Sjå kjelda til Postludium til minne om Ove Kristian Sundberg

[[fil:Ove Kristian Sundberg.jpg|thumb|Ove Kristian Sundberg ved orgelet i Bodø domkirke.{{byline|Erlendg2000/Wikimedia Commons.}}]]
{| style="float:right; border:none; background:none; padding:0.5em 0 1em 1.5em; margin:0 0 0.5em 0;"
|
|-
|__TOC__
|}
'''[[Postludium til minne om Ove Kristian Sundberg]]''' var en del av [[Tysdagssending i Valle Radio 20190326|tirsdagssendingen 26. mars 2019]], og det presenterte [[Siri Johannessen]] slik:

Ove Kristian Sundberg ble født i Øksnes i Nordland 22. juni 1932 og døde 4. februar i år i Oslo, 86 år gammel. Moren var sykepleier og faren fisker, gårdbruker og anleggsarbeider, så det var enkle kår han vokste opp i. Han var aktiv på mange felt, han var kirkemusiker, komponist, idéhistoriker, forfatter og foredragsholder og en formidler av Guds nåde.

Etter avlagt lærerskoleeksamen i Tromsø (1954) studerte han orgel og kirkemusikk ved musikk-konservatoriet i Oslo. Første gang Bachs Matteuspasjon ble fremført i sin helhet i Norge (1960), sang han Peter-rollen. To år senere ble han domorganist i Bodø, og i 1974 avsluttet han det kapittelet med en magistergrad i filosofi ved Universitetet i Tromsø i 1973. Sundberg rakk mye i sitt liv. Han ble professor ved tre universitet: Trondheim (1988), Oslo (1994) og Bergen (1999), skrev mye &ndash; alt fra avisinnlegg til bøker i musikkfilosofi. 

I ''Klassekampen'' beskrev Egil Baumann ham som 
:«[...] et verbalt fyrverkeri[, ... som] skrev enkelt [og] snakket enkelt om langt fra enkle ting. Han hadde denne evnen til å gripe tak i folk, løfte dem, gjøre dem levende i sine egne liv, trekke dem inn i sin kunnskapsverden. Jo da, Platon er død, og Aristoteles også, men når Sundberg snakket om dem, på sitt ofte underfundige vis, sto de fram i levende live i seminarrommet. Plutselig ble antikken til dirrende nåtid.» 

Minneordene og beskrivelsene gjør at jeg gjerne skulle hørt ham forelese og spille. Det understrekes også i minneordet Anne Jorunn Kydland skrev i ''Vårt Land'', og til avslutning vil jeg la henne fortelle om Sundberg:

:«Under sitt virke som domorganist i Bodø ble Sundberg invitert ut i Lofoten for å innvie et orgel. Berørt av konserten ga tilhørere klar melding dagen etter: «Ska’ du spille konsert i dag åsså, ja, da går ‘kje vi på sjyven!» På kaia ropte en av fiskerne: «Du han Schütz, han måtte vel være no’ til kar, han.» Sundberg hadde skrevet en kronikk i Lofotposten om komponisten Heinrich Schütz, og fiskeren hadde lest.

:Hva forteller denne historien? Om en mann som evnet å holde mennesker i ånde og vekke en lengsel etter sammenheng - ja, stemthet, for å bruke hans eget ord.

:Hemmeligheten bak denne evnen var at han selv gikk største motstands vei. Selvstendig, ofte i opprør mot gjengse forestillinger, tilegnet han seg tverrfaglig innsikt i temaer ikke mange her i landet var opptatt av. Samtidig lå det erkjennelse bak.

:Som formidler ble han enestående. Når Sundberg ute i havgapet, i et kirkerom, i en soldatleir, på et sykehjem eller i et auditorium på universitetet åpnet døra til kunstverk og åndshistorie, gikk mange hjem med en følelse av sjelelig velstand.»

Istedenfor å spille flere småstykker av ham har jeg valgt å gi plass til kantaten han skrev til gjenåpningen av Bodin middelalderkirke 13. desember 1964. Den heter ''La livets kilde rinne'', og den er spilt inn i Bergen Domkirke 9.-11. juni 2006. Den fremføres av Bergen Domkantori dirigert av Magnar Mangersnes. Organist er Bjørn Lien. Tekstene er enten hentet fra bibelen eller skrevet av Øystein Hovden, Anders Reitan og Petter Dass.

I CD-heftet har Ingrid Gjertsen skrevet om Sundberg, og jeg vil gjøre hennes ord til mine - med en liten tilføyelse: Dette er «Musikk i gledens tegn» i fastetiden, ved Marimesse om våren som har preget [[Postludium (program)|Postludium]] i kveld. 

== Kantaten ==
''La livets kilde rinne'' ble skrevet til gjenåpningen av Bodin middelalderkirke 13. desember 1964. 
;Del I:
1. Preludium<br />
2. Koral: ''Klokkeklangen'', tekst av Øystein Hovden
;Del II:
Teksten til nr. 3 og 4 er hentet fra 3. Mos. 26,11-12:
3. «Og Herren sa til sitt folk», Johan Nordahl Due, tenor<br />
4. «Og jeg vil sette min bolig»<br />
5. Koral: ''Der stander et hus'', tekst av Anders Reitan
;Del III:
6. «Du fører ved din miskunnhet», tekst fra 2. Mos. 15, 13 og 17, Alf T. Hommedal, bass<br />
7. Koral: ''Du har blant oss din kirke'', tekst av Petter Dass
;Del IV:
Teksten til nr. 8, 9 og 10 er hentet fra Salme 84, 2-4:<br />
8. «Herre, hærskarenes Gud»<br />
9. «Min sjel lenges», Johan Nordahl Due, tenor<br />
10. «Spurven har jo funnet seg et hus», Ranveig H. Lægreid, sopran<br />
11. Koral: ''Der hentet de bot'', tekst av Anders Reitan<br />
Teksten til nr. 12 og 13 er hentet fra Salme 84, 5 og 8:<br />
12. «Salig er de som bor i ditt hus», Ranveig H. Lægreid, sopran, Nina Caspersen, alt, Johan Nordahl Due, tenor, Eilif Grytøyr, bass<br />
13. «De går frem fra kraft til kraft»<br />
14. Halleluja og koral: ''La livets kilde rinne'', tekst av Petter Dass, Ranveig H. Lægreid, sopran, Nina Caspersen, alt, Johan Nordahl Due, tenor, Eilif Grytøyr, bass

== Kilder ==
* Baumann, Egil: «Ove Kr. Sundberg (1932-2019)» i ''Klassekampen'' 4. mars side 7 (Musikkmagasinet).
* Gjertsen, Ingrid: «Musikk i gledens tegn» på side 28-29 i heftet til CDen ''La livets kilde rinne'' med Bergen Domkantori (2006).
* Kydland, Anne Jorunn: «Ove Kristian Sundberg til minne» i ''Vårt Land'' 20. februar side 25.

[[Kategori:Valle Radio våren 2019|Postludium]]
[[Kategori:Postludium|Sundberg, Ove Kristian]]