Bamsen til familien Tveit - Endringshistorikk

Helland på 19. august 2017 kl. 10:44

2017-08-19T10:44:04Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 19. august 2017 kl. 12:44
Line 3:		Line 3:

	==Knut Olav Tveit forteller:==		==Knut Olav Tveit forteller:==
	Scooteren, som er frå 1979, var i bruk av familien helt til den ble gitt til Setesdalsmuseet. Den ble kjøpt rundt 1979 fra Sør Maskin på Rigetjønn i Kristiansand for ca. 40.000 kroner. Kjøper var min far [[Åsulv K. Tveit]], født 1924 og død 1990 og min mor [[Åshild Tveit]], født 1927 og død 1990. Min far vokste opp på [[Tveit]], men etablerte seg senere med familie i Kristiansand.		Scooteren, som er frå 1979, var i bruk av familien helt til den ble gitt til Setesdalsmuseet. Den ble kjøpt rundt 1979 fra Sør Maskin på Rigetjønn i Kristiansand for ca. 40.000 kroner. Kjøper var min far [[Åsulv K. Tveit]], født 1924 og død 1990 og min mor [[Åshild Tveit]], født 1927 og død 1990. Min far vokste opp på [[Tveit (Bygland)\|Tveit]], men etablerte seg senere med familie i Kristiansand.

	Scooteren ble primært brukt til å komme seg opp på fjellet for deretter å ta skiturer. Den ble også brukt		Scooteren ble primært brukt til å komme seg opp på fjellet for deretter å ta skiturer. Den ble også brukt

Helland på 19. august 2017 kl. 10:33

2017-08-19T10:33:54Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 19. august 2017 kl. 12:33
Line 3:		Line 3:

	==Knut Olav Tveit forteller:==		==Knut Olav Tveit forteller:==
	Scooteren, som er frå 1979, var i bruk av familien helt til den ble gitt til Setesdalsmuseet. Den ble kjøpt rundt 1979 fra Sør Maskin på Rigetjønn i Kristiansand for ca. 40.000 kroner. Kjøper var min far [[Åsulv Tveit]], født 1924 og død 1990 og min mor [[Åshild Tveit]], født 1927 og død 1990. Min far vokste opp på [[Tveit]], men etablerte seg senere med familie i Kristiansand.		Scooteren, som er frå 1979, var i bruk av familien helt til den ble gitt til Setesdalsmuseet. Den ble kjøpt rundt 1979 fra Sør Maskin på Rigetjønn i Kristiansand for ca. 40.000 kroner. Kjøper var min far [[Åsulv K. Tveit]], født 1924 og død 1990 og min mor [[Åshild Tveit]], født 1927 og død 1990. Min far vokste opp på [[Tveit]], men etablerte seg senere med familie i Kristiansand.

	Scooteren ble primært brukt til å komme seg opp på fjellet for deretter å ta skiturer. Den ble også brukt		Scooteren ble primært brukt til å komme seg opp på fjellet for deretter å ta skiturer. Den ble også brukt

Reidar T: bilde

2012-07-13T20:12:11Z

bilde

← Eldre versjon		Versjonen frå 13. juli 2012 kl. 22:12
Line 1:		Line 1:
			[[Fil:Bamse 1979 modell.jpg\|thumb\|300px\|Dette er Bamsen til familien Tveit. Fullt modellnamn er: Bombardier Ski-doo Alpine Bamse{{byline\|Reidar Tveito}}]]
	'''Bamsen til familien Tveit''' er en snøscooter som [[Anne Dorthe Tveit]], [[Liv Tveit Walseth]] og [[Knut Olav Tveit]] ga til [[Setesdalsmuseet]] i 2003. Den var stilt ut i utstillinga [[Frå hest til hestekrefter - vinterferdsle i hei og utmark]]. Med i utstillinga var ei rekke bilete frå tida då Bamsen var i bruk av familien Tveit.		'''Bamsen til familien Tveit''' er en snøscooter som [[Anne Dorthe Tveit]], [[Liv Tveit Walseth]] og [[Knut Olav Tveit]] ga til [[Setesdalsmuseet]] i 2003. Den var stilt ut i utstillinga [[Frå hest til hestekrefter - vinterferdsle i hei og utmark]]. Med i utstillinga var ei rekke bilete frå tida då Bamsen var i bruk av familien Tveit.

Harald Haugland: Bamsen til familien Tveit

2012-07-13T12:53:14Z

Bamsen til familien Tveit

Ny side

'''Bamsen til familien Tveit''' er en snøscooter som [[Anne Dorthe Tveit]], [[Liv Tveit Walseth]] og [[Knut Olav Tveit]] ga til [[Setesdalsmuseet]] i 2003. Den var stilt ut i utstillinga [[Frå hest til hestekrefter - vinterferdsle i hei og utmark]]. Med i utstillinga var ei rekke bilete frå tida då Bamsen var i bruk av familien Tveit.

