\n
Helt uventet fikk jeg utfordringen som pensjonist \u00e5 flytte til Setesdal og Landeskogen. Den vennlighet og im\u00f8tekommenhet jeg m\u00f8tte, var en enest\u00e5ende opplevelse. Det at noen vil deg godt betyr mye. Vi streber alle med v\u00e5re utfordringer, men du verden s\u00e5 godt det hjelper n\u00e5r man f\u00f8ler st\u00f8tte og vennlighet.<\/p>\n
Jeg kommer fra et alkoholikerhjem hvor vold og overgrep var vanlig. Jeg fikk ikke skolegang utover 8 \u00e5rs folkeskole. Min far mente at siden jeg var jente var utdannelse bortkastet og jeg m\u00e5tte ut i arbeidsliv da jeg var 14, og fra da av m\u00e5tte jeg ogs\u00e5 br\u00f8df\u00f8 meg selv. Jeg er f\u00f8dt i Heidelberg i Vest-Tyskland, men vokste opp hos bestemor i \u00d8st-Berlin. Jeg opplevde b\u00e5de byggingen av Berlin-muren og fallet av den. Jeg fikk kjennskap til hjernevasking og diktatur i \u00d8st. Jeg l\u00e6rte mye i livets skole og denne spesielle kunnskapen bruker jeg i dag hvor jeg engasjerer meg sterkt for menneskerettighetene og menneskeverd.<\/p>\n
Nelson Mandela sier:
\nDet er ikke sp\u00f8rsm\u00e5l hvor mange ganger du faller, men hvor mange ganger du reiser deg opp igjen.<\/p>\n
I 1992 startet jeg Hvite busser til Auschwitz og Osmund Faremo fra Byglandsfjord var en god venn og st\u00f8ttespiller. Han ble beskytter for organisasjonen. Aktive Fredsreiser startet jeg i 1998. Landeskogen Peace Center startet jeg i fjor og det ble veldig godt mottatt i Grendi og Setesdalen.<\/p>\n
Det \u00e5 bli spurt av valld\u00f8ler og hylstringer om \u00e5 holde denne 17. mai-talen er en stor \u00e6re for meg.<\/p>\n
Det \u00e5 bli betrodd en s\u00e5 stor eiendom som Landeskogen, er en stor utfordring. Mitt motto er: Viljen til \u00e5 ville, skaper evnen til \u00e5 kunne. Landeskogen Peace Center med sine 100 rom, 5000 kvm. gulvflate og stort uteareal skal bli et fredssenter med eksempler p\u00e5 fredsarbeid som har f\u00f8rt frem i verden. Jeg h\u00e5per at stedet kan bli et treffpunkt for ungdom i alle aldre. Men det skal ogs\u00e5 bli et treffpunkt for setesd\u00f8ler og folk i Aust- og Vest-Agder. S\u00f8ndagsutflukter, naturopplevelser og bespisning. De gamle stiene blir restaurert n\u00e5 gjennom dugnad av tyske ungdommer. Vi regner med sommerleirer for ungdom. Gjerne et treffpunkt for ungdom som har v\u00e6rt p\u00e5 klassetur med Aktive Fredsreiser og Hvite busser. Utstillingen skal ha en kunnskapsdel som gir kraft til \u00e5 se muligheter til \u00e5 skape en fredlig verden. Vi \u00f8nsker \u00e5 vise “folkets kraft” Vi bygger opp om grunnverdiene i Aktive Fredsreisers arbeide, FNs verdenserkl\u00e6ring om menneskerettigheter og FNs tusen\u00e5rsm\u00e5l. Vi \u00f8nsker at storpolitikk kunne m\u00f8te folkelig engasjement. Ikke minst skal ungdom m\u00f8tes og forst\u00e5 at de kan v\u00e6re
\nmed \u00e5 skape fred og bygge ned fordommer ved hjelp av egen innsats.<\/p>\n
Vi \u00f8nsker \u00e5 gi ungdom i alle aldre tro p\u00e5 at konflikter kan l\u00f8ses og at fred kan skapes, og at deres egne holdninger og handlinger er avgj\u00f8rende.<\/p>\n
Aktive Fredsreiser deler ut Blanche Majors forsoningspris som i fjor gikk til fotograf Tom Hatlestad. Fotoutstillingen Freedom Track er et resultat av hans reise i en Landrover til Bangladesh. Underveis intervjuet og fotograferte han mennesker som beskrev hvordan de opplevde ordet eller begrepet frihet. Han fikk mange svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let sitt om Frihet. De fleste som svarte la vekt p\u00e5 ord som trygghet, samhold, \u00e5 beholde helsa, \u00e5 se at barna vokser opp og har det bra og selvsagt fred i landet, i landsbyen og mellom familiemedlemmer og naboer. Analfabeten Mithu forklarte frihet slik: “Vi kan fri oss fra det guddommelige, men det er likevel ikke frihet. Frigj\u00f8ring gjennom frav\u00e6r av verdier eller sjener\u00f8sitet skaper bare en illusjon av frihet. Det er kun gjennom f\u00f8lsomhet for hverandres behov at frihet kan oppn\u00e5s, n\u00e5r hvert dvelende spor av gr\u00e5dighet eller begj\u00e6r er forkastet.”<\/p>\n
I dag, Norges st\u00f8rste festdag, blir vi minnet om hvor viktig frihet, demokrati og menneskerettigheter er. Vi blir minnet om at vi m\u00e5 engasjere oss for at land som er undertrykt m\u00e5 f\u00e5 samme muligheter som vi har f\u00e5tt.<\/p>\n
La oss sammen glede oss over v\u00e5r frihet, fred og demokrati og ta v\u00e5rt ansvar.<\/p>\n
Gratulerer med en viktig festdag.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
17. mai, Hylestad 2011 Kj\u00e6re alle sammen Gratulerer med Norges Nasjonaldag! En fantastisk dag, frihetens dag, barnas dag. Dagen markerer Norge som en selvstendig rettstat med demokratiske rettigheter for alle. Siden slutten av 1800-tallet feiret barn og voksne dagen bl.a. med barnetog. I Norge har vi en flott tradisjon. Vi feirer nasjonaldagen og frihetens dag … Les meir om Helga Arntzen sin 17. mai-tale 2011 p\u00e5 Rysstad<\/span>