==Knut Olav Tveit forteller:==
Scooteren, som er frå 1979, var i bruk av familien helt til den ble gitt til Setesdalsmuseet. Den ble kjøpt rundt 1979 fra Sør Maskin på Rigetjønn i Kristiansand for ca. 40.000 kroner. Kjøper var min far [[Åsulv Tveit]], født 1924 og død 1990 og min mor [[Åshild Tveit]], født 1927 og død 1990. Min far vokste opp på [[Tveit]], men etablerte seg senere med familie i Kristiansand.

Scooteren ble primært brukt til å komme seg opp på fjellet for deretter å ta skiturer. Den ble også brukt
i forbindelse med frakting av materialer og annet. Den gjorde det mulig å kjøre helt opp til støylen vår på heia, selv om det er fryktelig bratt der. [[Skarstøyl]] ligger på Tveits heimehei på rundt 800 meter over havet. Hele familien med venner og kjente kunne få plass på Bamsen. (HMS ´en var kanskje så som så på den tiden). Det kunne sitte fire på scooteren, og kanskje 6-7 på sleden. Men flere var barn og tok ikke så mye plass, da.

Den har stått vinterlagret hos oss på Tveit. I gamle dager hendte det vi kunne kjøre langs veien bort til Heggland
før vi kjørte opp på fjellet, men etter hvert sto den fast nederst i Hegglandslivegen. Det hendte også at vi kjørte
på jordene og ned til elva før i kom opp igjen på Heggland. Scooteren var velig holdbar og av god kvalitet. Vi tok enkel service selv, og kjørte den av og til opp til Rysstad for mer inngripende operasjoner.

Standard tilbehør som lå fast i scooteren var blant annet følgende sikkerhetsutstyr: tau, håndvinsj, spade, øks, og
truger. I tillegg kom reservereim til variatoren, tennplugger, verktøy og diverse annet.

Det er to synlige skader:
#Bulk nede på siden: Denne kom da min søster Anne Dorthe kjørte utfor i [[Hegglandslivegen]] og traff en stein.
#Mangler en kjøleribbe: Denne forsvant da jeg ikke greide å stoppe en gang og kjørte inn en ski som stakk ut fra scooteren til [[Mikkjel Heggland]]. Det skjedde opp på [[Lonin]] mellom [[Hegglandsheia]] og [[Langeidsheia]].

Bamsen ble et begrep i familien og sto utrolig sentralt i bruken av heia vinterstid. Ble et slags tidsskille: For og etter vi kjøpte Bamsen.

==Leonhard Jansen om snøscooteren Bamse==
[[Leonhard Jansen]], som har sett opp utstillinga «Frå hest til hestekrefter», fortel:

På 1960-talet kom det etter kvar fleire ulike scootermerke. Mange av dei utan særleg lang levetid. Nokre var
også betre tilpassa passasjerkøyring på flat mark enn å dra med seg tunge lass opp bratte kleiver. Her ligg nok
ein vesentleg del av forklaringa på kvifor Bamsen i åra frå 1965 og framover mot 1980 var svært populær. For
den som ønskte seg fart og spenning var den absolutt ikkje noko alternativ. Likevel ser vi på gamle foto at svært
mange ungdomar valde denne scooteren.

Det er kanskje ei dristig påstand, men uansett var Bamsen sterkt medverkande til at heiane på ny vart tekne i
bruk i næringssamanheng utover på 1970-talet. Til vedkøyring og tømmerkøyring, frakt av materialar og utstyr
til vedlikehald av fritidsbustader og gamle støylsbuer. Andre «tunge» merker er Ockelbo og Aktiv Grizzly.

Så stor og uhandterleg ein doning måtte også ha ei andre finurlege løysingar som ikkje var så vanleg på andre og
lettare snøscooterar – eit ryggegir. Men ein måtte likevel passe på så ikkje skien sette ned i snøen når det gjekk
bakover. Bamsane vart produserte fram til tidleg 1990-tal.

Dei fleste Bamsane får no stå i fred og ro på låven, men det er likevel att utruleg mange av desse køyretøya i
bygdene. For mange er minna knytta til Bamsane av eit anna slag enn dei fartsfylte maskinane som kom utover
på 1990-talet. Difor har dei vorte tekne vare på i staden for å køyrast til skraphandlaren.

Med Bamsen som trekkhest vart det etter kvart mogeleg å frakte ganske store og tunge lass innover i heia.
Gjerne slik at ein først måtte ha ein tur og køyre opp løype, spa litt i dei brattaste hellingane og kanskje skvette
med litt vatn på stader der det var særleg vanskeleg. Etter ei natt eller to med frost kunne ein køyre tunge lass
som det elles hadde teke dagevis å få på plass.

Då Bamsen til slutt måtte vike plassen som slitar nr. 1 i snøscootersporet, var det på grunn av modellar som Lynx 5900 som kom i 1982, og Yamaha sin Viking frå 1987. Dei kombinerte Bamsens eigenskapar som trekkhest med større fart, som gjorde dei til favorittar hjå dei som gjerne takka ja til båe delar.

==Kjelde==
Tekstar i utstillinga.

[[Kategori:Setesdalsmuseet]]